|
Pilotprosjektet Grønn stat som ble gjennomført i 1998-2001 viste at miljøgevinsten fra enkelttiltakene kan isolert sett synes liten. Staten som helhet derimot er en stor forbruker, og tiltakene vil i sum monne dersom erfaringene fra pilotvirksomhetene blir overført til alle statlige etater. Pilotperioden har gitt et bredt empirisk grunnlag for å slå fast at staten ved å ta miljøhensyn også kan oppnå økonomisk gevinst, eksempelvis innenfor energibruk. (1) Det ble ikke bevilget midler til gjennomføring av prosjektet Grønn stat i pilotvirksomhetene og derfor måtte alle tiltakene gjennomføres innenfor virksomhetenes egne, økonomiske rammer. Erfaringene har vist at en bør begynne med de tiltakene som gir økonomisk gevinst på kort sikt. Det at man ser resultater raskt og sparer kostnader har vist seg å være en viktig motivasjonsfaktor. Et grunnleggende prinsipp er imidlertid at samfunnsøkonomiske vurderinger skal ligge til grunn for statlige aktiviteter. Det innebærer at tiltak som viser regnskapsøkonomisk underskudd bør gjennomføres dersom miljøgevinsten bidrar til at tiltaket gir samfunnsøkonomisk overskudd. Økt bevissthet omkring dette vil kunne bidra til økt måloppnåelse i videreføringen av Grønn Stat. (1) Erfaringene fra pilotprosjektet viser også at forutsetningene for å lykkes med miljøledelse er at det er: 1) Forankring og engasjement hos ledere, 2) Bevissthet og engasjement hos tilsatte, 3) Tilstrekkelig kunnskap og kompetanse på området, 4) Ulike former for belønning, 5) Miljøledelse er internt profilert og resultater synliggjøres underveis, 6) Miljøledelse er en del av et etablert styringssystem. ( 1) Vi skal i det følgende se på hvert av disse punktene i forhold til situasjonen ved Høgskolen i Oslo. Vi vil også ta med et punkt 7) om HiO som utdanningsinstitusjon - og den betydning dette har for miljøvernarbeidet. 9.1 Forankring og engasjement hos lederne Lederne må ha et tydelig engasjement for miljøledelse og sørge for at nødvendige ressurser stilles til rådighet gjennom virksomhets- og budsjettplanleggingen. De virksomhetene som har arbeidet målbevisst med å sikre nødvendig forankring har også oppnådd mest og vil sannsynligvis også ha størst potensial for å nå langt. (1) HiO har i innføringsperioden av miljøledelse vært bevisst på å forankre arbeidet i det øvre ledersjikt. Dette har hittil vært gjennomført ved å etablere en styringsgruppe som har bestått av tre seksjonsdirektører og en avdelingsdirektør som har deltatt aktivt i prosjektprosessen allerede fra oppstart. Lederne ved HiO har allerede i oppstartsfasen blitt orientert om høgskolens miljøpolitikk, prosjektets hensikt og arbeidsplanen for innføring av miljøledelse ved høgskolen. Gjennomføring av et seminar for HiOs ledere 7. juni 2006, med foredragsholdere som tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen og styreleder for World Watch Institute og Worldwatch Norden Øystein Dahle, har til hensikt å gi lederne mer informasjon og kunnskaper om miljøvern både på globalt og nasjonalt plan. Kunnskaper som forhåpentligvis kan øke engasjementet for miljøledelsesarbeidet ved høgskolen. Lederne ved HiO skal informere egne medarbeidere og studenter om høgskolens miljøvernarbeid og hva den enkeltes oppgave i denne sammenheng består i. Lederne skal også motivere for deltakelse i miljøvernarbeidet innenfor eget ansvarsområde. Delrapport I som omhandler innkjøps- og avfallsordninger ble sendt enhetene (avdelingene, seksjonene og sentra i administrasjon, styret, studentrådet, Læringssenteret og OAS) i august 2005. Enhetenes oppfølging av