Kap. VI - Forrentning og tilbakebetaling av lån i 2000
1 BETALINGSPLAN
1.1
Det blir sendt ut betalingsplan dersom låntakeren:
har avsluttet eller avbrutt en utdanning han/hun har hatt støtterett til
er i en utdanning han/hun har støtterett til, men ikke søker støtte
ikke lenger har rett til støtte etter kap. I
tar en utdanning Lånekassen ikke gir støtte til.
1.2
Betalingsplanen viser fra hvilken dato lånet er satt rentebærende, hvor lang nedbetalingstid som er fastsatt og størrelsen på terminbeløpene med gjeldende rentesats.
1.3
En låntaker som har fått betalingsplan og får støtte til ny utdanning, får ved avsluttet utdanning fastsatt ny betalingsplan for det samlede lån.
2 RENTEVILKÅR
2.1
Lånet blir forrentet etter renten på statssertifikater med gjenstående varighet fra 0 til 3 måneder. I tillegg kommer 1 prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperiode er det et kvartal. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned.
Det blir regnet 1 prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen gjelden er oppsagt.
2.2
Låntakeren kan binde renten for en periode på 3 år. Renten blir da fastsatt etter renten på statsobligasjoner med 3 års gjenstående varighet. I tillegg kommer 1 prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperiode er det en måned.
Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned.
Det blir regnet 1 prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen gjelden er oppsagt.
2.2.1
Låntakere som har inngått avtale om rentebinding etter punkt 2.2, skal betale i samsvar med avtalen. Ved avvik fra betalingsavtalen, det vil si ved ekstra innbetalinger eller innfrielse av lånet i rentebindingsperioden, vil det bli beregnet over- eller underkurs som avregnes mot gjelden i Lånekassen.
2.2.2
Det er ikke anledning til å si opp avtalen om bundet rente i bindingsperioden. Det er heller ikke anledning til å binde renten på deler av lånet.
2.2.3
Dersom låntakeren i bindingsperioden begynner i fulltids- eller deltidsutdanning med støtte fra Lånekassen, blir avtalen om rentebinding sett på som avbrutt.
2.2.4
Låntakere med kortere gjenstående nedbetalingstid enn bindingstiden, låntakere som ikke har fått satt lånet rentebærende, låntakere med oppsagte lån, låntakere i gjeldsordning, samt umyndige låntakere, kan ikke inngå avtale om å binde renten.
Låntakere i deltidsutdanning med støtte fra Lånekassen, kan ikke inngå avtale om å binde renten på tidligere lån.
Låntakere som avslutter utdanningen høsten 1999 kan inngå avtale om å binde renten fra 1. april 2000.
2.2.5
Dersom det ved bindingstidens utløp ikke er inngått ny avtale om å binde renten, vil lånet blir forrentet etter reglene i punkt 2.1.
2.2.6
Søknad om å binde renten må være kommet inn til Lånekassen innen den 10. i måneden som rentetilbudet gjelder fra. Søknaden må sendes på fastsatt blankett.
2.3
Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. I 2000 blir renter som ikke er betalt, satt rentebærende 15. mai og 15. november. For låntaker som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990.
2.4
Det blir regnet renter av lånet fra det første månedsskiftet etter at låntakeren har avsluttet/avbrutt utdanningen, eller når låntakeren ikke lenger har rett til støtte etter kap. I og kap. V.
3 NEDBETALINGSTID
3.1
Den lengste nedbetalingstiden er 20 år fra den datoen lånet blir satt rentebærende. Lån større enn kr 184 000 vil vanligvis gi 20 års nedbetalingstid.
3.2
Lånet skal være betalt innen låntakeren fyller 65 år. For låntakere over 45 år blir lengste nedbetalingstid kortere enn 20 år. I samsvar med dette kan terminbeløpene bli oppjustert.
3.3
Ved betalingsutsettelser blir nedbetalingstiden til vanlig utvidet. Nedbetalingstiden kan ikke utvides til mer enn 30 år. Se også punkt 3.2.
4 TERMINBELØP
4.1
Terminbeløpene blir fastsatt etter annuitetsprinsippet, slik at lånet blir nedbetalt på den fastlagte nedbetalingstiden. Minste terminbeløp er kr 2 120.
4.1
Terminbeløpene blir fastsatt etter annuitetsprinsippet, slik at lånet blir nedbetalt på den fastlagte nedbetalingstiden. Minste terminbeløp er kr 2 120.
4.2
Betalingsutsettelse kan ikke bli gitt dersom det fører til at de framtidige terminbeløpene blir 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet. Se punktene 3.2 og 3.3.
