Rektors blogg:

La oss ta et tilbakeblikk på 2013, UiOs innovasjonsår. I 2013 skulle vi sette søkelyset på vårt fjerde samfunnsoppdrag og synliggjøre alt det arbeidet som gjøres for å utvikle ideer og funn til noe samfunnsnyttig. Året skulle bringe oss i retning av de ambisiøse målene som er nedfelt i Strategi 2020 og i vår handlingsplan for innovasjon.

I 2012 hadde vi vårt internasjonaliseringsår, i 2011 vårt studiekvalitetsår. Og så kom altså innovasjonsåret i 2013. Å bygge studiekvalitet og å fremme internasjonalisering og innovasjon er langsiktig arbeid. Meningen med å prioritere slike langsiktige aktiviteter innenfor rammen av et enkelt år er å gi disse aktivitetene et «puff» i riktig retning. Vi skulle altså ikke slutte å innovere den 31. desember 2013! Tvert imot skal vi fra nå av – styrket av erfaringene fra 2013 - innovere med enda større kunnskap og entusiasme enn før. Og innovasjon skal bygges inn i studieløpene i større omfang enn tidligere.

Mange ideer og oppfinnelser byr seg frem for kommersialisering. Inven2 er opprettet av Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst for å hjelpe til med et kommersialiseringsløp. Samtidig bidrar universitetet indirekte ved at organisasjoner, bedrifter eller offentlig sektor tar i bruk ideer eller oppfinnelser som har sitt utspring fra UiO. Men UiOs og et hvert universitets viktigste bidrag til samfunnets innovasjon er de kandidatene som utdannes! I den debatten som kommer til uken – i forbindelse med NHOs årskonferanse om «Læringslivet» - må vi ikke glemme at det arbeidslivet trenger, er kandidater som raskt og kreativt og med et vidt faglig perspektiv kan respondere på endringer og nye utfordringer på arbeidsplassen – kandidater som kan tenke selvstendig og kritisk. I en verden i rask endring har spesifikk kunnskap kort levetid – det er evnen til å erverve den og bruke den som er viktig.

I vår handlingsplan for innovasjon definerer vi innovasjon som «nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå samfunnsnytte, herunder verdiskaping.» Innovasjon er altså langt mer enn nye teknologiske løsninger, og alle fakultetene har noe å bidra med. Gjennom sin lange historie har UiO bidratt sterkt til innovasjon i offentlig sektor, og her er samfunnsfagene spesielt relevante.   

I denne bloggen vil jeg konsentrere meg om hva Inven2 har oppnådd i 2013.  

Tallene er meget gode: Det har vært 38 kommersialiseringer i 2013. Trettien av disse er lisenser til eksisterende næringsliv. Sju selskaper er opprettet.

Fire av selskapene er resultatet av en nysatsing kalt Inven2start. I samarbeid med BI, Oslotech og Innovasjon Norge kan studenter lansere sin idé, få hjelp av Inven2 til å opprette selskapet, være garantert etableringsstøtte fra Innovasjon Norge for deretter å gå inn i en strukturert gründeropplæring på Trykktanken/BI, Build2grow og få tilgang til styrelederressurser hos Connect Norge. 

Inven2 er den første TTO i Norge som bryter grensen på 30 kommersialiseringer på et kalenderår.

Inven2 skaper arbeidsplasser i Norge gjennom selskapsopprettelser eller ved å gi eksisterende selskaper flere ben å stå på. Et eksempel er det Eidsvoll-baserte Eidel AS i «Anchor»-prosjektet. Prosjektet kommer fra Fysisk institutt. Inven2 har hjulpet til med å ta flere nye teknologier videre for europeisk godkjenning. Teknologiene skal gi mer presis GPS-navigasjon i arktiske strøk.

Selskapet Elliptic Labs, med bevegelsesstyring av applikasjoner som mobiltelefoner, datamaskiner og skipsbroer, har fått mye oppmerksomhet i media. Teknologien er basert på ultralyd. Selskapet springer ut fra UiO.

I vårt innovasjonsår ble det nye legemidlet Xofigo godkjent av FDA. Det er ytterst sjelden at et norsk legemiddel passerer dette nåløyet. Xofigo er et middel mot prostatakreft og er utviklet fra Kjemisk institutt og Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet. Den nye medisinen har skapt nærmere 60 nye arbeidsplasser på Kjeller der legemidlet produseres og nesten 100 arbeidsplasser i Algeta i Norge. Produktet er lisensiert inn av Bayer. Suksessen har inspirert utenlandske investorer til nye investeringer i norsk biotek. Selskapet Nordic Nanovector, som kommer fra de samme oppfinnerne, har et legemiddel i fase 1.

Inven2 inngikk i november 2013 en avtale med farmasi-giganten Merck om utvikling av et legemiddel mot neuropatiske smerter. Patentene eies av Inven2 sammen med Sørlandet Sykehus, der oppdagelsen ble gjort. Avtalen har skapt store avisoverskrifter. Ikke så rart, for det er svært sjelden at det inngås avtaler av en slik størrelsesorden. Vi kan stå foran en ny «blockbuster».   

Sammen med Helse Sør-Øst har UiO har bygget opp Inven2 til å bli Nordens mest effektive innovasjonsaktør. I norsk sammenheng har Inven2 blitt det fremste innovasjonsselskapet målt i antall kommersialiseringer, inntekter fra kommersialiseringer og antall produkter på markedet. Idétilfanget av nye innovasjoner er økt med 15% i løpet av 2013. UiO er med på i alt 69 av 88 patentsøknader hos Inven2 i 2013. Årets NIFU-rapport om innovasjon viser at man får flere produktkandidater igjen pr forskningskrone ved UiO enn ved andre norske universiteter, målt både i antall nye idéer og antall vellykkede kommersialiseringer.

