Kap. III - Støtte til søker over 19 år

1 SØKER OVER 19 ÅR

1.1

Dette kapitlet gjelder søker som er født i 1981 eller tidligere. Søker født i 1981 som har fått utsatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering, kan få støttebeløpet utregnet etter kap. II. Det samme gjelder søker født i 1981 som går et fjerde år i videregående opplæring når det er dokumentert at søkeren har måttet gå et år om igjen på grunn av sykdom eller etter sakkyndig vurdering. Søker født i 1980 eller 1981 som på grunn av særlig opplæringsbehov har utvidet rett til videregående opplæring, kan også få støttebeløpet til videregående opplæring beregnet etter kap. II.

1.1.1

Søker født i 1981 som tar folkehøgskole som siste år i et fireårig løp, får utdanningsstipendet utregnet etter kap. II, mens annen utdanningsstøtte utregnes etter regler og satser i kap. III.

Det samme gjelder følgende søkere som tar folkehøgskole direkte etter fullført videregående opplæring:

søker som er født i 1980 og som har fått utsatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering, søker født i 1980 som har gått fire år i videregående opplæring på grunn av sykdom eller etter sakkyndig vurdering, søker født i 1979 eller 1980 som på grunn av særlig opplæringsbehov har utvidet rett til videregående opplæring, jf. punkt 1.1.

1.2

Også søker under 19 år som er gift, har vært gift, eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får støttebeløpet utregnet etter dette kapitlet. Det samme gjelder søker i høgre utdanning som har fylt 18 år før 1. januar 2001.

Samboere som har felles barn blir behandlet som gifte fra og med det semesteret de får barn. Se kap. I, punkt 2.2.

2 GRUNNBELØP

2.1

I utregning av støttebeløpet inngår det et grunnbeløp. For 2000-01 er grunnbeløpet kr 4 095 pr. måned.

3 TILLEGG VED UTREGNING AV STØTTE

3.1

Søker som ikke bor sammen med foreldrene, kan få botillegg. Søker som har barn, og som bor hos foreldrene, kan likevel få botillegg. Det samme gjelder gift søker uten barn.

3.2

For 2000-01 er botillegget kr 2 130 pr. måned.

3.3

Det kan regnes tillegg for bøker og materiell med kr 265 pr. måned i videregående opplæring og kr 530 pr. måned i høgre utdanning. Se også punkt 6.1.2.

3.3.1

Tillegg for bøker og materiell blir ikke tildelt søker som får disse utgiftene betalt gjennom folketrygden eller andre ordninger.

3.3.2

Det blir til vanlig ikke gitt tillegg for bøker og materiell når det blir gitt støtte til forsinkelse.

3.4

Gift søker kan få tillegg for forsørging av barn født i 1985 eller seinere og ektefelle. Det kan regnes opptil kr 2 460 pr. måned for ektefelle og ett barn, opptil kr 1 230 pr. måned for det andre barnet, og opptil kr 790 pr. måned for hvert barn mer enn to.

3.4.1

Forsørgertillegget blir redusert med 60 % av ektefellens bruttoinntekt over

kr 16 700 pr. måned. Er begge ektefellene i utdanning som det kan bli gitt støtte til, blir det sett bort fra ektefellens inntekt.

3.4.2

Det kan ikke regnes forsørgertillegg for ektefelle som er i militær-/siviltjeneste.

3.5

Ektefeller som begge er i utdanning og kan få tildelt støtte, kan hver få forsørgertillegg på opptil kr 1 230 pr. måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 790 pr. måned for hvert barn mer enn to.

3.6

Enslig forsørger kan få forsørgertillegg på opptil kr 1 230 pr. måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 790 pr. måned for hvert barn mer enn to.

3.6.1

Det kan ikke gis forsørgertillegg for barn som søkeren er pliktig å betale bidrag for.

4 FRADRAG VED UTREGNING AV STØTTE

4.1

Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av egen arbeidsinntekt i søknadsperioden. Ved varierende inntekt brukes gjennomsnittlig månedsinntekt pr. semester. Av brutto inntekt over kr 5 000 pr. måned går 60 % til fradrag. Som arbeidsinntekt blir regnet inntekt av arbeid som ikke går inn i undervisningsplanen.

4.1.1

Støttebeløpet kan etter nærmere regler reduseres når søker har hatt inntekt i tidligere støtteperioder som det ikke var gitt fullstendige opplysninger om. Se også kap. I, punkt 15.1.

4.2

Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av arbeidsfri inntekt i søknadsperioden. Av slik inntekt går 60 % av bruttobeløpet til fradrag. Som arbeidsfri inntekt regnes blant annet

-lønn/alderstillegg under studiepermisjon

-lønn for arbeid som går inn i undervisningsplanen

-tariffestet lærlinglønn

-inntekt av fast eiendom

-rente- og aksjeutbytte

-forsørgertillegg mens ektefellen er i militær-/siviltjeneste

-underholdsbidrag ut over minstebidraget

-trygde- og pensjonsytelser

-trygde- og pensjonsytelser til søkerens barn under 16 år ut over et beløp tilsvarende minstebidrag

-verdien av fri kost og losji eller tilskudd fra skolen til slike utgifter

-stipend og lån og andre ytelser til utdanning fra arbeidsgiveren

- skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og salg av bolig.

