mai 2011

Jubilanten UiO gratulerer jubilanten Oslo Byes Vel

Selskabet for Oslo Byes Vel feiret sitt 200-årsjubileum i går. Noen få dager før tiden. Oslo Byes Vel er altså eldre enn Grunnloven og eldre enn Det kgl. Frederiks Universitet.  Ja, Oslo Byes Vel spilte en avgjørende rolle for etableringen av et universitet i Norge. Selskapet satte i gang en innsamlingsaksjon som også fungerte som  en folkeavstemning. Innsamlingen og ”avstemningen” var med på å bane veien for et norsk universitet, slik jeg beskrev i min hilsningstale i Rådhuset.

Det maner til ettertanke å minnes hvordan Universitetet i Oslo sprang ut av offerviljen og entusiasmen til det norske folk. I jubileumsåret betaler vi tilbake – ikke bare ved å opprettholde vår forskning og utdanning – men ved nye måter å formidle på. Vi sender våre forelesere ut i samfunnet og vi inviterer samfunnet inn. På Idéfestivalen sist lørdag var det 5000 mennesker på Blindern. Disse representerte det samme tverrsnittet av befolkningen som engasjerte seg i innsamlingen i 1811.

Til Oslo Byes Vel: Gratulerer med dagen den 29. mai! Og takk for fødselshjelpen i 1811!

Tale ved Oslo Byes Vels 200-årsjubileum 26.5.2011

v. Ole Petter Ottersen, Rektor ved Universitetet i Oslo

Deres majestet

Ordfører

Venner av Oslo og av Oslo Byes Vel

Oslo Byes Vel har stått fadder for Universitetet i Oslo!

Da selskapet ble stiftet 29. mai 1811 gikk det straks i gang med innsamling av penger til et norsk universitet, etter initiativ av Det Kongelige Selskab for Norges Vel . Oslo Byes Vel tok innsamlingsarbeidet på alvor. Direksjonens medlemmer gikk fra hus til hus, og hadde på forhånd studert skatteligningen for å finne ut hvilket beløp man passende kunne be om. Ingen gave var for stor – og heller ingen for liten. Oslo Byes Vel favnet om alle samfunnslag, og både storkjøpmenn, håndverkere og småhandlere ble forventet å bidra til innsamlingen til det som lenge hadde vært et krav fra Norge: et eget universitet! Kongen i København ønsket ikke noe universitet i Norge som kunne gi grunnlag for norsk separatisme og politisk opposisjon. Nå tok nordmennene skjeen i egen hånd og organiserte en landsomfattende innsamling – både for å skaffe penger til anlegg av et universitet, og for å vise kongen at det var en samlet norsk opinion, fra øverst til nederst på samfunnsstigen, som stod bak dette kravet. Dette var innsamling og folkeavstemning i ett sveip! Det gikk over all forventning med innsamlingen –  antagelig har ingen nasjonal innsamlingsaksjon her i landet noen gang gitt et tilsvarende utbytte.

De som hadde mest å gi, gav mest. Trelasteksportørene hadde tjent godt under krigskonjunkturene, og det var Østlandets trelastbyer – med Christiania og Drammen i spissen – som gav mest til universitetet. Men også småfolk gav – det er rørende å se hvordan helt vanlige folk som sikkert ikke hadde mye å rutte med, bidro med noen daler og skillinger til å få reist et universitet i Norge.

Oslo Byes Vel  var også avgjørende for at universitetet ble lagt til Christiania og ikke til Kongsberg.

 Universitetet i Oslo er stolt av å ha en slik opprinnelse – det er folkets universitet, bygget på hele nasjonens offervilje og hele nasjonens tro på at universitetet  var den institusjon som Norge først måtte samle seg om å få bygget, for at det kunne bli ny vekst og fremgang her i landet. Det var en enorm tillitserklæring fra det norske folkets side, og Universitetet i Oslo har gjennom sine 200 års historie gjort sitt ytterste for å vise seg denne tilliten verdig!

I vårt jubileumsår betaler vi tilbake på mange måter. Vi sender våre forelesere ut i samfunnet og vi inviterer samfunnet til universitetet. Sist lørdag inviterte vi byens borgere og 75 000 tidligere studenter til Blindern, til vår første idé- og kunnskapsfestival noen sinne.  Heldigvis kom ikke alle! Men 5000 troppet opp, og det ble en stor dag for folk i alle aldre.

