februar 2011

Talltull fra Fagerbergutvalget

fre, 25/02/2011 - 14:50 — Ole Petter Ottersen

Aftenposten hadde 30. januar et stort oppslag hvor de slo fast at Høyskolen i Narvik ”slår landets universiteter ned i støvlene” og topper listene over publikasjonspoeng i Norge. Mine første tanker etter å ha lest dette var en kombinasjon av at dette var bra for Høyskolen i Narvik og at dette kan da ikke stemme. Etter at jeg har fått våre folk fra avdelingene for forskningsadministrasjon og økonomi og plan til å se nærmere på dette ser jeg at mine første tanker var ganske så treffsikre. Her har Fagerbergutvalget tullet med tall.

Vi har selv kikket på hvordan slike målinger gjøres og kort kan det sies at Fagerbergutvalgets beregninger har en rekke svakheter. Her kan du lese vår gjennomgang av dette.

Her kan du kan lese vårt innlegg i Aftenposten om saken.

I figuren under er grafen som etter vårt syn gir et riktigere bilde av forskningsproduksjonen i Norge. Den er basert på offentlige tilgjengelige tall. Universitetet i Oslo har intet å skamme seg over – tvert imot. De tre største universitetene er alle nær toppen av listen når man beregner forskningsproduktivitet på denne måten. Riktignok er dette en av flere måter, men en måte vi mener gir et representativt bilde av situasjonen.

Som nevnt i våre oppslag i Aftenposten og Uniforum: Det er svært viktig at man i sin iver etter å måle og veie ikke trekker våre høyere utdanningsinstitusjoner i feil retning. Vi skal publisere internasjonalt (og vi skal måles på dette), men sannelig har vi andre oppgaver også. Ikke minst skal vi danne og utdanne. Og vi skal formidle. Vår innsats på disse feltene kan ikke måles så lett.

I dagens målstyrende samfunn kan det være på sin plass å minne om et sitat som har kommet i mange varianter og som jeg ikke vet hvor kommer fra opprinnelig: ”Det synes å være en utbredt oppfatning at grisen blir feitere desto oftere man veier den.”
 

Et nos petimus astra og VM på ski

ons, 23/02/2011 - 11:45 — Ole Petter Ottersen

Det var neppe idrettsstjerner professor Christopher Hansteen og hans samtidige tenkte på da de fikk skrevet ”et nos petimus astra” ( 'også vi søker stjernene') på en sølvplate festet til grunnsteinen til Observatoriet ved Solli løkke – landets første universitetsbygning. Men nå har altså universitetets studenter og ansatte muligheter til å møte verdens skiidrettsstjerner på egen grunn. VM på ski har valgt å legge åpningsseremonien og prisutdelingene til Universitetsplassen i sentrum. Dette gir oss en unik mulighet til å vise fram våre flotte bygninger til et internasjonalt publikum – og til å sette Oslo ”på kartet” slik Hansteen gjorde på 1800-tallet da han i Observatoriet bestemte byens lengde- og breddegrad.

Og så får vi håpe at Norges store idrettslige ambisjoner etter hvert smitter over på Norges ambisjoner innen høyere utdanning og forskning! Norge har ressurser til å ta langt flere gullmedaljer i utdanning og forskning enn det vi tar i dag.

Informasjon om programmet finner du på Ski-VMs nettsider

Scenevant formidling i Forsker Grand Prix

tir, 22/02/2011 - 12:22 — Ole Petter Ottersen

I Universitets og høyskoleloven står det at institusjonene skal "bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid". Formidling er en del av vårt samfunnsoppdrag og dette tar vi på alvor.

Men formidling av egen forskning er en øvelse som ikke nødvendigvis er lett selv om man har jobbet i årevis med et tema. Kanskje er det nettopp de årelange studiene som gjør det vanskelig å formidle sin innsikt til andre? Hvordan skal man kunne komprimere en doktorgradsavhandling på 150 000 ord eller mer til en fire minutters muntlig presentasjon?

Ja, dette er oppgaven i Forsker Grand Prix. Deltakeren skal formidle sin doktoravhandling på fire minutter foran et publikum og en jury. Veien fra avhandling til presentasjon på scenen kan være smertefull og utfordrende men samtidig utrolig lærerik! Dersom du ønsker å delta vil du få opplæring og individuell coaching. En forsker som kan formidle har mange fortrinn i en universitetshverdag der det stadig blir større konkurranse om forskningsmidler. Jeg vil derfor oppfordre ph.d.-kandidater i Oslo til å søke om deltakelse på Forsker Grand Prix. Fristen er 8. mars.

