|
3.1 Nasjonale strategier/mål Miljøvern er nedfelt i grunnloven i §110: ”Enhver har Ret til et Millieu som sikrer Sundhet og til en Natur hvis Productionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulde disponeres ud fra en langsigtig og allsidig Betraktning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Etterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskap om Naturmillieuets tilstand og om Virkningerne av planlagte og iværksatte indgrep i Naturen. Statens myndigheter give nærmere Bestemmelser til at gjennomføre disse Grundsætninger.” Selv om Norge før 2002 ikke har hatt en samlet plan for miljøvernarbeid, har en rekke handlingsplaner, utredninger og programmer vært lansert for å fremme en bærekraftig utvikling. Dokumentet ”Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling 2002”som er basert på internasjonale strategier og avtaler om en bærekraftig utvikling, er det første forsøket på å lage en samlet nasjonal strategi for å sikre at alle deler av samfunnet trekker i en bærekraftig retning. Overordnet målsetting er at utviklingen skal være økonomisk, sosialt og økologisk bærekraftig, og bidra til at verdens fattige får mulighet til materiell velferd og økt livskvalitet, samtidig med naturen bevares for våre etterkommere, innen og over landegrensene Høyere utdanning skal også spille en aktiv rolle, lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å øke kunnskap og handlekraft med tanke på bærekraftig utvikling gjennom forskning og utdanning, i samarbeid med samfunnet rundt. Perspektivet om utdanning for bærekraftig utvikling må innarbeides i lære- og kursplaner og undervisningspersonalet må ha relevant kompetanse for å kunne integrere bærekraftig utvikling i sin undervisning. Stimulere kompetanseutvikling av personalet i utdanningsinstitusjoner. (1) 3.2 Grønn stat Offentlige etater er store produsenter og forbrukere av varer og tjenester. Deres anskaffelses- og driftspolitikk veier tungt ettersom de forventes å gå foran med et godt eksempel. Programmet ”Grønn stat – miljøledelse i departementene” forutsatte således at samtlige departement skulle innføre miljøledelse i løpet av 2002, og alle statlige virksomheter innen 2005. I dette arbeidet skal som minimum de fire områdene avfall, transport, energi og innkjøp, inngå. (2) Pilotprosjekt Grønn Stat er første gang nevnt i Stortingsmelding nummer 58 (1996-97) (3). Regjeringen ønsket å gjennomføre et prøveprosjekt for å vinne erfaringer med hvordan integrering av miljøhensyn i statlig virksomhet best kan skje. Regjeringen hadde en ambisiøs målsetting med satsingen: "Offentlig sektor skal være en drivende kraft og gå foran i arbeidet for et økologisk bærekraftig samfunn, noe som også må reflekteres i offentlig sektors drift av egen virksomhet". Arbeidet med å integrere miljøhensyn i statlig virksomhet har sitt utspring i Agenda 21, ett av sluttdokumentene fra FN-konferansen om miljø og utvikling i 1992. I kapittel 4 om forbruk og produksjonsmønstre slås det fast at landenes regjeringer må vise lederskap gjennom en miljøtilpasning av offentlig sektors innkjøp. I 1996 vedtok dessuten OECD en anbefaling til de enkelte medlemsland om å integrere miljøhensyn i offentlig sektor. Pilotprosjektet Grønn stat (1998-2001) ble gjennomført for å frembringe erfaringer med hvordan staten kan integrere miljøhensyn i sin drift. Ti statlige virksomheter deltok i pilotprosjektet. Det viste seg at potensialet for å oppnå miljøgevinst er stort, og resultatene blir enda mer synlige etter hvert som alle statlige virksomheter innfører miljøledelse. Imidlertid slår sluttrapporten fra de ti pilotprosjektene fast at en klar forutsetning for at virksomhetene skal lykkes med miljøvern, er at dette skal være forankret i og fulgt opp av ledelsen. Kunnskaper og kompetanse om miljøvern er blant andre viktige forutsetninger for å nå miljøvernmålene. (4) Fra prøveprosjekt til full skala I Stortingsproposisjon nummer 1 (2001-2002) (2)heter det: ”Det legges stor vekt på å redusere