VI. Avfallsordninger
6.1 Avfall – konsekvenser for miljøet
Avfall er en kilde til flere miljøproblemer. Ulikt avfall krever ulik behandling.
Avfall inneholder material- og energiressurser som kan utnyttes ved gjenvinning, men alt kan ikke resirkuleres eller gjenvinnes. Noe avfall må sluttbehandles ved deponering eller forbrenning. Disse to behandlingsformene gir ulike miljøproblemer:
· Deponering fører til utslipp av klimagassen metan. Gjennom sigevann fra deponeringen oppstår det utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Lekkasjer av ozonnedbrytende gasser fra gamle spraybokser, kjøleskap etc. bidrar til nedbrytingen av ozonlaget. Deponering av avfall overfører miljøproblemer til kommende generasjoner, fordi disse utslippene fortsetter i svært lang tid etter at avfallet er deponert.
· Forbrenning av avfall medfører utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier, støv og forurensninger som bl.a. medvirker til sur nedbør.
Avfall må vurderes i enhver innkjøpssammenheng. Hva et produkt består av vil være bestemmende for hvordan produktet kan avfallsbehandles. Innkjøpskrav er derfor et viktig verktøy. Når man inngår avtaler med leverandører av varer og tjenester, er det viktig å stille krav om at de tar ansvar for det avfallet deres produkter og tjenester fører til!
En miljøbevisst holdning til avfall handler om to ting:
· å redusere den totale avfallsmengden
· å sikre at mest mulig av avfallet som produseres går til ombruk eller gjenvinning
For å oppnå en vesentlig reduksjon av restavfallet gjennom ombruk og gjenvinning, er det behov for gode systemer for kildesortering. I tillegg viser erfaringene at informasjon og holdningsskapende kampanjer blant de ansatte har god effekt.
6.2 Avfall – miljøtenkning i en norsk sammenheng
De totale avfallsmengdene i Norge øker, men strenge rensekrav og ny teknologi har ført til at mange av utslippene knyttet til håndtering av avfall har gått sterkt ned. Hvilken innvirkning avfallet har på miljø og samfunn, avgjøres blant annet av hvordan avfallet håndteres. Avfall kan forårsake helse- og miljøproblemer, men kan ved riktig håndtering være en ressurs samtidig som miljøproblemene reduseres. (1)
Økt kildesortering og gjenvinning gjør at mengde avfall til sluttbehandling er redusert de siste årene. Skjerpede krav til utslipp fra sluttbehandling har også medvirket til at miljøproblemene reduseres, men likevel representerte for eksempel metangass fra avfallsdeponier 9 % av de samlede norske klimagassutslippene i 2004. (1)
Tall fra Statistisk byrå (1) viser at:
• Mengden avfall i Norge har økt med om lag 22 prosent fra 1995 til 2004 (farlig avfall ikke medregnet).
• Mengdene til materialgjenvinning (inkludert kompostering) og energiutnyttelse har i perioden 1995-2004 økt med 54 prosent. Andelen til gjenvinning av totale avfallsmengder med kjent håndtering var 70 prosent i 2004.
• Utslippene av metan fra fyllinger regnes som en av de alvorlige miljøvirkningene fra avfallshåndtering. Utslippene har stort sett vist en avtagende trend fra 1990, og utslippsnivået i 2004 er om lag 19 prosent lavere enn i 1990.
Foreløpige tall fra avfallsregnskapet viser at det i Norge oppsto rundt 8,6 millioner tonn avfall i 2004, hvorav om lag 820 000 tonn var farlig avfall. Undersøkelser viser også at av total mengde avfall med kjent håndtering ble 70 prosent gjenvunnet i 2002. (1)
Norge har et nasjonalt mål om at utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Regjeringens mål er å øke andelen utnyttet avfall til 75 prosent innen 2010. Senere vil det tas sikte på å ytterligere øke denne gjenvinningsgraden til 80 prosent. (2)
6.3 Avfall ved HiO
Avfallsordninger omfatter alt avfall som blir produsert ved HiO.
HiO har en rekke typer avfall som glass, metall, EE-avfall og kjemikalier, noen i så små mengder at de utgjør under 1 % av høgskolens totale avfallsmengde. Høgskolen produserte i 2004 i underkant av 350 tonn avfall og avhendingen av dette kostet høgskolen 876 000 kroner.
I høgskolen fungerer kildesortering godt på visse områder som for eksempel kjemikalier, matavfall, miljøskadelige batterier og lysrør. Når det gjelder de resterende typer avfall, er det varierende grad av frasortering og ulikt kunnskapsnivå om hvilke ordninger som faktisk finnes ved HiO.
I 2004 utgjorde papir og restavfall over 96 % av avfallet i høgskolen og frasorteringsgraden av papir var på i underkant av 30 %. Prisene for avhending av restavfall var 1800 kroner pr. tonn, mens avhending av papir kostet 500 kroner pr. tonn. Avhending av restavfall er omtrent tre ganger så dyrt som avhending av papir. Både miljømessig og kostnadsmessig er det derfor mye å hente på en bedre kildesortering av papir.
I rene kontorbedrifter vil over 90 % av avfallet være papir. For en virksomhet som høgskolen, med ulike aktiviteter, vil man ligge noe lavere. Ved økt kildesortering og redusert forbruk av papir kan høgskolen skåne miljøet samtidig som det oppnås en kostnadsreduksjon.
Høgskolen skal i første omgang sette i verk tiltak på å redusere bruken av papir, samt forbedre kildesorteringen av dette. Et flertall av de ansatte forholder seg bare til papir og restavfall.
Mål for HiOs avfallsordninger er reduserte avfallsmengder, økt levetid på produkter og økt kildesortering. Se Handlingsplan for avfall, vedlegg 3.
Kilder:
(1) Naturressurser og miljø 2005, Statistisk sentralbyrå 2005
(2) Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
(3) Miljøledelse – delrapport I. Innkjøps- og avfallsordninger ved HiO