4.3
I særlige tilfeller kan Lånekassen fravike reglene for fastsettelse av terminbeløpene.
4.4
Terminbeløpet kan reduseres eller økes dersom rentesatsen blir endret.
5 FORFALL, VARSEL, VARSEL OM OPPSIGELSE, GEBYR OG FRIST
5.1
Første terminforfall blir vanligvis fastsatt til ca. 7 måneder etter at utdanningen er avsluttet eller avbrutt. Dersom en låntaker ber om det, kan perioden frem til første terminforfall likevel fastsettes til ca 10 måneder. Dette gjelder også ved ny betalingsplan etter punkt 1.3.
5.2
Terminforfallene i 2000 er 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november. Terminbeløpet skal betales selv om låntakeren ikke har mottatt varsel, f.eks. ved adresseendring. Låntakeren plikter snarest mulig å melde adresseendring til Lånekassen eller til Folkeregisteret. Låntakere som er bosatt i utlandet, må melde adresseendring direkte til Lånekassen.
5.3
Ved varsling om forfalt terminbeløp, får låntakeren lagt til et gebyr på kr 30. Gebyret kommer i tillegg til terminbeløpet.
5.4
En låntaker som ikke betaler terminbeløpet ved forfallet, får tilsendt andregangsvarsel og får da lagt til et gebyr på kr 250.
5.5
Dersom låntakeren ikke betaler ved andregangsvarsel, blir det sendt ut varsel om oppsigelse av hele gjelden. Ved varsel om oppsigelse får låntakeren lagt til et gebyr på kr 350. Se også punktene 2.1 og 2.2.
5.6
En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån.
5.7
Krav om rentefritak som gjelder forhold fra før 1. januar 1997, er foreldet. Det kan gjøres unntak fra fristen dersom resultatet ellers framstår som sterkt urimelig.
6 RENTEFRITAK UNDER UTDANNING
6.1
En låntaker som tar fulltidsutdanning og har rett til støtte etter kap. I og kap. V, har samtidig rett til rentefritak i så lang tid som det kan bli gitt støtte. Lån som er tildelt etter kap. IV, punkt 9 (privatister), kan likevel bli rentebelastet dersom låntakeren ikke har tilfredsstillende faglig progresjon.
En låntaker som tar utdanning uten å søke støtte, må søke om betalingslettelse for hvert undervisningsår.
6.1.1
En låntaker som tar deltidsutdanning og har rett til støtte etter kap. I, har samtidig rett til rentefritak dersom låntakeren har en brutto månedsinntekt på kr 11 250 eller lavere. Grensen blir hevet med kr 1 125 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. En låntaker som ikke søker støtte, må søke om betalingslettelser for hvert undervisningsår.
6.1.2
Fra 1. juli 1995 har låntakere som har fått løfte om opptak og står i kø for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi i Norge rett til rentefritak i venteperioden.
7 RENTEFRITAK AV SOSIALE OG ØKONOMISKE ÅRSAKER
7.1
En låntaker som har en brutto månedsinntekt på kr 11 250 eller mindre, kan ha rett til rentefritak. Beløpet blir økt med kr 1 125 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. I tillegg må ett av kravene under punktene 7.1.1 - 7.1.5 være oppfylt:
7.1.1
Låntakeren avtjener militærtjeneste (førstegangstjeneste) eller siviltjeneste i minst tre måneder sammenhengende. Det samme gjelder for låntakere som er elever ved militære skoler.
7.1.2
Låntakeren dokumenterer sykdom, medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring eller registrert arbeidsledighet som varer i minst tre måneder sammenhengende.
7.1.3
Låntakeren dokumenterer fødsel og omsorgspermisjon etter fødsel. Det kan bli gitt rentefritak i inntil tolv måneder til den av foreldrene som har omsorg for barnet. Det samme gjelder ved adopsjon av barn under ti år. I perioder hvor foreldrene deler omsorgen, kan rentefritaket deles.
7.1.4
Låntakeren har tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad. Tillitsvervet må vare i minst tre måneder sammenhengende. Rentefritak kan bli gitt i inntil tolv måneder.
7.1.5
Låntakeren har omsorgsarbeid som varer i minst tre måneder sammenhengende. Som omsorgsarbeid blir regnet omsorg for barn under ti år eller omsorg for uføre eller eldre med stort pleiebehov i den nærmeste familien. Se likevel punkt 7.4.
7.2
En låntaker som dokumenterer å ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i tolv måneder eller lenger, har rett til rentefritak når brutto månedsinntekt er kr 7 970 eller lavere i gjennomsnitt i samme perioden. Beløpet blir økt med kr 1 125 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. Se likevel punkt 7.4.