anbefalingene i delrapporten ble kontrollert ved systemrevisjonen 2006. Resultatene så langt viser at enhetene har informert tilsatte og studentene om HiOs miljøledelsesarbeid, men tiltak har hittil ikke vært fulgt tilstrekkelig opp. Det kan derfor synes som om miljøledelse ennå ikke har nådd full forankring og engasjement hos HiOs ledere. Departementet har anbefalt virksomhetene å organisere miljøledelse som del av et allerede etablert styringssystem. Ved Høgskolen i Oslo gikk styringsgruppa inn for at miljøledelse skulle integreres i høgskolens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeidet). I følge arbeidsmiljølovens § 2.1 skal arbeidsgiver sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Kravene til arbeidsgiver er nærmere spesifisert i aml.§ 3.1-3.5 og § 4.1-4.5. Siden miljøledelsesarbeidet er del av HiOs systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, har alle lederne ansvar for at arbeidsgiveransvaret blir ivaretatt. (2) Anbefaling Alle lederne ved HiO skal:
· skape engasjement og motivasjon hos sine medarbeidere og studenter for å delta i høgskolens miljøvernarbeid · legge til rette for at nøkkelpersoner får mulighet til å øke sine kunnskaper og kompetanse i miljøvernarbeid · gå foran i arbeidet for å følge opp HiOs miljøpolitikk · eliminere rammer som kan hindre gjennomføring av miljøverntiltak · samarbeide med egne tilsatte og studenter om kreative løsninger i miljøvernarbeidet · debattere miljøledelsesspørsmål i lederfora og andre aktuelle fora · dokumentere årlig enhetens innsats i miljøvern 9.2. Bevissthet og engasjement hos arbeidstakere I følge arbeidsmiljølovens § 2-3 punkt 1 skal ”Arbeidstaker medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.” (2) Denne lovparagrafen tilsier at lederne skal legge til rette for at arbeidstakerne kan delta i arbeidsmiljøarbeidet, men arbeidstakerne må også selv engasjere seg for eksempel ved å skaffe seg informasjon om miljøvern, HiOs retningslinjer på området og hva som er egne oppgaver i miljøvernarbeidet. Anbefaling HiOs arbeidstakere skal: · søke kunnskap og kompetanse om miljøledelse · følge opp arbeidsstedets rutiner for miljøvern og krav til dokumentasjon på området · engasjere seg i miljøvern, for eksempel ved å invitere til- og delta i diskusjoner om miljøvern på egen arbeidsplass · samarbeide med egne ledere om å finne kreative løsninger for miljøvern 9.3 Kunnskap og kompetanse Prosjektgruppas kompetanse. De fleste virksomhetene som deltok i pilotprosjektet Grønn stat (1998-2001), har pekt på kompetanse som en viktig faktor for å oppnå resultater. Det handler både om kompetanse i prosjektledelse og miljøkunnskap. Omkring halvparten av prosjektlederne i pilotprosjektene hadde tidligere erfaring med å lede prosjekter. Erfaringene viste at de beste resultatene ble oppnådd der hvor det ble er gjort godt prosjekthåndverk fra starten av. Det innebar blant annet en god planleggingsprosess og utarbeidelse av en god prosjektplan, som klart uttrykte ambisjonsnivået og fungerte som effektivt styringsredskap. Det var imidlertid ikke avgjørende at prosjektleder hadde miljøkompetanse, men de fleste virksomhetene sørget for å knytte til seg slik kompetanse i prosjektet. Øvrig kompetanseoppbygging skjedde i den enkelte virksomheters regi. Statsbygg hadde for eksempel meget god erfaring med egenproduserte kurs, hvor det ble lagt mye arbeid i å tilpasse innholdet til den enkeltes hverdag. Denne type kursvirksomhet gir sannsynligvis større læring enn standardkurs i generell miljølære. (1) Medlemmene av prosjektgruppa for