Hjem / Om HiO / Styret / Møtebøker / Møtebøker 2004 / Møtebok 3/04 - 29. april (s-sak 23-33/2004)

Møtebok 3/04 - 29. april (s-sak 23-33/2004)

29.04.2004

15:00

19:40

Elisabeth Lampes hus, møterom 6. et.

Per Lilleengen, Unni Knutstad, Marit Spurkland, Mons Oppedal, Morten Reksten (til 18.10), Cecilie A. Brendås møtte for Øyvind Lockertsen, Espen Refseth møtte for Pia Christine Mølsted, Irene Dahl Andersen, Mats Eriksson, Knut Fægri. Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Else Bjørnæs, Tove Bull-Njaa, Kari Aamli, Marte Tøndel, Anne Berit Faaberg

Pia Christine Mølsted og Øyvind Lockertsen hadde meldt forfall. Varamedlemmer for et eksternt medlem kunne ikke møte.

Anne Berit Faaberg

  • Dagsorden

    S-sak 23/2004   Meldinger til styret

    S-sak 24/2004    Styrets årsberetning for 2003 – Godkjenning av årsregnskap (Jnr. 03/3144)

    S-sak 25/2004    Fastsetting av endringer i forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo ogutfyllende bestemmelser til forskriften (Jnr. 03/3139)

    S-sak 26/2004    Fastsetting av bachelorbetegnelser for bachelorgrad etter § 3 nr. 2 c og § 3 nr. 2 di forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 03/3139)

    S-sak 27/2004    Fastsetting av programplaner for bachelorprogram som fører fram til bachelorgradetter § 3 nr. 2 b i forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 03/3139)

    S-sak 28/2004    Søknad om akkrediteringog etablering av masterstudium i flerfagsdidaktikk ogpedagogikk rettet mot grunnskolen (120 stp) (Jnr. 03/2326)

    S-sak 29/2004    Godkjenning av utlysningstekst for stilling som professor med forskningsledelsefor programmet ”Kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur” (KLOK)(Jnr. 04/1046)

    S-sak 30/2004    Godkjenning av utlysningstekst for stilling som professor med forskningsledelse for programmet ”Teknologi, design og miljø” (TDM) (Jnr. 04/1045)

    S-sak 31/2004    Godkjenning av utlysningstekst for stilling som professor med forskningsledelse for programmet ”Helse, omsorg og velferd” (HOV) (Jnr. 04/1044)

    S-sak 32/2004    Tilsettingsprosedyre for studieledere – Evaluering og forslag til endring (Jnr. 03/1908)

    S-sak 33/2004    Møtebok fra styremøtet 18. mars, S-sak 15/2004

  • S-sak 23/2004

    Meldinger til styret

    a)          Foreløpig møtebok fra studieutvalges møte 14. april 2004

    b)         Søknad om dispensasjon fra bestemmelse i forskrift til rammeplan for sykepleierutdaningen – Brev fra UFD 31. mars 2004

    c)         Etatstyringsmøte med UFD 14. april/Dagsorden – Orientering i møtet

    d)         Strategiplan for SEFIA (godkjent 19. april) – Til orientering for styret

    e)         Evaluering av Pedagogisk utviklingssenter (PUS) – HiO-notat 2004 nr. 2 (Delt ut i møtet, jf kommende sak til behandling i styremøtet 10. juni)

    f)           HiO-forskning 2/2004 – Tema: Kan livskvalitet måles ?

    g)          Foreløpig saksplan

    h)         Andre meldinger

    i)           Riksrevisjonen: Presentasjon av oppgaver og arbeidsform 

     

    Vedr. møtebøker:

    Mrk: Møtebok fra forrige styremøte er ikke godkjent, og foreligger derfor ikke som meldingssak nå. Omtale og vedtak i S-sak 15/2004 er satt opp til plenumsbehandling under S-sak 32/2004.

    Mrk: Foreløpig møtebok fra studieutvalget er endelig; ingen endringer er kommet til innen fristen.

    Til punkt b)      Vedr. praksisplasser

    Tidligere innsendt søknad om dispensasjon fra bestemmelse i forskrift til rammeplan for sykepleier­utdaningen for et mindre antall studenter ved Avd. SU var imøtekommet fra departementets side i dette tilfellet.

    Situasjonen vedr. praksisplasser for flere studier er ellers et tilbakevendende tema, også i diskusjonen med departementet. Det blir forventet at HiO selv skal være en aktiv part overfor bl.a. helseforetakene, og selv arbeide aktivt for å få avtaler på plass. Høgskoledirektøren opplyste om at arbeidet er greit i gang overfor helseforetakene, men at dette dessverre går noe seinere enn det HiO ønsker.

    Til punkt c)      Etatstyringsmøte med UFD 14. april

    HiO hadde sitt årlige etatstyringsmøte med UFD 14. april. Rektor refererte fra møtet og meldte at HiO stort sett fikk svært god tilbakemelding på vårt arbeid og systematikken det arbeides etter på mange felt. Det var mye positiv tilbakemelding til vårt arbeid med kvalitetsreformen, der UFD var spesielt opptatt av arbeidet med kvalitetssikringssystemet som hele organisasjonen skal omfattes av. HiOs grunnlags­premisser for dette arbeidet var blitt godt mottatt. Det var også positiv interesse for HiOs organisering på FoU-området og de nye programområdene som er under etablering. Utviklingen med bedring i FoU-produksjonen og på formidlingssiden fikk positiv tilbakemelding fra UFD.

