Rektors blogg:

Norden: Lykken på jord? Dette er tittelen på et åpent seminar torsdag 30.oktober som retter et kritisk og undersøkende blikk på Norden. Arrangementet er en del av oppladningen til den nye Norden-satsingen ved UiO, som er vårt tredje store tverrfaglige samarbeidsområde, ved siden av UiO Energi og Livsvitenskap.

Norden-satsingen starter for alvor opp i 2015 og skal vare i 8 år. Målet er at den skal gi oss ny kunnskap om de nordiske landenes historiske forutsetninger, utfordringer, paradokser og framtidsmuligheter. Til seminaret kommer Glen O’Hara, professor i samtidshistorie ved Universitetet i Oxford. Han beskriver hvordan britene historisk har sett på Skandinavia som politisk rollemodell.  Den britiske forfatteren og journalisten Michael Booth kommer også for å gi sine betraktninger fra boken «The Almost Nearly Perfect People», om innbyggerne i de nordiske landene. Han spør om vi her i nord virkelig er verdens lykkeligste mennesker.
Fire professorer fra UiO deler av sin Norden-relaterte forskning: Elisabeth Oxfeldt tar opp skamfølelse i en privilegert del av verden, Tarald Rasmussen tar for seg holdninger til døden, Kirsti Klette snakker om utdanning, og Haldor Byrkjeflot spenner vidt fra gastronomi til byråkrati.

Konferansen markerer at universitetsstyret 25. juni i år vedtok å opprette en ny, stor tverrfakultær satsing: Unpacking The Nordic Model.

Sterke forskingsmiljøer nasjonalt og internasjonalt skal få anledning til å rette kritisk søkelys på begreper og forestillinger om den nordiske modellen. Satsingen skal gjennom forskning, undervisning og formidling gi ny kunnskap om Norge og Norden.

Tverrfaglig forskning og utdanning er et hovedområde i vår strategiske plan, og 2015 skal være tverrfaglighetens år. Vårt Strategic Advisory Board pekte ut tverrfakultært samarbeid som det området der UiO er lengst fra å realisere sine ambisjoner.

Til nå har 18 grupper med deltakere på tvers av fakultetene ved UiO fått innvilget eller søkt om å arrangere forberedende faglige workshops. Det vil etter hvert bli utlyst midler for å etablere en rekke nye forskergrupper.

Jeg ser med spenning fram til hvordan den nye tverrfaglige satsingen vil utvikle seg, og jeg går ut fra den vil få det internasjonale perspektivet som dette første seminaret bærer bud om.

Seminaret 30. oktober er en smakebit på retningen i den nye Norden-satsingen. Her kan alle interesserte melde seg på

Er du andre- eller femteårsstudent ved et av UiOs studieprogram, har du denne måneden fått en e-post eller sms om å delta på Studiebarometeret. Har du gjort noe med det?

Studiebarometeret.no er en spørreundersøkelse om hvordan studentene opplever kvaliteten på sitt studieprogram. Undersøkelsen skal sammenligne alle studieprogram i Norge, og gjennomføres av NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Studiebarometeret er en viktig informasjonskilde for fremtidige søkere til høyere utdanning. Og det er et viktig instrument for at vi som utdanningsinstitusjon skal kunne utvikle oss til å bli enda bedre.

For at Studiebarometeret skal bli det verdifulle instrumentet vi ønsker det skal være, må så mange som mulig svare på undersøkelsen. I fjor var svarprosenten altfor lav. I år har foreløpig 26 % av studentene svart. Men svarprosenten bør ende opp på 40 % eller mer. Ved å sette av de minuttene det tar å svare, vil du hjelpe fremtidige studenter til å finne riktig studium og din egen institusjon til å styrke kvaliteten på utdanningen. UiO bør kunne skilte med landets høyeste svarprosent.  For har vi ikke landets mest engasjerte studenter?  

En svarprosent på over 40 er et hårete mål. Men jeg tror vi når dette målet dersom du som leser dette, selv svarer, og dersom du i tillegg får minst én annen student til å svare.  

Tar du utfordringen?

-------------------------

Fristen for å svare er 4. november. Her finner du mer informasjon og innlogging på NOKUTS nettsider

Institutt for teoretisk astrofysikk har fem artikler samt forsidebildet i siste nummer av Science.  Litt av en bragd! Artiklene gjør Solen mindre mystisk enn før.