- Les mer om Forsker Grand Prix på UiOs nettsider

- Søk Forsker Grand Prix innen 8. mars (nettskjema)

- Se video av vinneren av fjorårets vinner i Bergen (ekstern lenke)

En europeisk innovasjonsunion

fre, 18/02/2011 - 16:26 — Ole Petter Ottersen

Forskningsrådet arrangerte idag et seminar om fremtiden for EU-forskningen. Clara de la Torre, Direktør for Forskning og Innovasjon i Europakommisjonen, holdt et foredrag om planene for en europeisk innovasjonsunion.

I min inviterte kommentar etter de la Torres innlegg påpekte jeg at "innovasjon" må defineres bredt. Begrepet innovasjon må favne samfunnsvitenskap og humaniora og må ikke begrenses til produkter og prosesser men også omfatte fremskritt som kan gi en smartere og mer effektiv forvaltning. Planene for innovasjonsunionen må ta inn over seg at en rekke land - og Norge ikke minst - har en demografisk utvikling som vil kreve store endringer i helsetjenesten i årene som kommer. Her trengs innovativ kraft!

I mitt innlegg presiserte jeg at innovasjon må bygge på en plattform av grunnforskning av høy kvalitet. "Scientific excellence" i bunnen er en forutsetning for et effektivt innovasjonssystem. Og planene om en innovasjonsunion bør utformes slik at utdanning kommer i sentrum. Innovasjonsånden må styrkes tidlig i studiene og innovasjonsoppdraget bør få en større plass i doktorgradsutdanningen. Jeg henviste til UiOs planer for et masterprogram i entreprenørskap som skal lede studentene fram til bedriftsdannelse.

Og jeg tillot meg en advarsel: Et innovasjonssystem må ikke bli så monolittisk at man risikerer at spennende prosjekter med høy risiko faller ut! Columbus hadde aldri gjenfunnet Amerika hvis han ikke hadde hatt muligheten til å "shoppe rundt" med sine ideer i et pluralistisk Europa.

Clare de la Torres foredrag ga inntrykk av at planene for en europeisk innovasjonsunion fremdeles er på et meget overordnet plan. Men det er tydelige forventninger til at universitetene skal ha en sentral rolle. Debatten er såvidt i gang. Og UiOs forskere bør delta!

Litt mer om bakgrunnen for seminaret:

"The European Innovation Union” er ett av sju flaggskipinitiativ i EUs strategi for økt økonomisk vekst og arbeidsplasser i Europa. Samtidig med lanseringen av dette initiativet er det lagt fram en høring om grønnboka - et nytt strategisk rammeverk for EUs finansiering av forskning og innovasjon etter 2013. Det strategiske rammeverket vil være utgangspunktet for utformingen av EUs nye rammeprogram.

Bakteppet for den europeiske innovasjonsunionen er at det kriserammede Europa må hevde seg bedre i den globale konkurransen. I forhold til andre land som USA, Japan og Kina, investerer ikke Europa like mye i kunnskapsutvikling og utdanning. Samtidig klarer ikke EU å omsette forskningsresultater til produkter og tjenester. Forskning, utdanning, teknologi og innovasjon er ansett som nøkkelen til et innovativt og konkurransedyktig Europa.

I den europeiske innovasjonsunionen signaliserer EU en større satsing på innovasjon, og en større integrering av forsknings- og innovasjonspolitikk. Forskning og innovasjon skal i enda sterkere grad konsentrere seg om å løse de store samfunnsutfordringene som Europa står overfor de neste 10 årene: klima, energi, matsikkerhet, helse og en aldrende befolkning. Flaskehalser i hele innovasjonskjeden, fra forskning via utvikling til lansering i markedet, skal identifiseres og fjernes.

Kommisjonen har åpnet en høring om det strategiske rammeverket for de kommende rammeprogrammene med frist 20. mai 2011. Til høringen vil det bli sendt offisielle innspill både fra Norge og UiO. Det er også mulighet for å sende individuelle inspill. Jeg oppfordrer UiOs forskere til å engasjere seg i høringen om det nye rammeverket for finansiering av forskning og innovasjon. Det er viktig at UiOs forskere får fram sine synspunkter om hvordan Europa skal finansiere forskning og innovasjon i årene framover.