miljøbelastningane frå staten si eiga drift, som er omfattende. Prosjektet Grøn Stat vil derfor bli gjennomført i full skala etter at prøveperioden er over i 2001. Ti verksemder har hittil delteke i prosjektet som skal integrere miljøomsyn i staten si eiga drift og dokumentere effektene av tiltaka som blir gjennomførte. I tillegg til konkrete miljøeffektar, har dette arbeidet òg gitt direkte økonomiske innsparingar. Ein grønare stat er òg eit viktig ledd i satsinga på å fornye og effektivisere forvaltninga. Alle statlege etatar skal innføre eit enkelt miljøleiingssystem innan 2005, og departementa skal gå føre i denne prosessen. Miljøleiingssystemet skal vere ein integrert del av styringssystemet i etatane.” I Miljøhandlingsplan 2003-2005 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (5) heter det: ”Grønn stat handler om å ta miljøhensyn i driften av statlige virksomheter. Staten påvirker miljøet direkte, gjennom egen drift, eget forbruk, og gjennom produksjonen av varer og tjenester. Statlige virksomheter bidrar til utslipp av klimagasser og miljøgifter, forbruk av ikke-fornybare ressurser, forurensende transport og avfallsgenerering. De fleste statlige etater og virksomheter har en driftsform som ikke medfører store enkeltutslipp sammenlignet med tradisjonell industri, men omfanget av den totale statlige virksomhet medfører likevel betydelige miljøpåvirkninger. Staten påvirker også miljøet indirekte gjennom sin innkjøpspolitikk, og statlige innkjøp representerer en stor andel av omsetningen i næringslivet. Ved å stille miljøkrav ved anskaffelser vil statlige virksomheter være en viktig drivkraft i retning av et bærekraftig samfunn og rimeligere og bedre utvalg av mer ” miljøvennlige produkter.” 3.3 Miljøledelse Miljøledelse er en systematisk metode som tar sikte på å øke bevisstheten for miljøvern, og å endre virksomheten i en miljøvennlig retning.
· Et miljøledelsessystem er den delen av virksomhetens totale styringssystem som utformer, gjennomfører og vedlikeholder virksomhetens miljøsatsing. · Systemet er forankret i ledelsen, krever deltakelse fra alle ansatte, og skal sikre høy miljøstandard i virksomheten. Systemet inkluderer miljømål, planlegging, tiltak, ansvarsforhold, prosedyrer, rutiner, ressurser, overvåkning og revisjon. · Systemet kan integreres i virksomhetens HMS-system, og miljømålene må gjenspeiles i virksomhetens øvrige mål og strategier. · Miljøledelsessystem kan være sertifisert eller registrert etter ISO 14001, EMAS, eller Miljøfyrtårn. Sertifisering sikrer allmenn aksept for at et system er på plass. Miljøledelsessystemet skal: · være et effektivt verktøy som sikrer kontinuerlig forbedring av miljøarbeidet og stadig reduksjon i virksomheten miljøbelastning, · gi en gjennomgang av eksisterende mål, rutiner og ansvar; - oversikt og kunnskap · sikre at miljøarbeidet drives på en systematisk og effektiv måte, · gi ledelse og eiere god kontroll med bedriftens miljøpåvirkning og de miljøtiltakene som iverksettes, · redusere miljøbelastningen og kostnadene, · sikre at lover overholdes, · håndtere risiko og ansvar · gi bedriften mulighet til å vise både internt overfor ansatte og eksternt overfor brukere, gjester, kunder og samarbeidspartnere at miljøutfordringene blir behandlet på en troverdig måte. Miljøbevisstheten og det systematiske arbeidet skal omfatte minimum de fire områdene innkjøp, avfall, transport og energi. Det systematiske arbeidet omfatter: – Kartlegging av miljøforholdene – Utforme miljømål – Klargjøre tiltak og indikatorer Miljøledelse skal integreres i et av virksomhetens allerede eksisterende styringssystemer. (6) Kilder: (1) Hållbar utveckling, En ny kurs för Norden, Nordisk Ministerråd, København 2004 (2) Stortingsproposisjon nummer 1 (2001-2002) (3) Stortingsmelding nummer 58 (1996-97), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (4) Grønn stat, sluttrapport fra pilotprosjektet (1998-2001) (5) Miljøhandlingsplan 2003-2005, Arbeids- og administrasjonsdepartementet (6) Grønn stat
|
|
|