Kap. IV - Støtte til særlige grupper

1 UTDANNINGSSTIPEND TIL KUNSTFAGUTDANNING (KUNSTFAGSTIPEND)

1.1

Støttebeløpet blir utregnet etter reglene i kap. II eller kap. III, men med egne satser for beregning av stipend.

1.2

Det blir ikke gitt stipend for de første kr 4 355 pr. måned av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr 4 355 og mindre enn kr 10 170 pr. måned, blir det tildelt 100 % som stipend til søker som utdanner seg ved

1.2.1

Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens balletthøgskole - 3 år

1.2.2

Den norske Balletthøgskole - 3 år

1.2.3

Ballettpedagogisk utdanning ved Høgskolen i Bodø - 3 år

1.2.4

Norges Musikkhøgskoles høgre avdeling - 2 år

Diplomstudium: Vokal/instrument/komposisjon

Hovedfagstudium: Akkompagnement/samspill/ensemblespill, utøving med fordypningsemne, kammermusikk/soloinstrument/korledelse

1.2.5

Universitetet i Bergen - 2 år

Utøvende musikk med fordypningsemne hovedfag

1.2.6

Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens operahøgskole - 3 år

1.2.7

Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens kunstakademi - 4 år

1.2.8

Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling Vestlandets kunstakademi - 4 år

1.2.9

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, billedkunststudiet - 4 år

1.2.10

Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens håndverks- og kunstindustriskole - 4 ½ år

Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling Statens høgskole for kunsthåndverk og design - 4 ½ år.

1.2.11

Høgskolen i Østfold - 3 år

Figurteaterutdanning

1.3

Utdanningsstipend etter punktene 1.1-1.2 kan som unntak bli gitt til utdanning i utlandet som tilsvarer de samme fagområdene som er nevnt der når opptaket er basert på streng utvelgelse og konkurranse. Stipendet kan tildeles i like mange år som for tilsvarende utdanning i Norge. Om kvoteordning i enkelte fagområder, se kap. V, gebyrlisten, bokstav D.

1.3.1

Utdanningsstipend til kunstfagutdanning kan bli gitt for utdanning i scenografi på universitets- eller høgskolenivå etter satsene i punkt 1.2. Det kan også gis til fullføring av utdanning i filmregi og filmfoto for søkere som har påbegynt slik utdanning og er tildelt utdanningsstipend til kunstfagutdanning til den før 2000-01.

1.4

Det kan ikke gis utdanningsstipend til kunstfagutdanning (kunstfagstipend) til studenter som er tatt opp som hospitanter.

2 UTDANNINGSSTIPEND TIL FLYKTNING SOM TAR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING (FLYKTNINGSTIPEND)

2.1

Støttebeløpet blir utregnet etter reglene i kap. II eller kap. III, men med egne regler for utregning av stipend.

2.2

Den delen av stipendgrunnlaget som er mindre enn kr 8 060 pr. måned, blir gitt med 100 % som stipend.

2.3

Stipendet kan bli gitt til utenlandsk statsborger som har fått asyl i Norge, og som tar videregående opplæring her i landet.

2.4

Dersom utdanningen tar til innen tre år etter at søkeren kom til Norge, kan det bli gitt stipend for inntil tre år. Dersom utdanningen tar til innen fire år etter at søkeren kom til Norge, kan det bli gitt stipend for inntil to år. Dersom utdanningen tar til innen fem år etter at søkeren kom til Norge, kan det bli gitt stipend for inntil ett år. Tiden blir regnet fra 1. juli det året flyktningen kom til landet.

3 STIPEND TIL STUDENTER VED NORDISKE INSTITUSJONER

3.1

Etter særlige regler kan det bli gitt stipend til norske studenter ved Nordisk Journalistkursus i Århus og Nordiska Hälsovårdshögskolan i Gøteborg.

3.2

Stipendet kan ikke bli gitt til forskere som har oppholdsstipend eller som har fått støtte av bevilgningen til nordisk forskerstipend.

4 STIPEND TIL KVINNELIG SØKER SOM FÅR BARN

4.1

Kvinnelig søker som får barn i utdanningsperioden, kan få stipend i de tre siste ukene før fødselen og i de 39 første ukene etter fødselen (i alt 42 uker). Kvinnelig søker som adopterer barn under 15 år i utdanningsperioden, kan få stipend i de 39 første ukene etter adopsjonen. Det er et vilkår at søkeren har hatt rett til støtte i de siste seks månedene før fødselen/adopsjonen. Stipendet blir beregnet ut fra den maksimale summen som mor til barnet har krav på - jf. kap. I, III og V.

Når mor til barnet har rett til stipend, kan dette bli gitt til faren dersom han har omsorg for barnet og ellers har rett til støtte, eller stipendet kan deles mellom foreldrene. Vilkåret om at søkeren skal ha hatt rett til støtte i de siste seks månedene før fødselen/adopsjonen, gjelder også for faren.

4.1.1

Når deler av stipendperioden på 42 uker (39 uker ved adopsjon) faller i sommerferien, kan fødselsstipend bli gitt også i sommerferien, til og med 14. august 2001. Når kvinnelig søker må ta permisjon fra studiet på grunn av fødsel, kan det bli gitt fødselsstipend i permisjonstida.

4.1.2

Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 42 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet på 39 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett.

4.2

Søknaden og dokumentasjon på fødselen må være innkommet seinest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet.

5 STIPEND TIL ELEVER FRA NORD-TROMS OG FINNMARK (TILTAKSSTIPEND)

5.1

Ordningen gjelder borteboende elever i videregående utdanning, som er fra tiltakssonen i Nord-Troms (kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy) og Finnmark. Det er et vilkår at søker under 19 år har foreldrehjemmet i tiltakssonen, og at søker over 19 år har registrert bosted (i Folkeregisteret) i tiltakssonen.