Forøvrig er det interessant at vår nye sentralbanksjef etterlyser en mer kraftfull og langsiktig satsing på forskning og utdanning i Norge. Nå har vi en unik mulighet til å påvirke og investere i EUs fremtidige forsknings- og innovasjonslandskap.

Forskningsrådets seminar om ”EUs nye innovasjons- og forskningspolitikk”

EUs portal for innspill til grønnboka

Kunnskapsdepartementet ønsker innspill til EUs grønnbok

Den europeiske innovasjonsunionen

Green Paper: From Challenges to Opportunities: Towards a Common Strategic Framework for EU Research and Innovation funding

Intensjonen bak handlingsregelen

fre, 18/02/2011 - 14:59 — Ole Petter Ottersen

Jeg hadde gleden av å være til stede ved den nye sentralbanksjefens foredrag igår. Gleden ble ikke mindre ved at Øystein Olsen i sin tale understreket det som var intensjonen bak handlingsregelen:

”Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det lagt vekt på at deler av det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir, skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, for eksempel gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning. ”(…).

”Myndighetene har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.” (sitat fra sentralbanksjefens tale 17.2, 2011).

Ifølge sentralbanksjefen har altså norsk politikk lidd under mangel på langsiktighet og en for svak prioritering av forskning og utdanning i forhold til det som var målet da handlingsregelen ble innført i 2001.

Også utenlandske eksperter stusser over at Norge ikke bruker avkastningen av oljefondet til en langsiktig og kraftfull investering i forskning og høyere utdanning. Økonomiprofessor Michael Hudson fra University of Missouri har analysert bruken av de norske oljepengene. Han har vært rådgiver på Wall street og i FN. I et intervju i NRK P2 igår morges (17/2) sa Hudson at Norge har brukt oljepengene feil ved å satse så mye i utlandet. Det verste er at landet ikke bruker pengene på infrastrukturen og universitetene, sa han. Politikerne har skremt befolkningen med at dette ville være inflasjonsskapende.

Sterke ord fra en økonomiprofessor. Det skal bli spennende å høre mer fra denne mannen når han kommer til Oslo i neste uke.

Informasjon om Michael Hudsom, klikk her

Hele talen til Øystein Olsen, klikk her

Les mitt innlegg i Dagens Næringsliv 24. februar:

UiOs "datterinstitusjon" i Iowa fyller 150 år

lør, 05/02/2011 - 22:52 — Ole Petter Ottersen

Det er opprettet et fond for å styrke forskningssamarbeidet med University of Minnesota (UMN). Sammen med Universitetet i Oslo er Universitetet for Miljø og biovitenskap (UMB) med fra norsk side.

Planen er å utlyse midler til samarbeidsprosjekter, primært prosjekter der det inngår utdanningselementer på master- og doktorgradsnivå.

Sammen med kolleger fra UiO og UMB var jeg nettopp på et todagers besøk i Minneapolis for å diskutere strategien for samarbeidet. Det er ingen tvil om at det er et betydelig potensial for å styrke de allerede eksisterende samarbeidsaksene til UMN og å etablere nye. I møtene var det et særlig fokus på feltene fornybar energi, teknologifag, IKT og biomedisin.

Slik jeg ser det er det en meget god komplementaritet mellom forskningen ved UMN og prioriterte forskningsområder ved UiO og UMB. En komplementaritet som vi nå bør utnytte på beste måte.

Fra Minneapolis gikk turen til Decorah, Iowa. Der var jeg invitert til å holde talen ved semesteråpningen ved Luther College, som feirer 150-årsjubileum i år. Luther College er et av fem Norsk-Amerikanske colleges i Midtvesten og ble grunnlagt av akademikere fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Det er helt enestående å se hvordan disse utdanningsinstitusjonene søker å opprettholde kontakten med norsk språk og kultur. Mange av studentene jeg møtte hadde studert i Norge eller hadde ambisjoner om dette.

Gjennom mitt opphold i Midtvesten hadde jeg meget god støtte fra det norske æreskonsulatet i Minneapolis. Det er svært viktig at våre myndigheter opprettholder og støtter aktiviteten ved dette æreskonsulatet. For det finnes knapt andre områder i verden hvor det er så sterk motivasjon for, og så opplagte forutsetninger for, et samarbeid med norske interesser – det være seg innen forskning, utdanning, næringsliv eller kultur. Her finner vi muligheter vi ikke må gå glipp av.

Tale holdt ved Luther College