    UFD var opptatt av HiOs interne organisering og om dette var gitt en god behandling i organisasjonen. Erfaringer ble etterlyst, om hva som er gjort/ikke gjort og begrunnelser for det, og om HiO finner seg godt til rette med de valg som er gjort. Det var også spørmål til personalpolitikken og hva som evt. planlegges for en mer omfattende rekruttering på litt sikt, når store grupper eldre tilsatte ventes å fratre.

    HiO fikk kritiske merknader til innsatsen innen internasjonalisering der det bør forventes bedre resultater, jf fallet i antall utreisende studenter fra HiO i 2003. Her var det spørsmål til organiseringen av studiene og om det ble lagt godt nok til rette for utveksling.  Det var videre merknader til at HiO syntes å ha svært mange avtaler, der det kan antas at antallet i seg selv hindrer utdyping av selve institusjons­samarbeidet. HiO ble bedt om å vurdere antall avtaler, og se på om det kan være hensiktsmessig å sende flere studenter ut til færre samarbeidsinstitusjoner.

    Årsakene til HiOs økte studiepoengsproduksjon ble som ventet grundig gjennomgått i møtet. HiO fikk bekreftelse på at vi ikke skal forutsette noen større reduksjoner i kapasiteten innen grunnutdanningene. Dette vil imidlertid gi en del pressproblemer, bl.a. mht. tilgjengelige bygg. HiO tok dermed også opp byggproblematikken, jf behovet for avklaring av status for saken vedr. Patologibygget i Pilestredet Park.

    Til punkt h)      Andre meldinger

    Rektor orienterte styret om at det er fremmet forslag overfor departementet vedr. ett nytt eksternt  medlem og ett nytt eksternt varamedlem til HiOs styre. Departementet har imidlertid ikke meldt tilbake om oppnevningen, slik at det lot seg ikke gjøre å få dette i orden til dette møtet. Det er som vanlig  forsøkt å innkalle varamedlem til dette møtet, uten å lykkes.

    Til punkt i)       Møte med Riksrevisjonen

    Rektor ønsket Riksrevisjonenes representanter velkommen til møtet med styret. Fra Riksrevisjonen møtte eksepedisjonssjef Jens Gunvaldsen, seksjonsleder Knut Lien og revisor Tove Bjørg Martinsen.

    Ekspedisjonssjef Gunvaldsen innledet med å vise til at omstilling og utvikling i oppgavene stiller nye krav og forventninger både til institusjonene, deres styrer og til revisjonen. Det legges nå opp til at revisor skal ha en nærmere kommunikasjon med den øverste ledelse ved virksomheten, inkl. styrene, om revisjons­messig viktige forhold. Riksrevisjonen etablerer  derfor en ny rutine med deltakelse på styremøtene der årsregnskap og årsberetning er oppe til behandling. Riksrevisjonen vil da kunne informere om revisjon og revisjonsforhold direkte overfor styret.

    Med endringer i fullmakter og overgangen til nettobudsjettering er god internkontroll svært viktig, inkl. fokus på regnskapsavleggelse og årsrapportering. I dette inngår også identifisering av og fokus på risikoområder ved styring og ledelse av institusjonene. Dette er av de oppgaver som er av ny dato for mange styrer, men der styrene også har et spesielt ansvar for å ha fokus på slike forhold ved virksomheten.

    Gunvaldsen viste videre til at Riksrevisjonen driver både med forvaltningsrevisjon (måloppnåelse, resultater, roller og hvordan vedtak følges opp i organisasjonen) og regnskapsrevisjon (ettersyn med at regnskapene er korrekte og at disposisjonene er akseptable). Regnskap og økonomistyring er viktige styrings­instru­menter, og styrets ansvar for disse områdene må følges opp på en hensiktsmessig måte. Styret må også ha et forhold til virksomhetsstyring, som inkluderer avklaringer og beskrivelser knyttet til styrets og styreleders rolle og ansvar, arbeidsdeling internt i styret, direktørens rolle, saksportefølje, rutiner for styremøter, habilitet, etikk mv. Det er styret som øverste ansvarlige organ som også må ha strategier på dette området, og bl.a. sikre seg nødvendig tid til strategiske diskusjoner, ikke bare behandling av enkeltsaker. Skal styret fungere profesjonelt forutsettes det også en kvalitetssikring av at alle sentrale spørsmål blir behandlet på riktig nivå. Det kan være sunt og nødvendig med åpenhet rundt styrets funksjon og virkemåte, og at man har mekanismer for å evaluere styrets virkemåte.

    Seksjonsleder Knut Lien orienterte deretter om formålet med regnskapsrevisjon, som nødvendigvis må innbefatte mye detaljstyring. Formelt sett er mandatet for dette arbeidet gitt av Stortinget. Regnskaps­revisjonen skal etterse at regnskapet kan bekreftes og at disposisjonene kan aksepteres, bl.a. i forhold til fatsatte rammer for virksomheten som måltall mv. Riksrevisjonen har en årssyklus for sitt arbeid på dette området, med besøk ved institusjonen høst og vinter der bilag gjennomgås og sjekkes, og der det pågår en dialog med institusjonen om ulike forhold, evt. møter om det er nødvendig. Større forhold kan utvirke brev fra Riksrevisjonen, for å få forklaringer eller ekstra opplysninger. Riksrevisjonen kan også komme med merknader – mindre eller større – som styret da bør forholde seg til. Riksrevisjonen kan gå inn med veiledning til forhold som bør justeres eller endres innen generell økonomiforvaltning. Veiledningen skal være uavhengig og objektiv. Endelig har Riksrevisjonen et årlig fast møte med departementet om UH-sektoren som helhet og revisjonsforhold knyttet til institusjonene.

