Rektors blogg:

Det er mye bra i det nye statsbudsjettet. Det er skrudd sammen på en måte som vil kunne gagne Norge og norsk forskning på sikt. Det er nå forventinger om at det i årene som kommer vil skje en opptrapping av investeringene langs de linjene som ligger i årets budsjett. Men innføring av skolepenger er et feilskjær og bryter med ånden i budsjettet for øvrig.  

Det er spesielt gledelig at budsjettet tar høyde for at Norge har særlige utfordringer ved å være et høykostland i Europas utkant. Det legges inn midler til infrastruktur og til posisjonering for EU-finansiering, og det legges inn ressurser til utvikling av fagmiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Innretningen på budsjettet vil stimulere forskere og institusjoner til å internasjonalisere sin virksomhet i større grad enn i dag. Dette er helt nødvendig for et land som Norge. Mer enn 99 prosent av forskningen og kunnskapstilfanget på denne kloden skjer utenfor våre grenser. Denne forskningen og dette kunnskapstilfanget må vi ta del i. Internasjonalisering er nøkkelen.   

Så det er med undring vi ser at statsbudsjettet legger opp til at det nå skal innføres skolepenger for studenter fra land utenfor EØS. Dette rimer dårlig med hovedlinjen i budsjettet. Innføring av skolepenger vil sette internasjonaliseringen flere år tilbake i tid.

Sverige innførte en slik studieavgift i 2011 og erfaringene er entydige: Campus ble europeisert. Antallet studenter fra land utenfor Europa ble halvert i løpet av et år. Vi må forvente en tilsvarende effekt i Norge. Dette er synd, fordi universitetet trives og utvikles gjennom det mangfold og rikdom på perspektiver som våre internasjonale studenter bidrar med. «Internationalization on campus» er et sentralt element i vår strategi. 

Ved innføring av studieavgift vil vi redusere tilgangen på viktig kompetanse for norsk nærings- og samfunnsliv. Mange av de studentene vi tar imot, blir igjen i Norge og bidrar – ikke minst - med viktig realfaglig kompetanse. Og de bidrar til å skape og opprettholde internasjonale nettverk.

Det er grunn til å tro at innføring av studieavgift vil slå spesielt sterkt ut her i Norge. Her er det høye levekostnader som internasjonale studenter må takle. Og vi er utenfor de store veikryssene i Europa som trekker både talent og ekspertise. Hva vi har kunnet legge i potten – til nå – er vårt gratisprinsipp.

Så regnestykket rundt studieavgift er ikke så enkelt. De åtti millioner eller så som kan spares inn ved innføring av studieavgift, må veies opp mot tap på så mange områder. Og så må vi ikke glemme at det vil koste mye – veldig mye – å bygge opp et system for å beregne studieavgift og innkreve denne. Et budsjett som utmerker seg ved en profil for avbyråkratisering inneholder altså en post som vil gi mer byråkrati. Et skikkelig paradoks. 

Historien viser at der skolepenger innføres for én gruppe, så er veien kort til at skolepenger innføres også for andre.

I Norge roser vi oss selv for vår sterke internasjonale orientering. Vi bidrar i internasjonalt utviklingsarbeid, vi bidrar til konfliktløsning, og vi bidrar til å møte store helseutfordringer i ressursfattige land. Vårt samfunnsperspektiv er og må være globalt. I dette perspektivet er det ikke plass for skolepenger for internasjonale studenter.  La oss fortsatt være et «annerledesland» som avstår fra studieavgift. Stortinget bør holde fast på gratisprinsippet i høyere utdanning, også for studenter fra land utenfor EØS.

En interessant lenke som forteller mye om hvorfor opprettholdelse av gratisprinsippet er god bruk av skattepengene:Why tuition fees for international students won’t work 

---------

Debattinnlegg i dagens utgave av Dagens Næringsliv: Mot europeisering av norske campus (Bak betalingsmur)

Oppslag i dagens Aftenposten: De studerer i Norge fordi det er gratis