juli 2014

Mange søkere ønsker seg til UiO – og mange får tilbud

fre, 18/07/2014 - 16:46 — Ole Petter Ottersen

 

Så er opptakstallene klare. Og vi ser at UiO er et populært studiested. Det kreves høye poengsummer for å komme inn. Vi vet at søkerne tiltrekkes av høy faglig kvalitet, og jeg er derfor glad for at det på forrige møte i universitetsstyret ble bestemt at utdanningskvalitet skal være en hovedprioritet i vår årsplan. På samme møte bestemte vi at vi skal legge enda større trykk på oppfølging av studentene, og at lærings- og arbeidsmiljø skal bli hovedsatsing for 2016.

Styrking av utdanningskvaliteten er viktig i seg selv, men har også en rekke positive ringvirkninger. Vi skaper en kvalitetskultur som smitter over på våre andre oppgaver – på forskningen, ikke minst. Høy utdanningskvalitet gjør at vi rekrutterer høyt kvalifiserte studenter. Vi kan kreve mer av studentene, og studentene får muligheter til å strekke seg og teste yttergrensene av sin intellektuelle yteevne. Kort sagt: Styrking av utdanningskvaliteten bringer universitetet inn i en positiv spiral der kvalitet fremmer kvalitet.

Vi vet at samfunnet trenger flere lærere, naturvitere og teknologer. Det er derfor gledelig at vi i år kan sende ut rekordmange tilbud om studieplass i lektorutdanningen og i realfag. Vi har sendt ut 490 tilbud om studieplass i lektorutdanningen. Dette tilsvarer hele 39% av det samlede antall tilbud for lektorutdanning i Norge. Samtidig får 1191 søkere tilbud om studieplass i realfag – noe som utgjør 32% av alle realfagstilbud som er sendt ut nasjonalt. Universitetet i Oslo tar et stort ansvar innen de fagområdene der det er stort behov for fremtidig kompetanse.  

Som vanlig er våre profesjonsstudier svært populære. Men det er verdt å merke seg at også årsenhetene er meget ettertraktet. Til 12 av de til sammen 19 årsenhetene har søkerne over 50 poeng, som til årsenhet i engelsk hvor poenggrensen var 54,7 i ordinær kvote. Det humanistiske fakultet tilbyr flest årsenheter og gjør en imponerende innsats for å tilpasse studieporteføljen søkernes og samfunnets behov.

I år er alle studieplassene fylt i hovedopptaket. Det blir derfor ikke aktuelt å legge ut ledige studieplasser hos Samordna opptak.

Universitetet i Oslo gir over 10 700 søkere tilbud om studieplass i 2014. Vi vet av erfaring at langt fra alle sier ja. Men til de som tar imot tilbudet og kommer til studiestart i august kan vi si: Velkommen til et universitet som prioriterer utdanningskvalitet!  

The Blindern campus never sleeps: Enter the Oslo Summer School in Comparative Social Sciences

tir, 15/07/2014 - 00:02 — Ole Petter Ottersen

It’s summer season and the semester is over. One would be inclined to think that the Blindern campus is deserted. Not so. The International Summer School is in high gear – and was honored by a visit by our Prime Minister last week. And in a few days the Oslo Summer School in Comparative Social Sciences will bring new students and researchers to the campus.  

For more than 20 years the University of Oslo’s Faculty of Social Sciences has offered intensive summer courses for young social scientists. The 2014 courses will start next week.

The Oslo Summer School was born in the early 1990s, when Professor Fredrik Engelstad saw the need for high-level training and networking among young European postgraduate researchers. With six courses offered in 1993, the average is now 10 courses covering several fields of the social sciences. Renowned professors like Charles Tilly, Kees van Kersbergen, Pippa Norris, and the mother of positive psychology, Antonella Delle Fave, have taught courses, and in 2012 Professor Michael Mann gave the 20th anniversary lecture on the topic “The Future of Capitalism”.

There has been a shortage of PhD courses within social sciences. The Summer School seeks to rectify this. The Summer School aims to strengthen postgraduate education in the social sciences and to help researchers connect.   

One of the Oslo Summer School’s main objectives is to offer PhD courses on the highest international level, drawing on top-ranking experts. I see the Summer School as an opportunity for young researchers to learn from and connect with some of the most influential and acknowledged lecturers in the world. The setting is informal, conducive to discussions and exchange of ideas and opinions.   

The Oslo Summer School represents all social science disciplines, and each department in the Faculty of Social Sciences has a representative in the executive committee. The various departments are responsible for suggesting lecturers and courses. This ensures that topics are of current interest and  encourages the various academic environments to link to international renowned lecturers and research environments.

To the students and lecturers taking part in the Oslo Summer School in Comparative Social Sciences 2014: Welcome to a week that I am sure will be most rewarding,  professionally as well as socially.

 

 

Erna Solberg visits the International Summer School

man, 07/07/2014 - 20:08 — Ole Petter Ottersen

In her capacity as co-chair of the Millennium Development Goals Advocacy Group, Prime Minister Erna Solberg visited our campus today to launch The Millennium Development Goals report 2014. Students at the International Summer School were invited to attend. Indeed an appropriate setting for such an event.

The International Summer School was opened on 23 June with about twenty students admitted to the International development studies. These students gathered today to take part in the launch event. Their questions to the Prime Minister were many and to the point, and I was impressed by the engagement and knowledge of our students. I am sure Erna Solberg was equally impressed.

 

There is no doubt that the Millennium Development Goals have had great impact, not least on health. In the course of 22 years, annual number of under 5 deaths fell from 12 to 6.6 million while the global maternal mortality ratio was nearly halved, from 380 to 210 maternal deaths per 100 000 live births. This is what we are told by the report that was released today. Causes of progress are manifold, but setting clear goals has inspired. Erna Solberg rightly pointed out that the upcoming Sustainable Development Goals - which will build on the Millennium Development Goals – must be concrete and measurable so as to allow for adequate implementation and follow up.