Som  jubileumsgave til Oslo Byes Vel fra jubilanten Universitetet i Oslo ønsker vi å sette opp (og dekke kostnadene for) et av Oslo Byes Vel karakteristiske blå skilt på en av  universitetets sentrumsbygninger.  Skiltet bør bære en tekst som viser til den store innsamlingen i 1811. Dette vil vi gjøre for å minne oss alle på at Oslo Byes Vel stod fadder for Universitetet i Oslo. 

Og så får vi håpe at vi finner en god praktisk løsning for at denne gaven kan bli realisert!

Takk for oppmerksomheten, og gratulerer med dagen! 

Professor John Peter Collett skal ha takk for gode innspill til denne talen.

Et synlig universitet II

Jeg har ennå ikke helt landet etter Idéfestivalen på lørdag. Blindern på lørdag er i utgangspunktet nærmest en selvmotsigelse – 5000 mennesker nær en umulighet. Men våre anslag tyder altså på at  omtrent 5000 mennesker var innom vår første idéfestival. Dette oppmuntrer til fortsatt innsats. De neste idéfestivalene – viet andre aktuelle emner  - er 18. juni, 17. september og 15. oktober.  Merk av i kalenderen!

Samfunnet skal inviteres inn på campus men samtidig må vi bringe Universitetet ut i samfunnet. Jubileumsåret startet med at 60 UiO-forelesere reiste rundt på videregående skoler på Østlandet. Som ambassadører for UiO holdt de foredrag og fortalte om spennende forskning ved vår jubilerende institusjon. Nå skal vi bringe Universitetet ut i samfunnet på en annen måte – ved hjelp av jubileumsmynten. Mynten er ingen minnemynt for peishylle eller skuff, men en mynt som skal settes i sirkulasjon som alle andre mynter. Symbolikken er klar.

Jeg har ti jubileumstikroner som jeg vil gi bort før jubileumshelgen i september. Målet er å finne ti personer som kan benytte seg av denne mynten på en god måte. Kanskje kan mynten få sin nye eier til å påvirke universitetspolitikken? Eller inspirere mottageren til å skrive en blogg om betydningen av forskning og høyere utdanning? Eller til å lese programmet for universitetsjubileet?

Venstres Trine Skei Grande får jubileums-tikronen av rektor Ole Petter Ottersen (Foto F. Saggio)

Jeg ga min første mynt til Venstres leder, Trine Skei Grande. Vi er spent på hvordan hun vil bruke den. Kanskje hun vil twitre om dette?

Jeg minner om at jubileumsmynten viser en jonisk søyle. Søylen er et klassisk universitetssymbol. Designeren Enzo Finger har valgt å "dele" søylen i en klassisk del og en modernisert del. Dette viser at universitetene må være seg bevisst sin stolte historie men samtidig vise vilje og evne til fornyelse. Nettopp dette er grunntanken for vårt jubileumsår.

Et synlig universitet

Vil siste uke fremstå som et vannskille i UiOs historie? Denne tanken streifet meg etter å ha opplevd og deltatt i lørdagens Idé-festival – fulgt opp av Forsker Grand Prix i Chateau Neuf samme kveld.

For siste uke var fullstappet av begivenheter som i sum har løftet UiO opp på et nytt nivå når det gjelder synlighet i det norske samfunn. Det startet med en 17. mai-feiring der Universitetet og Universitetsplassen ble stående i sentrum for NRKs sendinger og der UiOs historikere med John Peter Collett i spissen fikk anledning til å formidle hvor tett Universitetets historie er koblet til vår historie som selvstendig nasjon. For første gang i moderne historie slapp UiO til i barnetoget med sine internasjonale studenter og nye fane. Begivenhetene 17. mai bekreftet det VM på ski innevarslet: At Universitetsplassen er et naturlig samlingssted i Oslo - ikke bare når vi skal hylle våre idrettshelter, men også (og viktigere!) når vi skal feire vår grunnlov og de frihetene som vi fikk gjennom denne

Så kom altså lørdagen med UiOs første festival noen sinne. En idé-festival om klimaendringer og veien mot en bærekraftig fremtid. Nærmere 60 forskjellige arrangementer ble avviklet i løpet av fem timer. NRK P2 sendte direkte. Blindern sydet av aktivitet med publikum i alle aldre – fra barn til godt voksne alumni. Alle like velkomne. Noen av auditoriene ble fylt til maksimal kapasitet. Og dette på en lørdag med godt vær og konkurranse fra mange andre aktiviteter.