Om tilskudd til oppholdsutgifter fra folketrygden, se kap. I, punkt 13.

4.2.1

Det blir ikke regnet fradrag for NORDPLUS-stipend, ERASMUS-stipend, LEONARDO-stipend, Fulbright-stipend, eller stipend/legat til skolepenger som Lånekassen ikke dekker. For stipend og legat til utdanning fra andre enn arbeidsgiver blir det regnet fradrag på 60 % av beløp over kr 1 775 pr. måned. Se likevel punkt 7.1.1.

4.2.2

Barnetrygd, kontantstøtte, kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden til å dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte virker ikke inn på støttebeløpet.

4.3

Av enslig søkers formue over kr 180 000 ved skattelikningen for 1998, går 2 % pr. måned til fradrag (dvs. 20 % når undervisningsåret varer i ti måneder). Når skattelikningen for 1999 foreligger, kan søkeren be om at formuesansettelsen for dette året legges til grunn.

4.4

Av gift søkers formue (søkers + ektefelles formue) over kr 345 000 ved skattelikningen for 1998, går 1 % pr. måned til fradrag (dvs. 10 % når undervisningsåret varer i ti måneder). Lånekassen kan likevel se bort fra formue som søkers ektefelle har i særeie. Se likevel punkt 4.3, siste ledd.

5 UTREGNING AV UTDANNINGSSTIPENDET

5.1

Det er ikke nødvendig å søke lån for å få utdanningsstipend.

5.2

Grunnlaget for utregning av utdanningsstipend pr. måned (stipendgrunnlaget) er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tilleggene i punkt 3 og fradragene i punkt 4.

5.3

Det kan ikke tildeles utdanningsstipend for de første kr 4 675 pr. måned av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn

kr 4 675 og mindre enn kr 10 265 pr. måned, blir det tildelt 97,2 % som stipend (månedssatsen). Månedssatsen blir avrundet oppover til nærmeste hele fem kroner.

5.3.1

For å få fram samlet stipendbeløp må månedssatsen multipliseres med antall måneder i den utdanningsperioden det blir søkt stipend for.

5.4

For søker i kunstutdanning, for flyktning i videregående opplæring og for kvinnelig søker som får barn, gjelder det særlige regler, se kap. IV, punktene 1, 2 og 4.

6 UTREGNING AV LÅNET

6.1

Støtte til disse utgiftene kan tildeles bare som lån:

6.1.1

skolepenger, til vanlig avgrenset til kr 19 910 pr. undervisningsår. For skolepenger i land utenfor Norden gjelder det særlige regler, se kap. V, punkt 6.

6.1.2

nødvendige utgifter til materiell ut over satsene i punkt 3.3. Lånet blir tildelt etter nærmere regler, og det er en forutsetning at materiellet er nødvendig og at utstyret ikke blir dekket over skolebudsjettet.

6.1.3

utgifter til reise og ekstra losji når søkeren tar studieopphold i utlandet som er godkjent for støtte etter kap. I, punkt 8.1.1.

6.2

Grunnlaget for utregning av lån er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tilleggene i punkt 3 og eventuelle tillegg i punktene 6.1.1-6.1.3 og fradragene i punkt 4. Summen må multipliseres med antall måneder i den utdanningsperioden det blir søkt lån for.

6.3

Maksimalt lån blir differansen mellom utregnet grunnlag i punkt 6.2 og utregnet utdanningsstipend i punkt 5.

6.4

For andre stipend enn utdanningsstipendet vil det gå fram av reglene for hvert stipend om stipendet skal trekkes fra ved utregning av lånet.

6.5

Det kan bli gitt tilleggslån etter nærmere regler når søkeren dokumenterer at det har oppstått så ekstraordinære forhold at undervisningsåret ikke kan fullføres uten tilleggslån.

7 REISESTIPEND

7.1

I tillegg til støttebeløpet kan borteboende søker få reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt undervisningsår (ti måneder) mellom registrert hjemsted (i Folkeregisteret etter lov om folkeregistrering) i Norge og skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter Lånekassens satser. I disse satsene er det tatt hensyn til de moderasjonene som gjelder pr. 1 januar 2000. Det blir gjort et fradrag på kr 920 pr. undervisningsår som søkeren må dekke selv. Det gjelder særlige regler for reisestipend til land utenfor Norden, se kap. V, punkt 7. Søker som får støtte til fjernundervisning etter kap. I, punkt 4.4, kan ikke få reisestipend.

7.1.1

Det kan ikke bli gitt reisestipend til søker som får dekket reiser fullt ut av folketrygden eller av andre ordninger. Søker som får reiseutgiftene delvis dekket fra andre ordninger, kan få redusert reisestipend.

8 MINSTEBELØP

8.1

Det blir ikke tildelt lån under kr 65 eller stipend alene under kr 35 pr. måned.