Rektors blogg:

EUs nye rammeprogram – Horisont 2020 – er dratt i gang. Dette er det største forskningsprogrammet verden har sett, og Norges kontingent blir over to milliarder kroner per år. Satsingen på EU gir oss store muligheter og store utfordringer.

Universitets- og høgskolesektoren har fått marsjordre fra regjeringen: Vi skal i perioden frem til 2020 hente inn 60 % mer fra EU enn det vi har gjort de siste årene. Det betyr at vi - institusjoner og fagmiljøer - i enda større grad enn før må se til Brussel når vi utformer våre strategier. Universitetet i Oslo har vedtatt en EU-strategi som nå skal omsettes i handling.

Målet om 60 % økning i innhenting av midler fra EU er krevende, men riktig.  For den enkelte forsker gir EU-prosjekter faglig prestisje og tilgang til nettverk som gir muligheter utover de som finnes i forskerens eget miljø. For Norge betyr EU-forskningen at vi får tilgang til viktig ekspertise og kunnskap. En analyse fra 2012, basert på 895 prosjekter med norske deltakere i EUs syvende rammeprogram, viste at Norge fikk tilgang til prosjekter med en totalverdi på 4903 M€ - tolv ganger mer enn de 422 M€ som norske forskere fikk utbetalt i direkte støtte.

Forskning av høy kvalitet er eneste gyldige inngangsbillett til Horisont 2020. Derfor må finansieringen av forskerinitierte prosjekter styrkes, og derfor må institusjonene få insitamenter og strategisk handlingsrom for å støtte opp under miljøer som kan kvalifisere seg for suksess i EU.  Ekspertgruppen for finansiering av universiteter og høyskoler la nylig frem forslag til ny finansieringsmodell. Et forslag er at uttellinger fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) skal honoreres med én krone ekstra per mottatt krone – dobbelt så mye som for andre uttellinger fra EU. Og i løpet av denne måneden skal Stortinget behandle den første langtidsplanen for norsk forskning og høyere utdanning. Både finansieringsmodell og langtidsplan må skrus sammen med økt uttelling fra EU som viktig mål.

Institusjonene har ansvar for at det utvikles en enda bedre kultur for EU-forskning  i det norske forskersamfunnet.  Det må skapes aksept for at det er forskernes oppgave å hente tilbake norske forskningskroner som sendes til Brussel - ikke primært for de kronene og ørene det gjelder, men fordi EU-forskningen tilfører forskningsmiljø, institusjon og nasjon viktig kunnskap og kompetanse.

Når ambisjonen er at Norge skal hente ut en betydelig andel av midlene som legges inn i Horisont 2020 må vår stemme høres når prioriteringene gjøres. Ikke minst: Det er viktig at våre egne forskere tar del i de ekspertgruppene som syr EUs forskningsprogram sammen. Stemmen fra Norge bør være klar på at Horisont 2020 må få et langt videre perspektiv enn kortsiktig økonomisk gevinst. Kvalitet og grunnforskning må ligge i bunnen, og samfunnsfag og humaniora må ikke bli salderingsposter. For mer enn noen gang trenger vi språklig og kulturell forståelse på tvers av landegrensene. Det er denne forståelsen som bygger tillit, holder markedene sammen og som kan skape den internasjonale samhandlingen som trengs for å møte de globale utfordringene som Horisont 2020 så fortjenstfullt er opptatt av.

UiO:Horisont

UiOs styre har vedtatt en EU-strategi som nå vil bli fulgt opp med en handlingsplan - UiO:Horisont. Denne planen vil bli meget ambisiøs. Ikke minst vil vi den inneholde tiltak for bedre forskerstøtte og sterkere insentiver. Jeg kommer snart tilbake til UiO:Horisont, i en ny blogg.