Er det riktig å bruke ordet ”festival” om noe så alvorlig som forskning? Ordet ”festival” gir jo assosiasjoner til festlighet og feiring. Jeg mener at universitetetene må formidle forskning på en slik måte at det skaper engasjement og refleksjon i samfunnet i stort. ”Festival” er da et utmerket ord . Det er et uttrykk for raushet, lekenhet og kreativitet og signaliserer et klart brudd med den selvhøytideligheten som i et historisk perspektiv har preget mye av forskningsformidlingen. Formidling må være folkelig. Er det ikke det samme Edvard Munch signaliserer gjennom sitt aulamaleri ”Historien”? Denne assosiasjon fikk jeg den 17. mai. Da ga vi NRK lov til å vise bilder fra vår nyrestaurerte aula som gjenåpnes offisielt den 16. juni.

På lørdag, i forkant av åpningen av idé-festivalen, hadde vi invitert 75 000 av våre tidligere studenter til Tørteberg med våre 18000 jubileumstulipaner. Jeg vet ikke hvor mange som kom, men det var mange. Det er på tide at universitetene i Norge styrker kontakten med sine alumni, til felles nytte og glede. Kontakten med alumni vil gjøre UiO mer synlig. Og de tidligere studentene jeg snakket med var ganske samstemte om at vi bør bygge ut våre alumniorganisasjoner.

Vår jubileumskomité har jobbet døgnet rundt siste uke. Teknisk avdeling og Kommunikasjonsavdelingen har også vært sentrale i gjennomføringen av arrangementene, sammen med en rekke eksterne samarbeidspartnere. Hjertelig takk til alle for stor innsats.

Frøet er sådd: Møt opp på Idéfestivalene!

Lørdag 21. mai er dagen for den første av fire idéfestivaler på Blindern i jubileumsåret. Første festival setter søkelyset på klimaendringer. Programmet er laget slik at det skal være interessant for alle - både for de som ønsker å sette seg inn i dette temaet og for de som allerede er godt kjent med de utfordringene vi står overfor.

Rodeløkka Småplantlag lager en egen festivalarena for planteentusiaster under festivalen og har forberedt små plantebokser med frø og jord i anledning festivalene på Blindern. I dag plantet jeg basilikum på kontoret. Jeg har bestemt meg for å sende en slik planteboks videre til Paul Chaffey med oppfordring om at han planter på sitt kontor, blogger om idéfestivalene og sender en planteboks videre ut i bloggosfæren. Dette vil gi flotte oksygenproduserende vekster på kontoret samt oppmerksomhet rundt våre idéfestivaler. Frøet er herved lagt i jorden.

Vi trenger gode idéer for å møte klimautfordringene. Ta turen til Blindern 21. mai og ta med deg dine beste idéer, eller se om du kan få nytte av de idéene vi skal presentere og diskutere.

Jubileet krones med ny mynt

Dagen i dag var spesiell. Klokken 15 ble en ny mynt satt i sirkulasjon. Og ikke en hvilken som helst mynt men en 10-krone som markerer at det i år er 200 år siden det første universitetet i Norge ble etablert. Alle Norges åtte universiteter var representert ved begivenheten som fant sted i Kulturhistorisk museum. Her ble den nye mynten plassert i museets myntkabinett etter at sentralbanksjefen hadde overlevert mynten til museumsdirektør Egil Mikkelsen.

Mynten viser en ionisk søyle som er et klassisk universitetssymbol. Designeren Enzo Finger har valgt å "dele" søylen i en klassisk del og en modernisert del. Dette grepet viser at universitetene må være seg bevisst sin stolte historie men samtidig vise vilje og evne til fornyelse.

Mynten skal settes i sirkulasjon som alle andre mynter. Vi håper at mynten med sin enkle men kraftige symbolikk vil minne alle brukerne på hvor viktig universitetene er for utvikling av samfunnet.

At dette skjer dagen etter Fagerbergutvalgets utredning ble offentliggjort er nok tilfeldig. Mer om denne utredningen i en senere blogg.

Vi takker Norges Bank for den nye mynten. Nå har vi - bokstavelig talt - fått våre egne penger!