    Revisor Tove Bjørg Martinsen fikk deretter ordet. Hun har revidert HiOs regnskaper siden 1999, og kjenner dermed HiO godt. Revisor går gjennom årsregnskapet avgitt 15. februar – med resultat, balanse og noter. Hun kunne opplyse at HiOs regnskap for 2003 inneholdt hele 55 124 bilag. Med minst to transaksjoner bak hvert bilag blir dette et formidabelt regnskap. For 2003 har det vært særskilt fokus på innkjøp og innkjøpsrutiner og på eksternt finansierte prosjekter. Revisjonen er ellers lagt slik opp at man over tid går gjennom alle sentrale områder.

    For 2003 påpekte Martinsen to forhold der det var behov oppfølging fra HiOs side: Avdelingene benytter seg ikke alltid avtalene om innkjøp som er inngått av administrasjonen sentralt, slik de skal. Videre er det registrert at enkelte eksterne prosjekter har vært igangsatt før kontrakt er underskrevet. Administra­sjonen har laget rutiner for begge områder og rutinene fungerer tilfredsstillende. Konklusjonen er der­med at dokumentasjonen er solid fra administrasjonens side og gir et korrekt bilde av virksomheten.  HiOs årsregnskap kan dermed godkjennes.

    Martinsen pekte på ytterligere ett forhold: HiO regnskapsfører Universitets- og høgskolerådets (UHR) virksom­het. Regnskapet for UHR inngår i HiOs totale regnskap på samme måte som et stort prosjekt ved HiO. Etter Riksrevisjonens mening bør UHR få et eget årsregnskap og skilles helt ut fra HiO regnskap. Riksrevisjonen vil ta dette opp med UFD.

    I tråd med praksis som innføres nå skal revisor delta under styrets behandling av årsberetningen. Martinsen ville dermed være til stede under behandlingen av S-sak 24/2004 om Styrets årsberetning.

    Etter Riksrevisjonens gjennomgang, bekreftet også administrasjonen at det løpende samarbeidet med Riksrevisjonen fungerer veldig bra.

    Rektor takket deretter Riksrevisjonens representanter for en nyttig og opplysende gjennomgang. Han la vekt på at dette var en trygg tilbakemelding å få, både for HiO og for styret.

  • S-sak 24/2004

    Styrets årsberetning for 2003 – Godkjenning av årsregnskap (Jnr. 03/3144)

    Fra administrasjonen var årsregnskapet lagt fram til formell godkjenning, sammen med årsberetningen, jf ellers behandlingen i forrige styremøte der regnskapsresultatet ble gjennomgått og vedtak fattet for spesielle områder. Regnskapsoppstillingen var dermed også vedlagt på nytt. Både årsregnskapet og årsberetningen er en del av årsrapporten. I tillegg skal årsrapporten omfatte revisjonsberetningen som avgis av Riksrevisjonen.

    Rektor ga innledningsvis revisor Tove Bjørg Martinsen fra Riksrevisjonen ordet til saken. Hun kommen­terte at det bare er noen mindre forhold som vil bli tatt opp for HiOs vedkommende . Noe av det som vil bli kommentert, er rent regnskapsteknisk og mest forhold som vil bli tatt opp direkte med administrasjonen. Det er ingen betenkeligheter med vedtaket om at regnskapet er godkjent.

    Rektor viste deretter til at formen på styrets årsberetning kan være et tema på styreseminaret i september, ettersom flere spurte om formen i forhold til hvordan årsberetningen skal brukes internt og/eller eksternt. Ett styremedlem mente det var noe ubalanse mellom overordnede forhold/detaljer i dokumentet, og at dette burde ses på.

    Fra styret var det ellers noen få forhold som ble kommentert: Det var spørsmål til om ikke arbeidsmiljø­undersøkelsen ved HiO bør omtales under punkt 2.1. Videre ønsket rektor mer utfyllende omtale av det systematiske samarbeidet med studentene i regi av Studentparlamentet. Omtalen under del 3 om det ytre miljø virket noe tynn. Her var flere forhold som kunne omtales: ressursbruk, avfall/energi, adgang til kollektivtrafikk mv. Det var også noen andre korreksjoner som bør foretas, bl.a. av en overskrift i tabell på s. 7.

    Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar tilrådingen og de nevnte merknadene:

    1. ”Styret godkjenner høgskolens årsregnskap for 2003.
    2. Styret avgir sin årsberetning for 2003 i samsvar med administrasjonens forslag, med de merknader som framkom i styremøtet. Rektor gis fullmakt til å foreta endelig godkjenning av årsberetningen i tråd med dette.”
  • S-sak 25/2004

    Fastsetting av endringer i forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo og utfyllende bestemmelser til forskriften (Jnr. 03/3139)

     

    Rektor pekte på at både denne saken og de to påfølgende sakene S-sak 26/2004 og 27/2004 til sammen utgjør et omfattende sakskompleks, der forarbeidet har vært  svært godt og meget klargjørende.  

    Fra styret var det noen få spørsmål til hva som kunne regnes som overgangsordninger, som termineres på sikt, bl.a. vedr. innpassing av ”gamle” utdanninger. Studiedirektøren viste til at slike bestemmelser må være med i en overgangsperiode, av hensyn til de få studiesøkende som fra tid til annen melder seg med en ”gammel” utdanning i sin portefølje – eksempelvis utdanninger som det er gitt bestemmelser for i  cand.mag.-forskriften, som er fastsatt av departementet. Nå er det HiO som selv må fastsette dette i egen forskrift, men ut fra de samme forutsetninger som før, etter det departementet har gitt føringer om. Det skal dermed foretas foretas avkorting av de samme utdanningene som tidligere, ved innpassing av disse i tilknytning til nye bachelorstudier.

