|
8. 1 Energi - konsekvenser for miljøet Energi brukes blant annet til oppvarming, til elektrisk utstyr, til transport og i industriprosesser. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks og biomasse. Norge er forunt med store naturressurser og vi har historisk sett hatt god tilgang på billig vannkraft. Elektrisk kraft til det norske markedet er fortsatt hovedsakelig basert på vannkraft, selv om Norge i dag er en av verdens største produsenter av olje og en betydelig gassleverandør. Olje inneholder mer energi enn kull (pr. tonn), fordi det inneholder mer hydrogen. I tillegg inneholder den små mengder oksygen, nitrogen og svovel. Olje er i likhet med gass og kull en ikke-fornybar ressurs, men nye funn og forbedret utvinningsteknologi har gjort at verdens oljereserver har vært tilnærmet konstante siden 1989. De påviste utvinnbare oljereserver vil med dagens forbruk og teknikk vare i ca 40 år. På den norske kontinentalsokkelen er de forventede oljeressurser (både oppdagede, uoppdagede og utnyttede) på noe over 6,1 milliarder Sm³ oljeekvivalenter som tilsvarer 1,0 % av verdens samlede oljereserver. Kull som er den vanligste oppvarmingskilde i verden, kan utnyttes direkte til oppvarming i prosessindustrien og til å lage elektrisitet i et varmekraftverk. Varmekraftverk er den vanligste måten å produsere elektrisitet på i hele verden, og kull er det mest benyttede brenselet. Et varmekraftverk med kull som brensel klarer bare å utnytte 30-47% av energien. Kull er rimelig å utvinne, men gir stor utslupp. For hver kg kull som forbrennes, slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO2. I tillegg slipper det ut relativt mye støv sammenlignet med andre fossile brenseltyper (olje gass). Forbrenning av kull blir derfor sett på som en relativt stor forurensningskilde og årsak til sur nedbør. Dagens teknologi gjør det mulig å fjerne de fleste utslippene utenom CO2, men det er en relativt kostbar prosess. Derfor har mange land ikke økonomi til å fjerne utslippene eller til å benytte kull av høyere kvalitet (svartkull). (1) Alle kjente former for kraftproduksjon har negative effekter på miljøet. Selv vannkraft, som oppfattes som ”ren” energi, har negative ringvirkninger for flora og fauna, i tillegg til at den beslaglegger store areal. (1) Forbrenning av ikke-fornybare energikilder som olje, gass og kull (fossile brensler) dekker globalt den største delen av energiforbruket og bidrar til klimaendringer og til regionale miljøproblemer. CO2 er den klimagassen med størst betydning. Selv om CO2 bare utgjør 0,05 % av lufta, fører økende konsentrasjonen til at den truer miljøet. Utslipp bidrar i stor grad til lokal luftforurensning i form av for eksempel svevestøv, svoveldioksid og nitrogendioksid. Disse utslippene kan ha negativ påvirkning på både miljø og helse.
Fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft, solkraft og ulike former for bioenergi er de beste energikildene, sett i et miljøperspektiv. 8.2 Nasjonale perspektiver Elektrisk kraft til det norske markedet er hovedsakelig basert på vannkraft, selv om Norge i dag er en av verdens største produsenter av olje, og en betydelig gassleverandør. Staten er en storforbruker av energi. (2) Næringsbygg i Norge utgjorde i 2000 ca. 118 millioner m² gulvareal, eller ca. 35 % av bygningsmassen som totalt utgjør ca. 330 millioner m². En av de viktigste miljøutfordringene for bygg- og eiendomssektoren er et høyt energiforbruk. Energi til drift av bygninger utgjør i dag ca. 82 TWh i et normalår, eller 38 % av landets stasjonære energibruk. Ingen annen sektor har hatt større vekst i energibruk de siste 30 årene enn byggsektoren (bolig og næringsbygg). Energibruk i næringsbygg utgjorde 35 TWh i 2001. Av dette gikk omtrent halvparten til oppvarming. Resten fordeles på teknisk utstyr, ventilasjon, kjøling og belysning. I likhet med energibruk i boliger utgjør oppvarming en vesentlig del av energibehovet, men til forskjell fra boliger så har næringsbygg et vesentlig større behov for ventilasjon og kjøling. Knapt 50 % av energibruken i næringsbygg generelt