Remarkable success on some points must not gloss over the fact that formidable challenges remain. Referring again to the report, it is estimated that as many as 58 million children have no access to primary education. In other words: Goal 2 – achieve universal primary education – is still beyond reach. It is commendable that our government places emphasis on education in their strategies for capacity building abroad. As duly underlined in today’s discussion, education of girls, in particular, has great health dividends.  

Erna Solberg also touched upon Millennium Development Goal 5 – on maternal health. Adequate care of pregnant women is an integral part of this goal. In this context the endeavors of Kristin Braa and her colleagues are highly relevant and laudable. Their Health Information Systems Program is now in use in more than 40 countries and helps ensure an appropriate follow up during pregnancy. Quite an achievement that bodes well for the future.  

As stated in the report that was launched today, great strides have been made on many points. It is tempting to make the assumption that the positive development will continue unabated, provided that due efforts are made to sustain funding of targeted initiatives such as those embedded in the Millennium Development Goals.  However, in a changing world, extrapolations are fraught with difficulties. We have seen it in Syria, where polio was near eradication but now develops into a major health emergency. We have seen it in Greece, where health suffers in the wake of the austerity measures. And we saw it in the many countries that experienced a wave of hunger and malnutrition in the wake of the food price volatility in 2008 – 2009. Recent history is replete with setbacks, and we need to pause and reflect on why.

If we so do, we will have to conclude that the attention to targeted initiatives to improve health and education will have to be married with an attention to the global governance system. Global governance must be conducive to the ambitions embedded in the Millennium Development Goals, and must not be allowed to interfere with these. Today, there is number of dysfunctions in the global governance system that must be attended to in order to secure continued success towards the Millennium Goals and beyond. These dysfunctions are highlighted in the report of the Lancet-University of Oslo commission, launched earlier this year. At the conclusion of today’s event, Erna Solberg was presented with a copy of the latter report – in the hope that she will help ensure that governance will get the place it deserves in the follow up of the Millennium Development Goals.    

 

 

 

MOOCs og «the Copernican moment»

søn, 06/07/2014 - 23:23 — Ole Petter Ottersen

Er våre universiteter inne i en fase der gamle sannheter faller, der en ny verdensanskuelse er i emning? Står vi overfor et «Copernican moment»? Ja, dette var utgangspunktet for David Scobeys foredrag i Belfast forrige uke. Europarådet hadde invitert til en konferanse om teknologi, innovasjon og høyere utdanning. Det sentrale spørsmålet var: Vil digital teknologi revolusjonere høyere utdanning? I så fall, hvilke implikasjoner vil dette ha for universitetenes demokratiske samfunnsoppdrag?

David Scobey var en av innlederne i plenumsmøtet der også jeg deltok med en presentasjon. Han mante til forsiktighet i vår omgang med begrepene. Vi må ikke se på den digitale revolusjonen som en «game changer». Vi må begynne et helt annet sted. Startpunktet må være at høyere utdanning er inne i en endring som har helt andre årsaker. Det er disse årsakene vi må ta utgangspunkt i. Og så må vi spørre: Hvordan kan nye teknologier best benyttes for å ivareta legitimitet og samfunnsoppdrag i en slik dynamisk fase i universitetenes utvikling?

Scobey bakteppe er det amerikanske utdanningssystemet, så det er langt fra alt som er overførbart til situasjonen her i Norge. Men det er likevel mye å hente. Den tradisjonelle studenten er borte, sier Scobey. Slik skriver han i Diversity & Democracy, Vol 17 no 1:  «….The new majority of of undergraduates are not “going away” to college. They fit school into complex lives filled with work, family, and community; they often delay or reduce their studies when the pressures of life, tuition, and debt prove too great. …..  (T)hese changes tend to undermine the continuity and sense of community so central to great, engaged learning.”  Og videre: «The most ominous symptom is the pervasive disengagement of students themselves, evidenced in credit shopping and stopping out, in rising depression rates (…) and declining time spent on coursework (..).” Poenget hans er: Først må vi erkjenne de endringene som er på gang. Gitt disse endringene må vi så spørre oss hvordan vi kan benytte nye teknologier på best mulig måte.

Jeg tror vi har mye å lære av denne måten å tenke på. Min følelse er at vi her hjemme har lett for å gjøre knefall for nye teknologier uten å tenke på at den digitale revolusjonen kommer på toppen av mange andre endringer.

En av de andre innlederne i plenumsmøtet var Martin Bean, rektor ved The Open University. Få har vel så lang erfaring som ham når det gjelder å demokratisere utdanningen ved hjelp av ny teknologi. Han sa det opplagte: «Great teaching is what matters.» Opplagt, men likevel verdt å minnes når man så lett beruses av ny teknologi.

Det er bare noen dager siden vårt eget universitetsstyre vedtok en årsplan der utdanningskvalitet står som førsteprioritet. På samme møte vedtok styret at lærings- og arbeidsmiljø skal være hovedsatsingen i 2016.  Nye teknologier og MOOCs vil ha en selvfølgelig plass i strategiarbeidet i årene som kommer. Mye er satt i gang allerede, slik det fremgår av tidligere blogger. Men vi trenger en dyptgående debatt om hvordan vi kobler nye digitale teknologier til ønsket om å ha et aktivt og inkluderende liv på campus, et sterkt studentengasjement og en utdanning preget av kvalitet, god oppfølging og ivaretagelse av det demokratiske samfunnsoppdrag. Studentenes stemmer er viktige i denne debatten. For det er studentenes verden som er i endring i dette «Copernican moment».