Rektors blogg:

Nå har vi nettopp avsluttet årets siste kreeringsseremoni i Universitetets aula. Nitti nye doktorgrader er avlagt siden siste kreering. Totalt 518 vil ha disputert i løpet av 2014 når året ebber ut. I gjennomsnitt betyr dette at det ved Universitetet i Oslo er langt mer enn én disputas per dag. Samfunnet tilføres viktig kompetanse.

Kontrastene er store. Foran meg ligger The Millennium Development Goals report 2014 som ble publisert i sommer. Her er mange tall, men ett av dem treffer spesielt sterkt: 58 millioner barn mangler tilgang til grunnskoleopplæring.

Ikke bare er det mange som mangler tilgang til utdannelse. Mange nektes adgang. Oppslaget i Aftenposten i dag tidlig minner oss om dette. «Malala vil vise verden den blodige skoleuniformen» er tittelen på oppslaget. Om knapt en uke mottar Malala Yousafzai Nobels fredspris her i Oslo. Malala æres fordi hun kjempet for utdannelse – og spesielt for jenters utdannelse. Hun ble oppfattet som en trussel. Og hun ble skutt i hodet av Taliban. Skoleuniformen ble tilsølt av blod.

I dag er skoler og universiteter i minst 25 land truet eller okkupert av militærstyrker. I Irak er åtte universiteter stengt av den Islamske Stat. I Syria har regjeringsstyrker okkupert skoler, og åtte millioner barn står derfor uten skolegang. Alt dette ifølge Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

Slike konflikter har konsekvenser for hundretusenvis av elever og studenter verden over. Skolene stenges, elever blir forsøkt rekruttert som soldater, liv blir satt i fare, og spesielt jenter blir holdt hjemme fra skolen i frykt for overgrep fra mannlige soldater. Når konfliktnivået senkes i regionen, står en generasjon tilbake uten utdanning og mulighet til å bygge opp igjen landet sitt og fremtiden sin. Sårene kan ta flere tiår å lege.  

På en dag vi gjennom en kreeringsseremoni feirer kunnskap og utdanning – i et land der lik rett til utdanning er knesatt som et sentralt prinsipp - må vi ikke glemme dette: At det i mange deler av verden er slik at den makten som kunnskap representerer, møtes med motmakt som kan være både voldelig og dødelig.  Vi kan ikke stille oss likegyldige til dette. Det kreves engasjement, fra Universitetet i Oslo som institusjon, og fra alle de som er våre kandidater i dag og som er våre ledere i morgen.  

Ja, det kreves engasjement. Det er derfor gledelig at våre myndigheter har tatt på seg ansvaret for å implementere internasjonale retningslinjer som skal beskytte skoler og universiteter fra militært bruk. Disse retningslinjene kalles Lucens guidelines. I konflikter bør utdanningsinstitusjoner fredes, på lik linje som sykehus og helsestasjoner.

Hva gjør vi selv, som en akademisk institusjon? En rekke norske universiteter og høyskoler, deriblant UiO, er tilknyttet nettverkene Students at Risk og Scholars at Risk. Dette er internasjonale nettverk som ivaretar studenter og forskere som forfølges av myndigheter eller andre i eget land. Gjennom Students at Risk og Scholars at Risk får disse studentene og forskerne anledning til å videreføre sine studier eller forskning i trygge omgivelser ved et annet universitet.

I forlengelsen av disse målrettede tiltakene finner vi universitetets internasjonaliseringsarbeid.  Når vi diskuterer internasjonalisering opp mot kostnader og opp mot vårt lands kortsiktige kompetansebehov har vi lett for å glemme at grunntanken bak internasjonaliseringen er at den skal fremme tillit og forståelse mellom land og kulturer. Internasjonaliseringen skal fremme engasjement og empati over landegrensene. Skolepenger for studenter fra utlandet har ingen plass i denne tenkningen. I en urolig verden som higer etter stabilitet må vi holde grensene åpne for studenter og kunnskap. For de akademiske forbindelsene bidrar til den skjøre veven som holder verdenssamfunnet sammen.

----------------

Tale ved doktorkreeringen 4. desember

Utdanning under angrep (Debattinnlegg Dagsavisen 14. november)