Solen er vår eneste sjanse til å observere på nært hold fysiske prosesser som også skjer på andre stjerner som er mye lenger unna. Det har vært gjort store fremskritt i forståelsen av hvordan fusjon er drivkraften i Solens kjerne, og av mekanismene som transporterer denne energien til den synlige overflaten, hvor mesteparten av lyset som når oss på Jorden sendes ut fra. Det er imidlertid store uløste spørsmål om hvordan Solens ytre atmosfære, koronaen og heliosfæren, blir drevet og formet. Vi forstår ikke hvorfor eller hvordan temperaturen stiger fra 6000 grader på overflaten av Solen, til millioner av grader i Solens ytre atmosfære, kalt koronaen. Like mystisk er solvinden, en konstant strøm av partikler fra Solen som i høy hastighet fyller rommet rundt Jorden.

Dette er ikke kun akademiske problemstillinger: episodiske voldsomme utbrudd (”CME”s) og eksplosjoner (”flares”) på Solen er årsak til dårlig romvær, som truer elektrisitetsnettet, satellitter og astronauter. Disse eksplosjonene har sitt utspring i forskjellige lag av solatmosfæren og solvinden. Et viktig steg i prosessen med å forstå disse voldsomme hendelsene er å utforske hva som driver solatmosfæren når den er relativt rolig.

I juni 2013 sendte NASA opp romfartøyet Interface Region Imaging Spectrograph (IRIS), en liten utforskersatellitt. Liten i den forstand at ”Small Explorer” i NASA- programmet betyr en budsjettramme på ca. $100 millioner dollar. IRIS går i bane rundt Jorden med et 20 cm teleskop om bord. IRIS bruker et gitter for å dele Solens lys i nært og fjernt ultrafiolett lys. Ultrafiolett lys fra Solen stammer nemlig hovedsakelig fra de delene av solatmosfæren som kalles kromosfæren og overgangssonen (”transition region”) og som med et fellesord kalles grensesjiktet (”interface region” derav navnet på satellitten).

Ny forskning tyder på at det er her, i overgangen mellom overflate og korona, at svarene til noen av de mest presserende uløste spørsmålene i solfysikk finnes. I spesialutgaven av Science trykkes fem artikler som hver for seg beskriver bruk av bilder og spektra fra IRIS og presenterer viktige fremskritt mot en fullstendig forståelse av hvor solatmosfæren får energien sin fra.

Testa og medforfattere har funnet tydelig tegn på at det er høyenergiske partikler, og ikke vanlig varmeledning, som bærer eksplosjonsenergien fra ”nanoflares” (små eksplosjoner i koronaen) ned til grensesjiktet. Påvisningen av slike partikler er svært spennende da de lenge har vært tenkt som en mulig teoretisk forklaring på koronaoppvarmingen, men ikke tidligere påvist. Partiklene som sendes ut i eksplosjonene utstråler energi når magnetiske feltlinjer som tidligere har vært skilt, kobles sammen (”magnetic reconnection”). En slik kobling innebærer sterke strømmer og hurtig eller eksplosjonsartet oppvarming. Disse resultatene gir føringer på modeller av den hittil dårlig forståtte mekanismen som akselererer partikler til høye energier, en mekanisme som antagelig også kan finnes i mange andre astrofysiske sammenhenger.

Hansteen og medforfattere har funnet små magnetiske løkker i høyoppløste IRIS-bilder av overgangssonen. Disse løkkene finner vi også i avanserte tredimensjonale numeriske modeller laget ved Universitetet i Oslo. Dette løser en rekke problemer knyttet til forståelsen av strålingen fra dette laget. Resultatene gir støtte til det synspunktet at mye av strålingen ikke stammer fra gass i grensesjiktet mellom den varme koronaen og de kjøligere lagene under, men skjer i den nå oppløste «uoppløste finstrukturen». Den nye innsikten fjerner en av de store hindringene i forståelsen av hvordan solatmosfæren er strukturert og åpner dermed veien for å lage bedre modeller av den øvre solatmosfæren.

Peter og medforfattere utnytter mulighetene som høyoppløsningsspektroskopi gir til å vise at solatmosfæren av og til snus på hodet: varm plasma på 100 000 grader er funnet nærmere soloverflaten enn tidligere trodd, i klem mellom kjøligere plasma både under og over. Dette laget blir varmet opp av «bomber» der spleising av magnetiske feltlinjer (”magnetic reconnection”) fører til sterke strømmer og rask oppvarming. Dette overraskende resultatet vil sannsynligvis føre til revurderinger av andre fenomener i den nedre solatmosfæren, som for eksempel de mystiske ”Ellerman-bombene”, som ble oppdaget for mer enn hundre år siden.