Inven2 ønsker å jobbe enda bredere og favne enda større deler av UiO. Livsvitenskap er allerede en viktig kilde til innovasjoner. Og nå må vi stimulere til flere innovasjoner innen fornybar energi, for på den måten å høste fra UiOs nye energi-initiativ.

I løpet av innovasjonsåret er det skapt større oppmerksomhet rundt innovasjon. Vi har sett at en forsker som har en vellykket innovasjon bak seg, ofte skaper flere nye. Det dreier seg om evnen til å gjenkjenne et potensial for innovasjon. Å gjenkjenne dette potensialet krever kompetanse både hos den enkelte forsker og i vårt innovasjonsselskap. Utfordringen blir å styrke denne kompetansen ytterligere. Jeg er ikke i tvil om at det i våre forskningsmiljøer finnes et stort antall ideer som kan bringes inn i et vellykket innovasjonsløp. Hvis vi i kjølvannet av vårt innovasjonsår blir flinkere til å identifisere disse, er mye vunnet.

Godt nytt innovasjonsår!

Vi er inne i vårt innovasjonsår. Et av målene er å tenke nytt om læring og undervisning, om eksamener og evalueringer.  Ny teknologi åpner for nyskaping i utdanningen. Mye gjøres allerede på dette området. I innovasjonsåret vil vi sammen med studentene tenke nytt, men også synliggjøre de tiltakene som er satt i gang og gi dem et godt puff i riktig retning.

For noen dager siden holdt jeg en forelesning om formidling. Forelesningen ble podcastet. Men dessverre er det fremdeles altfor få forelesninger som blir gjort tilgjengelig på denne måten. Hvordan kan vi komme videre?

Det er enkelt å få til brukbare løsninger for opptak og podcast av forelesninger her på UiO. I følge USITs Gruppe for digitale medier i læring (DML) var det professor Olav Torvund på Institutt for rettsinformatikk og rådgiver Brynjulv Nordheim på TF som var først ute – begge rundt 2006. Emner innen jus, odontologi, sosiologi, kunsthistorie og psykologi har blitt podcastet, og det samme gjelder emner på IKOS og IFIKK, og på Det matematisk-naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fakultet. Listen, som dere finner her, er sikkert ikke fullstendig.  I forbindelse med UiO200 deltok flere titalls av UiOs beste formidlere med podcast av forelesninger.

Det gjenstår nå å få satt podcast i system og få det integrert som en ordinær del av UiOs virksomhet. Kan vi komme et stykke videre i innovasjonsåret?

Undersøkelser viser at ca. 50 % av forelesere er positive til podcast av egne forelesninger, dersom det gjøres automatisk og uten at det medfører merarbeid eller tekniske utfordringer for dem. Min oppfordring til våre forelesere er: Prøv!  Ved å teste hva podcast går ut på i praksis blir det lettere å diskutere argumentene for og imot. Kanskje er vi som forskere flinkere til å eksperimentere i laboratoriet enn i auditoriet? 

DML-gruppen ved USIT har sammen med ildsjeler fra andre enheter på UiO i flere år jobbet med mulige løsninger, ulike initiativer og prosjekter for å legge til rette for og stimulere forelesere til podcast av forelesninger. Vi bør benytte oss av den betydelige kompetansen som er bygget opp.

Mitt ønske er at UiO går foran og tenker stort rundt podcast. Vi trenger en god debatt om gevinstene, men må også diskutere motforestillingene. For med podcast følger både farer og fallgruver, slik tilfellet er med andre teknologier. Selv mener jeg gevinstene trumfer det som måtte være av ulemper. Uansett, hensynet til studentenes læringsprosess bør veie tungt i enhver debatt. 

Til slutt har jeg gleden av å fortelle at USIT i dag har lansert en enkel løsning
for opptak av forelesninger. Løsningen er lett å ta i bruk og kan benyttes
av alle forelesere ved UiO. Her finner du nyttig informasjon for å komme i gang med ta opp din forelesning.

I løpet av mitt første år i rektorstolen har jeg flere ganger blitt konfrontert med uttalelser av typen "UiO satser ikke på innovasjon". Dette er en av flere myter om UiO som bør drepes så snart som mulig. For UiO satser mye på innovasjon. Og satsingen gir resultater.

Tidligere i år slo vi sammen Birkeland Innovasjon og Medinnova som er henholdsvis UiO og Helse Sør/østs innovasjonsenheter. Selskapet har nå navnet Invent2. Ved DnB NORs innovasjonspris i mai var fem av seks finalister fra dette miljøet. Dette er gledelig, og viser et stort potensial som et resultat av langsiktig satsing på innovasjon.

I disse dager skal folkets innovasjonspris kåres og fra vårt miljø kommer selskapet Protia AS. De har kommet frem til en membranreaktor som omdanner naturgass til flytende diesel. Resultatet er muligheter for mindre anlegg, lavere kostnader og mindre utslipp av CO2. Idéen kommer fra UiO, SINTEF og NTNU.

Vi forteller ofte om Universitetets viktige rolle i forbindelse med historiske gjennombrudd. Kristian Birkelands innovasjon for over 100 år siden førte til dannelsen av Norsk Hydro. Norsk petroleumssuksess ville vært umulig uten intens forskningsinnsats og utdanning av kandidater til sektoren. Men vi trenger altså ikke å gå til historien for å vise til UiOs innovative evne.

Du kan lese mer om innovasjonsprisen på UiOs nye nettsider og der finner du også en lenke til avstemningen og mer informasjon om de andre kandidatene.