7.3
En låntaker som dokumenterer å ha sonet i fengsel eller sikringsanstalt i sammenhengende tolv måneder eller lenger, har rett til rentefritak når brutto månedsinntekt er kr 7 970 eller lavere i gjennomsnitt i samme periode. Beløpet blir hevet med kr 1 125 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. Se likevel punkt 7.4.
7.4
Rentefritak etter punktene 7.1.5, 7.2 og 7.3 blir vurdert i forhold til inntekten til eventuell ektefelle, partner eller samboer. Inntekten må dokumenteres. Rentefritak blir bare gitt til den som selv har inntekt under grensen. Det er en forutsetning at den samlede brutto månedsinntekten er under kr 22 500. Grensen blir hevet med kr 2 250 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. Om definisjon av samboer, se kap. I, punkt 2.2.
7.5
Når en låntaker deltar i Leonardo- eller Sokrates-programmet, kan det bli gitt rentefritak under programperioden når den varer i minst tre måneder og låntakeren ikke har stipend eller lønn som overstiger beløpene i punkt 7.1.
8 BETALINGSUTSETTELSE VED RENTEFRITAK
8.1
En låntaker som oppfyller kravene til rentefritak, kan etter søknad ha rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene i den samme perioden, se likevel punkt 3.2 og 3.3.
9 BETALINGSUTSETTELSE UNDER UTDANNING
9.1
En låntaker i deltidsutdanning som kan få støtte etter kap. I, punkt 4.2, men som ikke oppfyller kravene til rentefritak, har rett til betalingsutsettelse i normert tid når brutto månedsinntekt er kr 14 580 eller mindre. Grensen blir hevet med kr 1 125 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. Det kan ikke bli gitt utsettelse til låntaker som tar deltidsutdanning i utlandet, jf. kap. I, punkt 6.1 og kap. V, punkt 3.2.
9.2
Låntakere som er i fulltidsutdanning, men som ikke kan få støtte etter kap. I og/eller kap. V, kan få betalingsutsettelse i inntil to år når brutto månedsinntekt er kr 14 580 eller mindre. Grensen blir hevet med kr 1 125 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger.
10 BETALINGSUTSETTELSE AV SOSIALE OG ØKONOMISKE ÅRSAKER
10.1
En låntaker med brutto månedsinntekt på kr 14 580 eller lavere, kan ha rett til betalingsutsettelse. Beløpet blir økt med kr 1 125 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. I tillegg må ett av kravene under punktene 10.1.1 - 10.1.4 være oppfylt.
10.1.1
Låntakeren dokumenterer sykdom, medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring eller registrert arbeidsledighet.
10.1.2
Låntakeren dokumenterer soning i fengsel eller sikringsanstalt.
10.1.3
Låntakeren er forsørger med barn under ti år.
10.1.4
Låntakeren er i fulltidsarbeid og det blir dokumentert at brutto månedsinntekt er kr 14 580 eller lavere.
10.2
Betalingsutsettelse etter punktene 10.1.3 og 10.1.4 blir vurdert i forhold til inntekten til eventuell ektefelle, partner eller samboer. Inntekten må dokumenteres. Det er en forutsetning at den samlede brutto månedsinntekten er under kr 22 500. Grensen blir hevet med kr 1 125 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. Om definisjon av samboer, se kap. I, punkt 2.2.
10. 3
Låntakere som får en vanskelig økonomisk situasjon, kan ha rett til betalingsutsettelse. Betalingsutsettelse etter en og samme årsak kan bare bli gitt i til sammen et halvt år. Betalingsutsettelse etter dette punktet kan bli gitt for inntil to år.
10.4
Betalingsutsettelse etter punkt 10.1og 10.3 kan til sammen bli gitt for inntil tre år.
10.5
Det kan gis betalingsutsettelse med halve terminbeløpet. Slike betalingsutsettelser kan bli gitt for inntil to år.
10. 6
Det kan unntaksvis gis betalingsutsettelse for en termin slik at to terminbeløp blir betalt ved neste forfall.
11 ETTERGIVELSE
11.1
Blir låntakeren minst 50 prosent ufør og får uførepensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, kan gjelden bli helt ettergitt når samlet brutto månedsinntekt er kr 11 250 eller lavere. Når brutto månedsinntekt er mellom kr 11 250 og kr 16 960, kan gjelden bli nedskrevet og terminbeløpet redusert. Nedskrivingen er avhengig av inntekten og størrelsen på gjelden. Grensene blir hevet med kr 1 125 for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger.
Størrelsen på pensjon og inntekt må dokumenteres, og fødselsattest må sendes inn for eventuelle barn under 16 år som låntakeren forsørger.