    Det var videre tilslutning til å delegere fastsettelse av gradsbetegnelser for nye bachelorprogram til studieutvalget, for bachelorstudier som styret allerede har gjort vedtak om etablering av.

    Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

    1.      ”Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter endringer i forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo i samsvar med administrasjonens forslag. Endringene trer i kraft straks.

    2.      Styret fastsetter utfyllende bestemmelser til bachelorforskriften i samsvar med administrasjonens forslag. De utfyllende bestemmelsene trer i kraft straks.

    Styret gir studieutvalget fullmakt til å fastsette bachelorbetegnelser på norsk og engelsk for nye bachelorgrader ved Høgskolen i Oslo når det allerede er gjort vedtak i styret om etablering av bachelorprogram fram til slik grad.”

  • S-sak 26/2004

    Fastsetting av bachelorbetegnelser for bachelorgrad etter § 3 nr. 2 c og § 3 nr. 2 d i forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 03/3139)

    HiO tilbyr i dag 23 studieprogram som fører fram til bachelorgrad, jf vedlagt oversikt til saken. Av disse er 16 integrerte treårige utdanninger eller andre studieprogram med rammeplan fastsatt av departe­mentet eller studieplan fastsatt av HiOs styre. 7 av programmene fører fram til bachelorgrad etter den såkalte 2+1-modellen, med utgangspunkt i 2-årige høgskolekandidatstudier samt et ettårig studium i tillegg som danner påbygning, fordypning eller tillegg. Det er dessuten gjort vedtak om oppretting av bachelorprogram i medier og kommunikasjon. Bachelorprogram i utviklingsstudier er også etablert, og her vil det nåværende studiet på 90 studiepoeng (60+30 stp.) etter styrets vedtak bli utvidet til et studium på 120 studiepoeng. I tillegg vil det bli utviklet et påbyggingsstudium(3. studieår) ved SEFIA.

    I henhold til bachelorforskriftens § 3 c / ny § 3 nr. 2 c kan studenter også tildeles en bachelorgrad på grunnlag av selvvalgt studieløp, altså der studentene ikke følger et fastlagt bachelorprogram. For å unngå at høgskolen kommer i en situasjon der en må skrive ut vitnemål for et stort antall svært spesialiserte bachelorgrader på grunnlag av selvvalgt bachelorløp, var det anbefalt fra administrasjonen å fastsette noen få, større samlebetegnelser. Disse favner relativt vidt, men forteller likevel hvilket faglige hovedområde den faglige fordypningen i gradsstudiene ligger innenfor.

    I den reviderte bachelorforskriften er det tatt inn en bestemmelse om at alle studenter som har gjennomført de tre første årene av fireårig allmennlærerutdanning etter fastsatt rammeplan, kan tildeles en bachelorgrad med utstedelse av vitnemål; jf. ny § 3 nr. 2 d. For slik grad la administrasjonen også fram forslag om en egen bachelorbetegnelse. Studieutvalget har behandlet og anbefalt forslagene.

    Fra styret var det positiv tilbakemelding til at samlebetegnelser ble innført, både av hensyn til arbeids­livet som skal være mottaker av de uteksaminerte kandidatene, og av hensyn til studentene selv.

    På generelt grunnlag var det spørsmål til om fastere studieløp, i tråd med kvalitetsreformen, virker hemmende på studentmobilitet mellom institusjonene. Administrasjonen bekreftet at dette nok er blitt noe endret som et resultat av reformen, med strammere studieløp og tettere oppfølging.

    Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

    1. ”Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter følgende bachelorbetegnelser for bachelorgrad etter selvvalgt bachelorløp etter § 3 nr. 2 c i forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo:

    · Bachelor i kultur- og samfunnsfag / på engelsk: Bachelor of Arts,
    for gjennomført gradsstudium der den faglige fordypningen på 90 studiepoeng ligger innenfor kultur- og samfunnsfag

    · Bachelor i tekniske fag / på engelsk: Bachelor of Technology,
    for gjennomført gradsstudium der den faglige fordypningen på 90 studiepoeng ligger innenfor tekniske fag

    · Bachelor i helsefag / på engelsk: Bachelor of Health Sciences,
    for gjennomført gradsstudium der den faglige fordypningen på 90 studiepoeng ligger innenfor helsefag

    2.  Tildeling av bachelorgrad etter bachelorforskriftens § 3 nr. 2 c skjer ved den avdelingen ved Høgskolen i Oslo hvor studenten har tatt hele eller deler av den faglige fordypningen som bestemmer gradsbetegnelsen. 

    3.  Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter følgende bachelorbetegnelse for bachelorgrad etter gjennomførte tre år av fireårig allmennlærerutdanning etter § 3 nr. 2 d i forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo:

    · Bachelor i grunnskolens undervisningsfag / på engelsk:
    Bachelor of Subjects in Compulsory Education

    4. Avdeling for lærerutdanning tildeler bachelorgrad etter bachelorforskriftens § 3 nr. 2 d.”

  • S-sak 27/2004

    Fastsetting av programplaner for bachelorprogram som fører fram til bachelorgrad etter § 3 nr. 2 b i forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 03/3139)

    Styret har tidligere fastsatt bachelorbetegnelser for bachelorgrad etter forskriftens daværende § 3 b (ny §3 nr. 2 b) , jf S-sak 57/2002 i møte 5. desember 2002. Såkalte programbeskrivelser ble da lagt til grunn, men disse ble ikke fastsatt av styret.