innføring av miljøledelse ved HiO har deltatt på kurs/seminarer i GRIPs regi for å erverve seg kunnskaper og kompetanse for arbeidet. I tillegg har Grønn stat nettinformasjon og andre kilder som miljøledelse på nettsidene til norske universiteter, vært benyttet. Ved HiO utarbeidet prosjektgruppa prosjekt- og informasjonsplan for arbeidet, hvor det ble beskrevet i detalj oppgaver som skulle gjennomføres, til hvilke tider og ansvarsforhold. Planene som ble godkjent i styringsgruppa, har i stor grad vært fulgt gjennom hele prosjektperioden. (Høst 2004- juni 2006). Kunnskaper og kompetanse om miljøledelse ved HiO Prosjektgruppa for innføring av miljøledelse ved høgskolen har i et notat i februar 2005 informert enhetene, styret og studentorganene om at høgskolen i likhet med andre statlige virksomheter er pålagt å innføre miljøledelse innen 2005, og hva dette styringssystemet består i. I oktober 2005 ble delrapport I med handlingsplan for innkjøp- og avfallsordninger sendt enhetene. Delrapport II med handlingsplan for transport og energi er sendt til de samme målgruppene i mai 2006. Begge delrapportene inneholder teori, handlingsplaner, referanser og linker til aktuelt stoff om miljøvern og miljøledelse. Miljøledelse som del av høgskolens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, følges opp og evalueres blant annet ved de årlige systemrevisjoner. Ved systemrevisjonen våren 2006 rapporterte avdelingene om at tilsatte og studenter har blitt orientert om handlingsplanen for innkjøp- og avfall, og hva dette betyr av ansvar for den enkelte. Noen pekte imidlertid på at det sannsynligvis er for lite kunnskaper generelt om miljøvern ved høgskolen, og at materialet som er sendt enhetene ikke blir godt nok lest. Om denne beskrivelsen er dekkende for alle enhetene ved høgskolen, er vanskelig å få bekreftet. Erfaringsmessig vet man imidlertid at det tar tid for å engasjere seg i et nytt saksfelt, og til å erverve seg kunnskaper og kompetanse som gjør en i stand til å gå aktivt inn for oppgavene som ligger til området. Tar vi dette som utgangspunkt, må vi regne med at tilsatte og studenter ved HiO trenger tid for å tilegne seg nødvendig beredskap i miljøledelse. Handlingsplanene for miljøledelse viser at oppgavene som skal utføres er tillagt forskjellige personer. Noen oppgaver er for eksempel tillagt lederne; andre oppgaver har alle tilsatte ansvar for, osv. Derfor kan det være aktuelt for HiO å utarbeide og gjennomføre forskjellige opplæringsprogram. Anbefaling · enhetenes HMS-saksbehandlere og verneombud skal tilegne seg kunnskaper og kompetanse om miljøledelse · Økonomiseksjonen gir opplæring om miljøvennlige innkjøpsordninger · Teknisk seksjon gir opplæring i energisparing for nøkkelpersonale · HiO utarbeider et opplæringsprogram i miljøledelse for tilsatte og studenter - for gjennomføring i enhetene · de enkelte enhetene i høgskolen oppdaterer seg på nettet om miljøvern og miljøledelse, og tematiserer dette i aktuelle fora · de enkelte enheter utarbeider egne rutiner for gjennomføring av miljøledelse basert på handlingsplanene for innkjøp, avfall, transport og energi 9.4 Belønning Et effektivt virkemiddel for å øke måloppnåelsen i miljøledelse, er å innføre ulike former for belønning. Den vanligste form for belønning som ble tatt i bruk i pilotprosjektet Grønn stat, var gevinster/ små oppmuntringer i forbindelse med gå - og sykkelaksjoner. Andre typer belønning var det lite fokus på. Snarere ble det trukket fram begrensninger i regelverket som hindrer mer miljøvennlig atferd. Det har også vært pekt på at