går til oppvarming. Den høye energibruken til drift av bygninger i Norge kan delvis forklares med vårt kalde klima. Energibruken er imidlertid stadig økende, også uavhengig av klimaet. (2) Ulike næringsbygg har forskjellige brukere med forskjellig energibehov. Dette henger nært sammen med hva bygget brukes til. Forhold som påvirker energibruk i næringsbygg vil være: · Brukerkrav og type næring i bygget · Nytt vs. gammelt bygg · Energipriser · Teknologisk utvikling · Eie eller leie · Konjunkturendringer, økonomisk vekst · Klima Teknisk utstyr i næringsbygg varierer med bruken av bygget. Den teknologiske utviklingen har ført til at produktene er blitt mer energieffektive de siste årene, men totalt bruker vi likevel mer teknikk og flere apparater i dag. Mye av forbruket skyldes at utstyret bruker elektrisitet selv om ikke noen aktivt bruker det (stand-by). Multifunksjonsmaskiner som har skriver, kopimaskin og faks i samme enhet er både plassbesparende og har redusert strømforbruk i forhold til separate enheter. På det meste går nær halvparten av den totale energibruken i næringsbygg til forskjellig teknisk utstyr. Teknisk utstyr avgir varme og flere næringsbygg har kjølebehov også på den kalde årstid. Utstyr som er energieffektivt avgir også mindre varme. Dette gir positive utslag for total energibruk i næringsbygg. I næringsbygg utgjør belysning gjennomsnittlig rundt 15 % av energibruken. Det er stor variasjon mellom forskjellige typer brukere av næringsbygg. Ethvert lysanlegg skal oppfylle et behov og ulike arbeidsoppgaver stiller ulike krav til belysning. Energibruk til belysning gir varme i bygningene. I noen tilfeller gir dette et positivt varmetilskudd, men kan også i deler av året medføre dårligere inneklima og økt behov for kjøling. Energieffektive belysningsløsninger gir mindre varmetilskudd. Staten må spare energi. (3) Uansett hvilke behov privathusholdninger og næringslivet har for elektrisitet, medfører stadig høyere strømpriser og kravet om miljøvern at det norske samfunnet må vurdere alternative og mer effektive energikilder. Med effektive lyskilder, kostnadseffektive armaturer og styringssystemer er det et stort sparepotensial i lys og belysning. Ser vi på lyssystemer i dag sammenliknet med for 30 år siden, snakker vi om en effektivisering og energibesparelse på opp mot 80 prosent. 8.3 Energiordninger ved HiO Høgskolen i Oslo kjøper elektrisk energi av store leverandører og har derfor ingen innflytelse på valg av råstoff i kraftproduksjonen. (4) Høgskolen har, på bakgrunn av enøk-analyser, montert elektrisk effektstyringsanlegg i P50 og satt inn nye vinduer med solkontrollglass (energisparende glass) i deler av P52. På Frydenlund er også driftstidene analysert og justert slik at de er tilpasset de aktiviteter som til en hver tid foregår, det vil si at ventilasjonsanleggene kjøres ned i perioder med lav eller ingen aktivitet. Det er gjennom slike justeringer oppnådd betydelige strømsparingsgevinster. Teknisk seksjon vurderer det imidlertid slik at det fremdeles er noe å hente på energisparingsområdet, og derfor settes energisparing opp som et av de områdene som det bør jobbes aktivt med i tiden fremover. Ca. ¾ av HiOs energibruk er elektrisitet og ca. ¼ fjernvarme. Med unntak av P50 er alle byggene på Frydenlund oppvarmet med fjernvarme. Dette har sammenheng med byggenes beskaffenhet noe som HiO har liten innflytelse på.
HiO skal ha en miljøvennlig energibruk som er tilpasset virksomheten. Dette kan oppnås ved å: - bevisstgjøre tilsatte og studenter i forhold til energibruk - avdekke muligheter for ytterligere energibesparelser - justere driftstider for ventilasjon tilpasset aktiviteten i byggene - sørge for samsvar mellom antall brukere og størrelse på undervisningsrom/auditorium slik at temperatur og ventilasjon er tilpasset bruken til enhver tid. Tiltak og intensiver er nærmere spesifisert i handlingsplanen for energi, se vedlegg 4. Delrapport II omhandler transport og energi. (Kilder: (1)Energi og miljøpåvirkning(2) Energibruk i statens bygninger 2004(3) Stort energifokus i statsbygg |
|
|