    Det er nå ønske om å synliggjøre og formalisere programplaner, tilsvarende de tidligere program­be­skrivelsene. Kategorien programplan er derfor tatt inn som egen kategori i forskriftten om bachelor­grad ved HiO, jf § 2 i forslaget til revidert forskrift under S-sak 25/2004 ovenfor. Forskriftsfesting tilsier at program­planene også blir formelt fastsatt. Programplaner skal bare utarbeides for bachelorprogram som fører fram til bachelorgrad etter forskriftens § 3 nr. 2 b. Planen skal gi en kortfattet oversikt over hva som inngår i et slikt bachelorprogram, herunder krav til påbyggings-/fordypnings/tilleggsstudiet (3. studieår).

    Det foreslås at styret for framtiden delegerer til studieutvalget å fastsette større endringer i allerede fastsatte programplaner og til å fastsette programplaner for nye bachelor­program. Videre foreslås det at vedkommende avdelingsstyre selv får fullmakt til å fastsette mindre endringer i egen programplaner. For studieløp som er satt sammen av ulike studier med sine studieplaner vil programplanen fungere som en formell beskrivelse av innholdet i studieløpet. En viktig intensjon med dette er at det vil være nyttig informasjon overfor studenter og studiesøkende. Studieutvalget har behandlet og anbefalt forslaget.

    Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

    1. ”Styret fastsetter programplaner for følgende bachelorprogram som fører fram til bachelorgrad etter § 3 nr. 2 b i forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo, i samsvar med administrasjonens forslag:

    · bachelorprogram i kunst og design, Avdeling for estetiske fag

    · bachelorprogram i drama og teaterkommunikasjon, Avdeling for estetiske fag

    · bachelorprogram i bibliotek- og informasjonsvitenskap, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

    · bachelorprogram i journalistikk, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

    · bachelorprogram i fotojournalistikk, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

    · bachelorprogram i informasjonsteknologi, Avdeling for ingeniørutdanning

    · bachelorprogram i økonomi og administrasjon, Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag

    2. Styret gir studieutvalget fullmakt til å fastsette større endringer i allerede fastsatte programplaner og til å fastsette programplaner for nye bachelor­program som fører fram til bachelorgrad etter § 3 nr. 2 b i bachelor­forskriften.

    Styret gir vedkommende avdelingsstyre selv fullmakt til å fastsette mindre endringer i allerede fastsatte programplaner for egne bachelorprogram som fører fram til bachelorgrad etter § 3 nr. 2 b i bachelorforskriften.”

  • S-sak 28/2004

     Søknad om akkreditering og etablering av masterstudium i flerfags­didaktikk og pedagogikk rettet mot grunnskolen (120 stp) (Jnr. 03/2326)

    Studieplanen ble lagt fram for studieutvalget i møte 14. april, jf framlagt møtebok. Studieutvalget ga i den forbindelse en del kommentarer til studieplanen og til betegnelsen på studiet. Dette har Avd. LU arbeidet videre med etter møtet, i kontakt med administrasjonen. Administrasjonen la derfor ved møtestart fram et ekstra saksframlegg, i tillegg til det utsendte saksframlegget, med bl.a. et justert forslag til vedtak. Dette forslaget følger opp merknadene fra studieutvalget og det arbeidet som er gjort i Avd. LU, bl. a. med å finne en noe enklere og bedre betegnelse på studiet, både på norsk og engelsk. I tillegg hadde dette siste saksframlegget med studieplanen som vedlegg, som godkjent versjon fra studieutvalget.

    Fra styret var det positiv tilbakemelding til søknaden og nytten av studiet. Imidlertid ble det kommentert at begrunnelsen og argumentasjonen for behovet for dette studiet kunne synes noe svak. Dette bør utdypes og styrkes noe mer før søknaden sendes. Styret ga positiv tilbakemelding til endringene som er foreslått vedr. betegnelse på studiet.  

    Det var enighet om disse merknadene, og om å gi rektor fullmakt til å godkjenne den endelige framstillingen i søknaden som i neste runde skal sendes NOKUT for behandling.

    Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens justerte tilråding:

    1. ”Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter følgende betegnelse på studiet og graden, på norsk og på engelsk: Masterstudium i grunnskoledidaktikk / på engelsk Master Degree Programme in Didactics for Compulsory Education. Mastergrad i grunnskoledidaktikk / på engelsk Master of Didactics for Compulsory Education

    2. Styret godkjenner forslag til søknad om akkreditering av masterstudium i grunnskole­didaktikk, 120 studiepoeng. Når positiv tilbakemelding fra NOKUT foreligger, sendes søknad om etablering av studiet til Utdannings- og forskningsdepartementet.

    3. Styret gir rektor fullmakt til å godkjenne den endelige utformingen av søknaden, i samsvar med styrets merknader.”

  • S-sak 29/2004

    Godkjenning av utlysningstekst for stilling som professor med forskningsledelse for programmet ”Kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur” (KLOK) (Jnr. 04/1046)

    Dette gjelder oppfølging av styrets vedtak i S-sak 58/2003 om utvikling av forskningsprogrammer i HiO, og S-sak 98/2003 om opprettelse av tre stillinger som professor med forskningsledelse for de nye programmene, jf også de påfølgende sakene S-sak 30 og 31.

    Innledningsvis viste rektor til grunnlagsarbeidet som er gjort fra FoU- og fagmiljøenes side, og der utfordringene som venter er møtt med positiv innsats og god framdrift.  Han sa seg godt fornøyd med arbeidet som er gjort med dette til nå.