premier i forbindelse med gå - og sykkelaksjoner må beskattes. Likedan vil arbeidsgivers sponsing av sesongkort på buss, T-bane og trikk være gjenstand for fordelsbeskatning, mens subsidierte parkeringsplasser ikke er det. I rapporten fra pilotprosjektene ble det imidlertid understreket at det også må finnes andre incentiver enn de rent økonomiske som kan motivere den enkelte medarbeider til miljøvennlig atferd. Blant annet kan endring av rutiner for eksempel for avfallshåndtering eller innkjøp, utformes slik at de oppfattes som enkle og logiske og bidrar til å skape positive holdninger. (1) Prosjektgruppa for innføring av miljøledelse ved HiO vil også peke på at økonomisk belønning ikke må være drivkraften i miljøledelsearbeidet. Det kan komme som en positiv bieffekt. Derimot bør miljøledelsearbeidet preges av ønske om å oppnå resultater som beskytter miljøet – et altruistisk samfunnsengasjement som kan bli en gevinst både for en selv og for etterslekten. Belønning for miljøinnsats ved HiO I arbeidet med handlingsplanene ved HiO er det vist til at det er muligå redusere papirforbruket. Dette medfører også mindre papiravfall. Mindre papirforbruk, økt kildesortering ogredusert energiforbruk medfører noe lavere utgifter, og derved kroner sparte. Imidlertid er det HiOs bidrag til reduserte miljøbelastninger og at HiO forhåpentligvis kan bli kjent som en virksomhet for bærekraftig utvikling, som bør bli den største gevinsten. Anbefaling · Høgskolens tilsatte og studenter motiveres til handlinger som bidrar til en bærekraftig utvikling · En miljøpris som innebærer sosial, ikke økonomisk belønning, innføres ved HiO · HiO arbeider for å oppnå miljøsertifisering på forskjellige områder
9.5 Profilere miljøledelse intern og synliggjøre resultater underveis En annen viktig forutsetning for å lykkes med miljøledelse, er å profilere prosjektet internt og synliggjøre resultater underveis. Av pilotvirksomhetene var det Landbrukshøgskolen på Ås (NLH), nå Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) som gikk lengst når det gjelder intern og ekstern profilering, hvor det ble utarbeidet egen intern prosjektavis og publisering av miljørapport. Statsbygg gikk også langt i å profilere egen miljøinnsats ved å publisere handlingsplaner og miljørapport. Oljedirektoratet og Statens forvaltningstjeneste har vært særlig bevisste på å utnytte ny teknologi, og har gått foran når det gjelder bruk av Intranett til å spre informasjon om prosjektet og resultatene. Prosjekter av typen Grønn Stat krever oppmerksomhet og et bevisst forhold til kommunikasjon dersom en skal lykkes i å skape eierforhold til prosjektet internt. Fremtidige prosjekter bør utnytte den erfaringen som er vunnet gjennom pilotprosjektet om å dokumentere og profilere resultater tidlig i prosjektet. (1) Profilering og synliggjøring av resultater ved HiO I innføringsfasen har profileringen av miljøledelse ved HiO kun bestått i informasjon til enhetene, styret og studentorganene, hvor delrapporter med handlingsplaner har vært sentrale budskap. Miljøledelse har dessuten vært fokusert på HiOs nettside samt en egen nettside er under utarbeidelse. Seminaret 7. juni 2006 og en filmsnutt om miljøledelse utarbeidet av fire studenter fra bachelorstudiet medier- og kommunikasjon ved Avdeling for journalist- bibliotek- og informasjonsfag, er også tenkt å profilere HiO som miljøvernvirksomhet. Resultatene fra enhetenes oppfølging av handlingsplanen for innkjøp og avfallsordninger, vurdert ved systemrevisjonen våren 2006, vil bli rapportert til AMU, HiOs styre og høgskolens