Rektors blogg:

Etter terrorhandlingene den 22. juli 2011 arrangerte UiO en serie «Etter 22/7- forelesninger» som ble sendt på TV og etterpå utgitt i bokform. Nå arrangerer vi «Etter Paris-seminarer».  Det første av disse ble holdt i Litteraturhuset den 4. februar. Det trakk fullt hus. Seminar nummer to holdes i kveld – den 9. februar kl. 18, samme sted. Professor Thomas Hylland Eriksen er ordstyrer. Forskere fra Universitetet i Oslo vil diskutere årsakene til politisk vold i dagens Europa. Hvor kommer raseriet fra, og hvordan kan man stanse en polarisering som fører til militant islamisme og voldelig høyreekstremisme?

Problemstillinger knyttet til terror og ekstremisme er komplekse av natur. Det kreves tverrfaglighet i forskning og det kreves tverrfaglighet i formidling. Dette må tas hensyn til når det nå i disse dager diskuteres hvordan man skal organisere et senter for forskning på høyreekstremisme. Opprettelsen av et slikt senter er et viktig og riktig tiltak fra regjeringens side.

Et ekstremismesenter kan bli et sentralt ledd i vår demokratiske beredskap. Senteret bør ikke begrenses til høyreekstremisme, men utvikles til et senter for studier av demokrati, radikalisering og ekstremisme. Det må være internasjonalt i sin orientering, og det bør engasjere seg i utdanningen. Det bør ha som oppgave å være aktiv med kunnskapsbaserte råd til myndighetene og ikke være redd for å delta i det offentlige ordskifte om terror og bekjempelse av ekstremistiske holdninger. Det skal håndtere problemstillinger som kan være politisk sensitive og må derfor være genuint uavhengig. Og problemstillingene er så komplekse at senteret må ha tilgang til et bredt spektrum av fagdisipliner. Dette krever innplassering i et breddeuniversitet der det bør få en naturlig plass i utdanningen av våre studenter - morgendagens ledere.

Slik jeg ser det, er det en rekke utfordringer som et nytt ekstremismesenter bør håndtere gjennom sin forskning og formidling. Disse utfordringene hører inn under det som er universitetets mest sentrale samfunnsoppdrag:  

1. Hvordan bygge demokratiske holdninger, respekt for kunnskap og menneskerettslig forankret atferd i skole og samfunn? Hvordan skal vi som universitetet legge forholdene til rette for at studentene utvikler en vitenskapelig holdning, evne til kritisk tenkning og mot til å fremstå med velbegrunnede synspunkter i offentligheten?
2. Hvordan tolke terror og ekstremisme både som et historisk og aktuelt problem? Og hvordan sikre sammenliknende perspektiver over tid og mellom sivilisasjoner, religioner, politiske trossystemer og konfliktlinjer?
3. Hvilke tiltak – konstitusjonelle, politiske, pedagogiske og sosiale – kan demokratiet sette i gang for å beskytte seg mot terror, uansett fra hvilket hold? Hvordan forsvare demokratiet moralsk, politisk, intellektuelt?
4. Hvordan har ulike demokratier historisk og aktuelt møtt terrorens og de ekstreme ideologienes utfordringer?
5. Hvordan avdekke forbindelser mellom oppdragelsesmønstre, personlighetsstruktur og holdninger?
6. Til sist: Hvordan kan en i mer teknisk forstand forebygge terror? Dette handler om alt fra krisevarsling og -håndtering, overvåking, opinionspåvirkning i enkeltmiljøer, bekjempelse av jihad-turisme, til nettkontroll.

Utfordringene er mange, de er disiplinoverskridende, og de hører inn under ansvarsområdet til et globalt engasjert universitet.

-------------------

Kunnskap som demokratisk beredskap (debattinnlegg i Aftenposten 10. febaruar - pdf)