5.2

Tiltaksstipend kan tildeles når søkeren har rett til botillegg etter kap. II, punkt 3, kap. III, punkt 3 eller kap. V.

5.3

For 2000-01 er stipendet kr 640 pr. måned. Det kommer i tillegg til eventuelt utdanningsstipend, men inngår som del av det samlede støttebeløpet - jf. kap. II, punktene 5 og 6 og kap. III, punktene 5 og 6, eller kap. V.

6 OMGJØRING AV LÅN TIL STIPEND UNDER SYKDOM

6.1

Søker som blir syk og av den grunn ikke kan følge undervisningen i en del av søknadsperioden, kan få lånet for denne tiden, men ikke for mer enn tre måneder pr. undervisningsår, omgjort til stipend. Sykdomsperioden må dokumenteres.

6.2

Retten til omgjøring gjelder ikke for søker som er syk når undervisningen tar til. Unntak kan gjøres når søkeren er i flerårig utdanning.

6.3

Lån for de første 14 dagene av en sykdomsperiode (karenstid) kan ikke gjøres om til stipend.

6.4

Lån kan gjøres om til stipend bare for sykdomsperioder som faller etter at søknad om lån er kommet inn til Lånekassen. Det samme gjelder for tilleggslån.

6.4.1

Søknad om omgjøring som kommer inn til Lånekassen før søknad om lån, blir ikke behandlet.

6.5

Søker som har rett til sykepenger eller attføringspenger/rehabiliteringspenger fra folketrygden for sykdomsperioden, kan ikke få omgjort lån til stipend for den tiden de mottar slike ytelser.

6.6

Søknad om omgjøring skal skrives på særskilt blankett (blankett S).

6.7

Søknaden må være kommet inn seinest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet.

7 UTDANNINGSSTØTTE TIL STUDENTER I SOMMERTERMINORDNING MED SOMMERTERMIN I 2000

7.1

Lånekassen kan gi utdanningsstøtte til studenter som er tatt opp i fag som er omfattet av ordningen med sommerterminer. Hvilke fag/kurs som er omfattet blir fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Tilbudet er rettet mot heltidsstudenter.

7.2

Fagene/kursene i sommerterminordningen erstatter de vanlige studieoppleggene slik at f.eks. et kurs med 10 vekttall vil erstatte ett semesters studium - jf. normert tid for ulike grader/eksamener som er fastsatt ved kgl. res. 10. mai 1996, 9. oktober 1998 og 27. november 1998. Deltakere i sommerkurs må ta kurs med tilsammen minst 5 vekttall for å få støtte.

7.3

Vanlig støtte (lån og utdanningsstipend) kan tildeles etter reglene i kap. I, II eller III for så mange måneder som undervisningen varer. Det kan likevel ikke tildeles lån etter reglene i kap. I, punkt 8.1.1, jf. kap. III, punkt 6.1.3, til dekning av utgifter til reise og ekstra losji når søkeren tar studieopphold i utlandet selv om oppholdet er godkjent for støtte.

7.3.1

I tillegg til vanlig støtte kan det tildeles et tilleggslån for den tiden som går ut over 10 måneder for et vanlig undervisningsår. Tilleggslånet, som ikke blir behovsprøvd mot økonomien til søkeren eller foreldrene, er for 2000 på kr 3 407 pr. måned og kan for 2000 gis med opptil kr 6 814 for et opplegg på to måneder.

7.4

For å få tilleggslånet må søkeren ellers fylle vilkårene for støtte etter forskriftene i kap. I.

7.5

Søknad om støtte (inklusive tilleggslånet) for sommeren 2000 for de oppleggene som er omfattet av punkt 7.1 skal skrives på blankett A for 1999-2000 og bør sendes Lånekassen før kurset er avsluttet. Når søknaden er behandlet, blir utbetalingspapirene sendt til lærestedet og utlevert der på vanlig måte.

8 UTDANNINGSSTØTTE TIL STUDENTER I FORKURS TIL INGENIØRUTDANNING SOMMEREN 2000

8.1

Lånekassen kan gi utdanningsstøtte til studenter som er tatt opp i forkurs til ingeniørutdanning sommeren 2000. Støtten blir gitt etter de satsene og reglene som gjelder for tretermins studieordning nevnt i punkt 7.

9 STØTTE TIL PRIVATISTER

9.1

Søker som ikke er tatt opp ved universitet/høgskole, men som har lov til å følge åpen undervisning og melder seg opp til eksamen i faget det er søkt støtte til, kan få støtte på disse vilkårene:

9.1.1

Søkeren må skrive under en bekreftelse på at studiet er fulltidsutdanning. Eksamen må fullføres innen ett år, regnet fra semesterstart.

9.1.2

Støtte blir gitt som lån. Dersom søkeren fullfører eksamen som tilsvarer minst 15 vekttall på ett år, blir en del av lånet omgjort til utdanningsstipend/reisestipend.

9.1.3

Dersom eksamen som tilsvarer 15 vekttall ikke blir fullført på ett år, blir lånet satt rentebærende fra den første i måneden etter at lånet har kommet til oppgjør.

9.1.4

Dersom forsinkelsen skyldes sykdom eller fødsel, og låntakeren har rett til omgjøring av lån til stipend på grunn av sykdom eller fødsel, blir lånet gjort om til utdanningsstipend/reisestipend. Søkeren må selv sende inn dokumentasjon på årsaken til forsinkelsen.