tillitsvalgte. Rapportene legges ut på HiO-veven. I det videre arbeidet med miljøledelse bør høgskolen legge stor vekt på profilering. Anbefalinger · profilering av HiOs miljøvernsatsning - dekkes over høgskolens profileringsbudsjett · en bestemt person gis ansvar for HiOs miljøvernprofilering · det utarbeides en HiO miljøprofil · artikler med HiO som miljøvernvirksomhet på, anskaffes (skjorter m.v) · det henges opp plakater på sentrale steder i høgskolen - hvor HiO profileres som miljøvernvirksomhet · det etableres et samarbeidsorgan mellom tilsatte og studenter som arbeider med en miljøavis · miljøledelse – gis plass på nytilsattdagen · spesielle miljøvernkampanjer arrangeres - eks. sykkelaksjonen, fjernsøppeletaksjonen · nettstedet for miljøledelse ved HiO videreutvikles, fast ansvarlig · resultater vedrørende enhetenes miljøledelse publiseres på egen HMS-side · studentenes miljøfilm- vises i enhetene, evt. leies ut til andre · etablering av miljøpris – utarbeidelse av kriterier, vinnere presenteres · presentasjon av økonomiske resultater · presentasjon av forbedringer, for eksempel miljøvennlig innkjøpsordninger · arbeide for å oppnå miljøsertifisering - på aktuelle områder 9.6 Miljøledelse som del av etablert styringssystem I anbefalingsbrevet fra departementet påpekes det at miljøledelse skal integreres som del av virksomhetenes allerede eksisterende styringssystem. HiO valgte som tidligere nevnt å integrere miljøledelse i høgskolens systematiske helse, miljø - og sikkerhetsarbeid. Arbeidet med integreringen er allerede satt i verk ved at sentrale HMS-dokumenter som HMS-håndboka er revidert i forhold til bestemmelser om miljøledelse. En del av høgskolens sentrale HMS-rutiner er også revidert for samme formål. Enhetene skal i følge høgskolens bestemmelser utforme egne HMS -mål, retningslinjer og etablere rutiner. Relatert til miljøledelse er enhetenes arbeid i startfasen. Anbefalinger Enhetene skal:
9. 7 Miljøledelse i en utdanningsinstitusjon På FNs toppmøte i Johannesburg i 2002 ble det understreket behovet for utdanning og forskning for å fremme en økonomisk, sosial og miljømessig utvikling som kan komme både enkeltindividet og samfunnet til gode. Det ble påpekt at kunnskap er nødvendig for å kunne ta de strategiske valg som må gjøres i samfunnet og for bedømning av hva valgene kan medføre. Kunnskapstilegnelsen for en bærekraftig utvikling skal være av livslang karakter. Relatert til norske utdanningsforhold bør opplæringen fokusert på en bærekraftig utvikling ideelt starte allerede i barnehaven og fortsette gjennom hele barne- og ungdomstrinnet i skolen, og videre i høgskoler og universiteter. Høgskolen i Oslo med ansvar for tusener av unge menneskers yrkesutdanning, bør sørge for at utdanningen bidrar til en bærekraftig økonomisk, sosialt og miljømessige utvikling. Enkelte utdanninger har en fagspesifikk fokusering på miljøvern. Dette gjelder for eksempel utdanninger hvor man benytter seg av helsefarlige stoffer. Et fokus på sikkerhetsrutiner i forbindelse med håndtering og avhendig av disse farlige stoffene er miljøvern i praksis. Uavhengig av fagenes egenart, bør imidlertid alle utdanningene ved HiO legge inn miljøvern som del av sitt pensum. Dette vil ikke bare styrke HiOs ry som miljøvernvirksomhet, men også øke studentenes bevissthet og engasjement for vern av naturen og en bærekraftig utvikling, som de vil bringe med seg senere i yrkeslivet. Anbefaling Studentene ved HiO skal møte en utdanningsinstitusjon som:
Kilder (1) Grønn stat, sluttrapport fra pilotprosjektet (1998-2001) |
|
|