Rektors blogg:

Ja, dette er det spørsmålet vi stiller i en kronikk publisert i Klassekampen 6. februar. Universitetsmuseene har ikke funnet sin rettmessige plass i det norske finansieringssystemet. For å vri på et stående uttrykk: De faller mellom alle stoler.

Nå hadde vi en gyllen mulighet til å sikre en bedre finansiering av våre universitetsmuseer. Men det er få spor av museene i den nylig avgitte innstillingen fra ekspertutvalget som har vurdert finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler. Ekspertgruppen sier følgende:

«En eventuell særskilt budsjettering fra departementet av husleiemidler og øremerking av disse vil flytte ansvar fra institusjonene til departementet, noe som vil være å gå i motsatt retning av å gi styrene økt strategisk handlingsrom. Tilsvarende gjelder for museene. Fem av universitetene har ansvar for universitetsmuseer. Disse utgjør i omfang tre til seks pst. av budsjettet til institusjonene i henhold til kostnadskartleggingen utført av NIFU og Deloitte (Reiling m.fl. 2014). Hvis utgiftene til museene skulle trekkes ut (og budsjetteres av Kunnskapsdepartementet) ville ansvar flyttes fra styrene til departementet, og styrets helhetsansvar ville svekkes. Ekspertgruppen går ut fra dette verken inn for å trekke ut husleie eller museer fra basis.»

Vi må respektere argumentet om at en øremerking ville kunne svekke styrets ansvar for helheten. Vi ønsker autonomi, og vi ønsker ikke detaljstyring. Men man kunne lett bedre universitetsmuseenes situasjon på andre måter enn gjennom øremerking. Og det er her stolene kommer inn i bildet.

Insentiver

En stor del av universitetenes finansiering er insentivbasert, og slik vil det fortsatt være dersom ekspertutvalgets innstilling tas til følge. Men her falle universitetsmuseene utenfor: Det er intet insentiv for forvaltningen av de store samlingene som museene er ansvarlig for. Det er heller ingen insentivering for antall besøkende.  Ved fremleggingen av finansieringssystemet i 2002 varslet departementet at det ville komme en egen museumskomponent i insentivordningen. Det har ikke skjedd. Spørsmålet om å innføre insentiver både for samlingsforvaltningen og for formidlingen ble gjentatt i stortingsmeldingen om universitetsmuseer fra 2008 – Tingenes tale –  men ble ikke fulgt opp.

Gaveforsterkning

I Kulturdepartementets gaveforsterkningsordning kan gaver til museer utløse gaveforsterkning. Men KD anerkjenner bare gaveforsterkning til forskning, og dermed utløser ikke bidrag til museumsdrift eller bygging av museumsbygninger gaveforsterkningsmidler.

Momsfritak

For å styrke kultursektoren, inkludert museene, er det innført en kulturmoms på 8 % og momsfritak på kjøp av varer og tjenester. Nå har Skatteetaten satt nye krav til organisasjoner som skal motta momsfritak som gjør det vanskelig for universitetsmuseene å fortsatt benytte ordningen. For universitetsmusene vil dette bety en meromkostning på flere hundre millioner kroner.

Tre stoler, og universitetsmuseene faller mellom alle tre. Universitetsmuseene må dermed fortsatt leve med færre muligheter enn resten av sektoren til å belønnes for sin innsats.

I tillegg kommer det et annet element som gjør situasjonen enda vanskeligere:  

Det er nylig gjennomført en storstilt fredning av bygninger innen UH-sektoren. En stor del av de fredete bygningene er museumsbygninger. Siden museumsbygningene er gjennomgående eldre enn annen bygningsmasse ved universitetene, rammer underfinansieringen av vedlikehold og rehabilitering museene sterkt. For Naturhistorisk museum i Oslo er etterslepet på den hundre år gamle bygningsmassen ca. 1 milliard kroner, og også Kulturhistorisk museum ved UiO har betydelige rehabiliteringsbehov.

Hvorfor denne tilbakeholdenheten når det gjelder finansiering av våre museer? Museene er jo noen av de mest fremtidsrettede institusjonene vi har. To eksempler: Kulturhistorisk museums utstilling «Ja vi elsker frihet» var et viktig element i markeringen av grunnlovsjubileet og pekte fremover mot dagens debatt i etterkant av terroren i Paris. Og Naturhistorisk museum arbeider med planene for et veksthus og klimasenter som vil kunne skape et viktig kunnskapsgrunnlag for de tiltakene vi blir nødt til å gjøre for å bevare artsmangfold og miljø. Det gjelder å gjøre de globale utfordringene konkrete, ikke minst for de som er barn og ungdommer i dag og våre ledere i morgen.   

Universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger spiller en avgjørende viktig rolle i formidling av natur- og kulturhistorie, og forvalter samlinger med over 10 millioner gjenstander. Samlingene representerer en uvurderlig skatt for landet vårt. Men universitetsmuseene har ennå ikke funnet sin rettmessige plass i det norske finansieringssystemet. Nå er det på tide at så skjer.  

------------------

Hvorfor glemmes universitetsmuseene? Kronikk i Klassekampen 6. februar

Lørdag åpnet en bredt anlagt forelesningsserie i samarbeid med Senter for studier av Holocaust eller livssynsminoriteter, forkortet HL-senteret. Over 320 mennesker møtte fram for å høre professor emeritus Ole Kristian Grimnes snakke om "Veien inn i krigen."  Gamle Festsal og galleriet var fullt, og vi måtte åpne dørene til siderommet. Formidling på det beste!

Året 2015 er et nytt jubileumsår – og vi som arbeider med forskning og kunnskapsutvikling er jo eksperter på jubileer av mange slag, for ikke å si alle slag! Det er i 2015 75 år siden Norge ble okkupert av nazi-Tyskland, og det er 70 år siden frigjøringen – etter fem års okkupasjon.

Det som skjedde mellom 1940 og 1945, er noe av det mest omdiskuterte som finnes i vårt land, skal vi tro alle debattene som følger stadig nye bøker, filmer og TV-dramaer.  Alt stoffet og debattene som er virvlet opp i kjølvannet av «Tungtvannsaksjonen» som nå sendes hver søndag, er nok til å fylle opp metervis avisspalter og lange debatter i sosiale medier.

Denne forelesningsserien er kalt «Et ufritt Norge - Krig og okkupasjon 70 år etter». Intensjonen er å løfte fram noen sentrale trekk og hendelser fra andre verdenskrig, å presentere gode foredrag som er forskningsbaserte, kritiske, kunnskapsrike og engasjerende. Målgruppen er et bredt og samfunnsinteressert publikum.

Det finnes selvsagt mange emner som kunne belyses, men her er tolv foredrag som vi håper vil vekke interesse, gi ny kunnskap og invitere til debatt. Jeg håper å se mange studenter i Gamle festsal.  

Vårens forelesningsrekke startet med veien inn i krigen, fortsetter med forræderen, videre løftes kvinnenes innsats fram, militær og sivil mostand, krigen i nord, okkupasjonssamfunnet og  -hverdagen. Vårsemesteret avsluttes med et kritisk blikk på krigens fortellinger – på hvilke stemmer som har fortalt hva.

HL-senteret er en samarbeidspartner med UiO på mange plan. Det var Universitetet som fra Stortinget fikk i oppdrag å etablere HL-senteret, som startet opp i 2001 og som er en selvstendig stiftelse som driver med forskning, formidling og dokumentasjon i Villa Grande på Bygdøy. HL-senterets forskere underviser om annen verdenskrig både for bachelor- og masterstudenter på vårt Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH).

Jeg er meget glad for det tette samarbeidet mellom UiO og HL-senteret.

Neste foredrag ut kommer lørdag 28. februar, da snakker professor emeritus Hans Fredrik Dahl om "Forræderen og hans parti".

Velkommen!

Addendum:

Ved siden av frigjøringsjubileet er det i år en rekke land som også markerer 15-års dagen til Stockholms-erklæringen, som medlemmer av IHRA, The International Holocaust Remembrance Alliance, der Norge sammen med over 40 andre land forplikter seg til å samarbeide internasjonalt om forskning og kunnskapsformidling om holocaust, for å forhindre fremtidige folkemord. Dette er også en forpliktelse som Universitetet i Oslo tar alvorlig. Det er flott at vi nå har fått en debatt om hvordan denne forskningen best skal kunne finansieres. Jeg håper denne debatten munner ut i en konklusjon om hvordan vi skal ivareta dette usedvanlig viktige ansvaret som påligger våre akademiske miljøer.