    Rektor viste videre til styrets tidligere drøftinger og beslutningen om å be UFD om adgang til å benytte stillingskode 1404 professor for de nye stillingene. Denne stillingskoden er opprettet for faglige leder­stillinger for å styrke den faglige ledelsen av forsknings­miljøene og fagmiljøene, og tilsetting skjer på åremål. Bruk av koden forutsetter godkjenning fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. HiOs henvendelse er avslått ved brev fra UFD 16. april. Søknaden er ikke fremmet for AAD. UFD mener at ordinær stillingskode 1013 for professor kan benyttes for de aktuelle stillingene. Vedrørende behovet for åremålstilsetting viser UFD til UH-lovens § 30. nr. 2. knyttet til deltakelse i prosjekt, eller evt. søknad til AAD om åremålstilsetting etter forskriftene til tjenestemannsloven § 3 nr. 1, andre ledd. 

    Høgskoledirektøren viste til benyttet praksis for å lyse ut professorstillinger med mulighet for tilsetting som høgskoledosent med kvalifiseringsstipend for en nærmere angitt periode, for så å bli vurdert for professortilsetting, normalt etter en 3-års stipendperiode. Etter nøye vurdering foreslås det ikke å ta dette alternativet med nå, fordi det ikke vil være ønskelig at en kvalifiserende stipendperiode skal koples med den krevende startfasen i arbeidet med forskningsprogrammene.

    Fra styret var det spørsmål til bruk av intervju i tilsettingsprosessen. Personaldirektøren stadfestet at intervju er standard i alle slike sammenhenger, og at det derfor ikke er nevnt eksplisitt i forslaget til utlysingstekst.

    Rektor påpekte en formulering i beskrivelsen i stillingsbetenkningen som administrasjonen ble bedt om å justere, slik at meningen kom bedre fram. Høgskoledirektøren bekreftet at dette ville bli gjort.

    Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

    ”Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for stilling som professor med forskningsledelse for programmet ”Kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur” (KLOK).”

  • S-sak 30/2004

    Godkjenning av utlysningstekst for stilling som professor med forskningsledelse for programmet ”Teknologi, design og miljø” (TDM) (Jnr. 04/1045)

    Dette er en oppfølging av styrets vedtak i S-sak 58/2003 om utvikling av forskningsprogrammer i HiO, og S-sak 98/2003 om opprettelse av tre stillinger som professor med forskningsledelse for de nye programmene. Det vises til den utfyllende omtalen knyttet til S-sak 29/2004 ovenfor.

    Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

    ”Styret for Høgskolen i Oslo Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for stilling som professor med forskningsledelse for programmet  ”Teknologi, design og miljø” (TDM).”

  • S-sak 31/2004

    Godkjenning av utlysningstekst for stilling som professor med forskningsledelse for programmet ”Helse, omsorg og velferd” (HOV) (Jnr. 04/1044)

    Dette gjelder oppfølging av styrets vedtak i S-sak 58/2003 om utvikling av forskningsprogrammer i HiO, og S-sak 98/2003 om opprettelse av tre stillinger som professor med forskningsledelse for de nye programmene. Det vises til den utfyllende omtalen knyttet til S-sak 29/2004 ovenfor.

    Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

    ”Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for stilling som professor med forskningsledelse for programmet ”Helse, omsorg og velferd” (HOV).”

  • S-sak 32/2004

    Tilsettingsprosedyre for studieledere – Evaluering og forslag til endring (Jnr. 03/1908)

    HiO må i løpet av våren rekruttere nye ledere til 3 studielederstillinger, med tiltredelse tidlig i høst­semesteret. Det tilsier evaluering av tilsettingsprosedyrene, jf foreløpige orienteringer til styret om dette i 2003, samt evt. justeringer i gjeldende prosedyre for slike tilsettinger. Administrasjonen har i den forbindelse fremmet sak for styret med evaluering av fjorårets tilsettingsarbeid for disse stillingene, samt forslag til endring i gjeldende prosedyre.

    Fra og med høsten 2003 gikk studielederfunksjonen over fra å være et valgt verv til å bli stillinger med åremålstilsetting. Tilsettingsprosedyre ble fastsatt av styret i forbindelse med behandlingen av framtidig organisering og ledelsesstruktur ved HiO i februar 2003 (S-sak 20/2003). Det ble i denne forbindelse opprettet rekrutterings- og nominasjonskomiteer for å forberede og gi tilråding til nominasjons- og rekrutteringsprosessen, forut for formell innstilling i avdelingsstyrene. Styret har selv tilsettings­myndigheten, jf UH-lovens § 30a nr. 2. Våren 2003 ble det deretter tilsatt 23 studieledere samt senterleder for SEFIA etter disse prosedyrene.

    Administrasjonen la i mai og juni 2003 fram to notater for styret der det ble gitt en foreløpig vurdering av tilsettingsarbeidet, og hvordan prosessen hadde forløpt. Etter denne foreløpige tilbakemeldingen, har det blitt gjennomført en mer omfattende høringsrunde med avdelingene, der det er bedt om tilbakemeldinger på flere konkrete punkter. Erfaringene fra dette er nå oppsummert, og sammen med de første oppsum­mer­ingene fra administrasjonen våren 2003, gir det grunnlag for å foreslå visse endringer i gjeldende prosedyre. Dette gjelder i første rekke bruken av rekrutteringskomitéer i det forberedende arbeidet, samt vurdering av hvor innstillingsmyndigheten bør ligge, og endelig innpassing av innstillings- og tilset­tingsbestemmelser knyttet til studieledere i HiOs personalreglement, på linje med bestemmelsene for øvrige stillingsgrupper.