11.1.1
Har låntakeren vært arbeidsufør i minst seks år på grunn av sykdom, kan det gi grunnlag for ettergivelse etter de samme inntektsgrensene. Sykdom, inntekt og at låntakeren er arbeidsufør, må dokumenteres. Det er en forutsetning at låntakeren ikke er under medisinsk rehabilitering eller yrkesrettet attføring.
11.1.2
Dersom låntakeren får tildelt ny støtte etter kap. I, blir vedtaket om ettergivelse opphevet. Er vedtaket om ettergivelse gjort for mer enn ti år siden, blir det ikke opphevet. Se kap. I, punkt 9.2.
11.1.3
Lånekassen kan avslå ettergivelse av støtte som låntakeren har hevet uten å ha rett til det.
11.1.4
Dersom låntakeren mottar alderspensjon etter folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, kan det i særlige tilfeller bli innvilget hel eller delvis ettergivelse av utdanningsgjelden.
11.2
At låntakeren har fylt 65 år eller har betalt i 20 år, gir ikke alene grunnlag for ettergivelse av gjeld.
11.3
Dør låntakeren, blir restgjelden ettergitt.
11.4
Om ettergivelse etter lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) av 17. juli 1992, se punkt 13.5.
12 MISLIGHOLD AV LÅNET
12.1
Dersom låntakeren ikke betaler etter varsel om oppsigelse, vil gjelden bli krevd inn gjennom Statens innkrevingssentral og/eller den ordinære namsmannen.
12.1.1
Ved mislighold av lånet vil Lånekassen be Statens innkrevingssentral og/eller den ordinære namsmannen om å ta utlegg i lønn og liknende ytelser, løsøre og/eller fast eiendom, etter bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven og lov om fordringshavers dekningsrett.
12.1.2
Lånekassen kan beholde pant til hele gjelden er innfridd.
12.1.3
Lånekassen belaster låntakeren kostnadene ved innkreving av gjelden.
12.2
Lånet blir sett på som grovt og/eller vedvarende misligholdt når det har vært oppsagt i tre år. Fordringen blir da overført permanent til Statens innkrevingssentral, se kap XI, og låntaker mister retten til betalingslettelse og ettergivelse etter Lånekassens forskrifter.
Lånekassen kan gjøre unntak fra bestemmelsen om permanent overføring når:
låntakeren har løpende frivillig betalingsordning
låntakeren har løpende tvungen betalingsordning
låntakeren har betalt inn et vesentlig beløp de siste tolv månedene
Lånekassen på grunnlag av særskilte forhold finner det rimelig å unnta lånet fra overføring.
Dersom låntakeren har blitt innvilget betalingslettelse i de siste årene, blir lånet sett på som grovt og vedvarende misligholdt når den samlede tiden etter oppsigelse som låntakeren ikke har dokumentert rett til betalingslettelse for, overstiger tre år.
12.3
Mislighold av betalingsforpliktelsene vil vanligvis føre til avslag på søknad om støtte til ny utdanning.
12.4
Dersom låntakeren er tildelt støtte han/hun ikke hadde rett til, kan hele lånet bli forrentet fra det tidspunktet låntakeren fikk tildelt støtte. Hele gjelden kan bli sagt opp. Urettmessig tildelt støtte kan føre til avslag på søknad om ny støtte og avslag på søknad om betalingslettelse/ettergivelse. Se også kap. I, punkt 16.1.
13 UTDANNINGSGJELD OG GJELDSORDNINGSLOVEN
13.1
Utdanningsgjeld er omfattet av vilkårene i lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) av 17. juli 1992.
13.1.1
Lånekassen kan gå inn i forhandlinger om gjeldssanering etter denne loven når namsretten har åpnet gjeldsforhandling.
13.2
Ved åpning av gjeldsforhandling skal låntakeren ha henstand med betalingen etter § 3-4 i gjeldsordningsloven.
13.3
Dersom låntakeren etter gjeldsforhandlingsperioden oppnår frivillig gjeldsordning eller rettsavgjørelse om tvungen gjeldsordning, skal betalingsvilkårene fastsettes i samsvar med det. Blir gjeldsordning avvist, blir låntakeren behandlet etter vanlige regler.
13.4
I gjeldsforhandlingsperioden skal låntaker som hovedregel ikke kunne tildeles nytt lån.
13.5
Etter at en gjeldsordningsperiode som er hjemlet i gjeldsordningsloven er fullført i samsvar med avtalt frivillig gjeldsordning eller rettsavgjørelse om tvungen gjeldsordning, kan restgjelden bli ettergitt helt eller delvis.