De Pontieu og medarbeidere beskriver en kromosfære yrende full av små vridende/slyngende bevegelser, nærmest små virvelstormer. Bevegelsene er knyttet til oppvarming av plasma til overgangssonetemperaturer, til 100 000 grader eller mer. Dette kan være beviset på at solatmosfæren er fylt av Alfvenbølgepulser, bølger som forplanter seg langs det magnetiske feltet i den ytre solatmosfæren. Dette gir støtte til nylig utviklede modeller av dynamikken og oppvarmingen av solatmosfæren.

Tian og medarbeidere finner såkalte jets ved roten av solvinden: Fontener av plasma i høy hastighet som antagelig går gjennom rask oppvarming fra kromosfære- til overgangssonetemperaturer. Disse observasjonene gir støtte til forslag om at koronaen som mater solvinden ikke nødvendigvis fylles ved forsiktig fordampning gjennom hurtig ekspanderede magnetiske ”rør”, men heller eksplosivt ved hjelp av slike kortlivede fontener.

Sammen danner disse forskningsartiklene viktige biter av puslespillet som må legges dersom en skal forstå hvordan Solen former og påvirker heliosfæren. Med solaktivitet på høyt nivå i tiden fremover kan man forvente flere fremskritt fra den avbildende spektrografen om bord IRIS, spesielt med henblikk på eksplosjoner og utbrudd på Solen.

Denne bloggen er basert på tekst som er oversatt og bearbeidet fra en oppsummeringsartikkel i Science skrevet av Bart De Pontieu og Alan Title, Lockheed Martin Solar & Astrophysics Laboratory, Palo Alto, CA, USA, og Mats Carlsson, Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO.'

-------------

Les mer på Institutt for teoretisk astrofysikks sider

Last Friday the Nobel Committee announced that the Peace Prize is to be awarded to Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi for their struggle against the suppression of children and young people and for the right of all children to education.

Despite her young age Malala has, through her heroic struggle, become a leading spokesperson for girls’ rights to education. Thus the recent Nobel Prize award is an appropriate backdrop for the October 15^th event when the University of Oslo is hosting a conversation between Melinda Gates and Hans Rosling in the Old Festive Hall. The topic is Empowerment, and how to put girls and women at the heart of development.

The struggle is not over

In 1972 the song I am woman by Helen Reddy was released. It became a number one hit selling over one million copies. It celebrates female empowerment, and it quickly became a symbol for the women’s liberation movement: “I am woman, hear me roar, in numbers too big to ignore". Twenty-three years later, in 1995, No Doubt released the single Just A Girl. It became an instant hit and appealed to a new generation of girls and young women who, although many formally equal to men, still felt that they were belittled by men, or excluded from different power arenas in society: "I’m just a girl, all pretty and petite, So don’t let me have any rights”.

So why this musical intermezzo? Music (and literature and art for that matter) often catches a zeitgeist. These musical examples paint a picture of a time where empowerment of women has been one of the major issues in the West. But the struggle is not over. A range of challenges to gender equality and empowerment of women remain. It hinders progress; for women, for economic growth and development in their countries.

Knowledge changes everything

Investing in girls and women is the right thing to do, but it is also the smart thing to do. In countries with a high degree of equality there is usually less poverty. Women with education tend to have fewer children. This improves the health of mothers and children, increases educational and economic opportunities for women, and positively impact communities as women usually reinvest more in their families and communities than men. There is some truth to the saying "If you educate a man you educate an individual, but if you educate a woman you educate a family.”   

We are making progress

Millennium development goal #3 vows to eliminate gender disparity in primary and secondary education, preferably by 2005, and in all levels of education no later than 2015. Gender parity in primary school has been achieved, however, only two out of 130 countries have achieved that target for secondary education. This shows that substantial progress can be made when countries come together and commit to a shared set of goals. 

The discussions on post-2015 sustainable development goals must create renewed consensus and new global commitments. This is essential if we are to succeed in creating a more equal, inclusive, sustainable world.

In the end, gender equality is a matter of human rights - plain and simple. No girl, regardless of nationality, should have to feel that she is just a girl.

I am looking forward to the event on Wednesday and to the discussion with Melinda Gates and Hans Rosling (our recently appointed honorary doctor) on how to put women and girls at the heart of development.

Click here for program and registration.