    Rekrutteringskomitéer med 8 medlemmer har vist seg både uhensikts­messig og krevende i innstillings­arbeidet. Mange av deltakerne har også vært lite eller helt ukjent med slikt arbeid, som både er komplekst og krever presis og disiplinært saksbehandling. Overholdelse av taushetsplikt er en viktig forutsetning. Disse forholdene til sammen har skapt visse vanskeligheter underv­eis i arbeidet. Administrasjonen tilrår derfor at rerkutteringskomitéene fritas for videre arbeid vedr. rekruttering av studieledere, og at forslag til innstilling foretas av et utvalg bestående av dekan, avdelings­direktør og personaldirektør, eller personer de bemyndiger. Høgskoledirektøren kan dessuten utpeke en ekstra representant i hvert enkelt tilfelle, enten student, studieleder eller representant for UF-personalet. Tjeneste­mannsrepresentant som nevnt i personalreglementets § 9, har rett til å delta i utvalget. Studentene vil være sikret medvirkning både i tilsettingsorganet (styret) og i det innstillende organet (avdelingsstyret), ettersom administrasjonen foreslår at avdelingsstyret bør opprettholdes som innstillingsorgan, ut fra de erfaringer som er kommet fram. Det er bedt om at den refererte sammen­setningen blir en midlertidig ordning, inntil endringene til personalreglementet er sluttforhandlet.

    Administrasjonen har avslutningsvis bedt styret om fullmakt til høgskoledirektøren til å forhandle om endring i HiOs personalreglement på grunnlag av styrets tilbakemeldinger i saken. Det er viktig å avklare dette nå, av hensyn til behovet for å ha nye ledere på plass tidlig i høstsemesteret. Tilsettingssakene bør derfor om mulig legges fram for styret i møtet 10. juni. Stillingene er allerede lyst ut.

    Saken har vært lagt fram for tjenestemannsorganisasjonene til drøfting/påbegynt forhandling, jf vedlagt referat. (Forhandlingene er ikke avsluttet og protokoll foreligger derfor ikke.) Den største av de 4 tjenestemannsorganisasjonene har erklært seg uenig i administrasjonens forslag, hva gjelder medvirkning fra den sentrale administrasjonen i det forbredende innstillingsarbeidet. De øvrige organisasjonene støtter administrasjonens forslag. Avdelingene har også meldt tilbake om positive erfaringer med slik medvirkning, jf høringsrunden sist høst.

    Rektor påpekte behovet for en enklere tilsettingsprosedyre, noe også tjenestemannsorganisasjonene i prinsippet er enige i. Rektor påpekte at en erfaring fra forrige runde var at dekanene burde inn i prosessen før saken kom til innstilling i avdelingsstyret, jf endringen som nå er foreslått. Han la ellers vekt på at den sentrale medvirkningen i innstillingsarbeidet sikret både kontinuitet og kompetanse i behandlingen av ledertilsettinger. Slike saker forelegges ikke avdelingsstyrene så ofte, og de som jevnlig behandler slike saker sentralt vil dermed ha nyttige erfaringer og vurderinger å bidra med.

    Høgskoledirektøren la også stor vekt på behovet for en forenkling i  arbeidet. Han understreket at den praktiske gjennomføringen av hvordan dette skal gjøres er en forhandlingssak, som skal avsluttes med tjenestemannsorganisasjonene, jf vedlagt referat i saken. Han var imidlertid uenig i forslaget fra den største av tjenestemannsorganisasjonene, som riktignok var en ytterligere forenkling av prosedyren, men som etter hans syn kunne bidra til å svekke kvaliteten på saksbehandlingen.

    Fra styret var det ulike synspunkter: Det var kommentarer til de ulike gruppenes medvirkning i det forberedende arbeidet, inkl. det uheldige i å svekke tidlig medvirkning i prosessen fra studentene og tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. Flere mente imidlertid at det var uheldig med for mange deltakere i den forberedende prosessen. Samtidig må det forberedende arbeidet ha nødvendig legitimitet ved at overordnede ledere deltar i dette.

    Ved fortsatt innstillingsmyndighet i avdelingsstyret vil alle de nevnte gruppene være representert. Avdelingsstyret kan også sende saken tilbake til utvalget, om man mener at behovet for det er tilstede. Flere stilte spørsmål ved å innføre en midlertidig ordning som én tjeneste­manns­organisasjon er uenig i, mens andre mente dette måtte være til å leve med til man kommer fram til en permanent ordning, spesielt siden det må tas hensyn til framdriften i de konkrete tilsettingssakene som har gjort at dette tas opp nå.

    Ett av styrets medlemmer mente at det var svært uheldig om styret nå skulle uttale seg om en sak som er forhandlingsgjenstand med tjenestemannsorganisasjonene, og mente dette ville virke provoserende. Han var enig i innvendingene fra den største tjenestemannsorganisasjonen overfor administrasjonens forslag, og ønsket å fremme et alternativt forslag til vedtak. Det ble deretter fremmet følgende alternative forslag til vedtak fra 4 av styremedlemmene:

    1. ”Tilsetting av studieledere skjer etter eksisterende ordning og inntil forhandlinger om ny ordning er fullført.
    2. Framtidig tilsettingsordning bør utredes nærmere på grunnlag av diskusjonen i styret
    3. Dekanens medvirkning skal innpasses i den forberedende innstillingprosessen”

    Det var flere kommentarer til hvordan et forberedende utvalg kunne sammensettes ut fra ulike hensyn. Imidlertid ble det ikke fremmet flere alternative forslag enn det refererte.

    Styret gikk deretter til votering over de to forslagene, administrasjonens forslag og det alternative forslaget.

    Votering:

    Det alternative forslaget fikk 5 stemmer. Administrasjonens forslag fikk 5 stemmer. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende, og administrasjonens forslag ble dermed vedtatt, med rektors dobbeltstemme. 

    Styrets vedtak ble deretter som følger, i samsvar med administrasjonens tilråding:

    1.  ”De avdelingsvise rekrutterings- og nominasjonskomitéene fritas for videre oppgaver i tilknytning til rekruttering og tilsetting av studieledere, jf. styrets tidligere vedtak i S-sak 23/2003.

    2. Innstillingsmyndigheten for studieledere skal fortsatt ligge hos avdelingsstyret, og SEFIAs styre for SEFIA.

    3. Som midlertidig ordning til det er forhandlet fram endring i høgskolens personal­regle­ment fastsetter styret at forslag til innstilling for studieleder­stillinger foretas av et utvalg som består av avdelingsdirektør, dekan og personaldirektør, eller personer de bemyndiger. Høgskoledirektøren kan utpeke en ekstra representant i hvert enkelt tilfelle, enten student, studieleder eller representant for UF-personalet. Tjeneste­mannsrepresentant som nevnt i personalreglementet § 9, har rett til å delta i utvalget.

    4. Styret gir høgskoledirektøren fullmakt til å føre forhandlinger om endring i personalreglementet på grunnlag av de synspunktene som framkom i styremøtet.”

  • S-sak 33/2004

    Møtebok fra styremøtet 18. mars, S-sak 15/2004

    Møteboka for styremøtet 18. mars er ikke endelig, jf at det i den fastsatte kommentarrunden ikke lyktes å komme til enighet om omtale og vedtak vedr. S-sak 15/2004 om Kvalitetssikringssystem for HiO, med basis i administrasjonens utkast. God­kjennings­ordningen tilsier at møteboka skal til behandling igjen i plenum om merknadene tilsier dette. Høgskoledirektøren hadde etter forrrige styremøte sendt ut et revidert andreutkast til omtale av saken, som det fortsatt var merknader til. Det var dette utkastet som nå var lagt fram til plenumsbehandling i styret, etter anmodning om dette fra ett av styrets medlemmer.

    Rektor fremmet innledningsvis ytterligere noen presiseringer til administrasjonens utsendte forslag til vedtak, og konstaterte at sluttføringen av vedtaket i saken i forrige styremøte ikke ble så presist som det burde vært. Han understreket imidlertid at det ikke er saklig uenighet om innholdet i vedtaket, bare om presiseringene og om hvordan disse tekstlig skal utformes og innpasses.

    Ett medlem av styret sa seg uenig i den utforming omtalen og vedtaket hadde fått for denne saken. Vedkommende medlem hadde levert et skriftlig tillegg til vedtaket som styret ga sin tilsluitning til innholdet i. Han ønsket nå at dette ble tatt inn i møteboka i sin helhet, i stedet for bare den summariske gjengivelsen av alle merknadene til vedtaket slik møtebokutkastet fra administrasjonen hadde lagt opp til. Dette var ikke dekkende mente dette styremedlemmet. Han var spesielt kritisk til at kvalitetssikring av administrasjonens virksomhet og arbeidet med dette ikke var tilstrekkelig omtalt verken i grunnlags­dokumentet eller i vedtaket.

    Til dette siste viste prorektor til at gruppen som hadde arbeidet med forberedelsen av kvalitetssikrings­saken hadde hatt deltakelse fra utdanning og avdelinger, og at det kunne ha medført at administra­tiv virksomhet fikk noe mindre omtale enn øvrig virksomhet. Det har imdidlertid aldri vært noen tvil om at også den administrative virksomheten fullt ut skal innlemmes i kvalitetssikringsarbeidet og gjennomgå de samme evalueringer og oppfølginger som resten av virksomheten.

    Fra øvrige medlemmer i styret var det følgende innspill til diskusjonen: 

    Ett medlem påpekte at styret var enige om en desentral modell for kvalitetssikring - hva hver enhet skulle ha ansvar for. Dette framgikk av møtebokutkastet.

    Ett medlem fant det svært forvirrende at ordlyden i vedtakene ikke ble avklart i selve møtet. Det var egnet til å skape misforståelser i ettertid.

    Etter dette oppsummerte rektor ved igjen å understreke at alle enheter i HiO skal inngå kvalitetssikrings­systemet og at det skal være dialog mellom evaluerere og virksomheten som evalueres i prosessen. Det skal legges opp til en videreutvikling av systemet mht. til bedre inkorporering av virksomheten innen administrasjons- og FoU-området, jf henvisningene til grunnlagsdokumentet. Det ene styremedlemmets skriftlige forslag skal refereres i sin helhet i møteboka, slik vedkommende ønsker. Rektor ba deretter om styrets fullmakt til å redigere endelig møtebok ut fra dette, etter samråd med det aktuelle styremedlemmet som hadde innvendinger til møtebokutkastet. 

    Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med rektors endrede tilråding:

    ”Styret gir rektor fullmakt til å fastsette endelig møtebokomtale og vedtak for S-sak 15/2004 Kvalitetssikringssytem for Høgskolen i Oslo, etter samråd med styremedlemmet som har fremmet innvendinger til omtalen av saken.”

     

    Oslo 14. mai 2004

    Per Lilleengen                                                                                            

    rektor 

     

    Åsulv Frøysnes

    høgskoledirektør