Kap. X - Støtte og ettergivelse for statsborgere fra Samveldet av uavhengige stater, land i Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland

1 OMFANG

1.1

Dette kapitlet gjelder for statsborgere over 18 år fra Samveldet av uavhengige stater, land i Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland som ble tatt opp ved høgskole/universitet i Norge fra og med høstsemesteret 1994, etter de vilkårene som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fastsatt for et særskilt utdanningsprogram med kvotetildeling.

2 KRAV TIL SØKEREN

2.1

Det er et vilkår at søkeren har fått tildelt studieplass i høgre utdanning etter det utdanningsprogrammet som er nevnt i punkt 1.1, har oppholdstillatelse som utdanningssøker, og skal bruke utdanningen i hjemlandet når studiet er fullført.

2.2

Det er til vanlig et vilkår at søkeren søker om opptak fra hjemlandet og kan dokumentere opphold i hjemlandet i minst ett år før opptak i programmet. Unntak fra kravet om å søke fra hjemlandet kan gjøres for søker som tidligere har fått støtte fra Lånekassen, eller som har finansiert utdanning i Norge på annen måte. Det er da en forutsetning at samlet studietid ikke blir mer enn fem år.

3 UTDANNINGSOPPLEGG, FAGLIG PLAN OG INNFØRINGSPROGRAM

3.1

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastsetter nærmere regler for omfanget av det særskilt tilrettelagte utdanningsprogrammet, og hvilke studieopplegg ved norske universiteter og høgskoler som kan bli med under ordningen. Programmene må være godkjent for støtte fra Lånekassen før de kan inngå i ordningen.

3.2

Det kan gis støtte bare til det utdanningsprogram innen kvoteordningen søkeren er tatt opp til.

3.3

Søker som er tatt opp til utdanningsprogram etter punkt 3.2, kan gis støtte i inntil ett år til innføringskurs i norsk før fagutdanningen.

4 HVOR LANG TID DET KAN BLI GITT STØTTE

4.1

Lånekassen kontrollerer den faglige framgangen.

4.2

Det kan bli gitt støtte for den tiden som er fastsatt for utdanningen. Eventuelt innføringsprogram i norsk kommer i tillegg, jf. punkt 3.3.

4.2.1

Ved forsinkelse i utdanningen kan det bli gitt støtte i inntil ett år utover normert tid.

4.3

Det kan bli gitt støtte til hovedfags- og doktorgradsutdanning. Det er et vilkår at det samlede utdanningsprogrammet ikke varer i mer enn fire år. Dersom søker planlegger doktorgradsutdanning, kan det bli gitt støtte i bare ett år på hovedfagsnivå.

4.3.1

Dersom feltarbeid i hjemlandet i minst ett år inngår i utdanningsprogrammet, kan det tilsammen bli gitt støtte i opptil fem år. Støtte til feltarbeid blir gitt etter de samme reglene som gjelder for norske søkere, jf. kap. I, punkt 8.1.

4.4

Til profesjonsutdanninger kan det tildeles støtte i opptil fire år. Ved disse utdanningene gjelder ikke kravet om to års høgre utdanning før opptak på kvoteprogram.

4.4.1

Eventuelt innføringsprogram i norsk kommer i tillegg, jf. punkt 3.3.

5 UTREGNING AV STØTTEBELØPET (STIPEND OG LÅN)

5.1

Ved utregning av støttebeløpet (stipend og lån) gjelder samme regler og satser for grunnbeløp, botillegg, bøker og materiell og skolepenger som ved utregning av støttebeløpet i kap. III. Det samme gjelder reglene i kap. IV, punktene 4 og 6. Det kan bli gitt tilskudd til innreise ved starten av utdanningsprogrammet og til hjemreise etter endt utdanning. Det kan også bli gitt tilskudd til dekning av en årlig hjemreise etter Lånekassens satser, når studiet varer i mer enn ett år og søker ikke har hatt feltarbeid i hjemlandet semesteret før eller planlegger dette semesteret etter. Støtte til reise blir gitt med 50 % som stipend og 50 % som lån.

5.1.1

Gift søker kan få forsørgertillegg bare når ektefelle og barn har oppholdstillatelse og bor i Norge. Dersom det ikke er barn i ekteskapet, kan det ikke bli gitt forsørgertillegg.

6 ETTERGIVELSE AV UTDANNINGSLÅN

6.1

Låntakere som har fått støtte etter reglene i dette kapitlet til å gjennomføre en utdanning i Norge, får ettergitt utdanningslånet når de reiser tilbake til hjemlandet for å bosette seg varig der.

6.2

Låntakere som bor i Norge eller i et annet land enn hjemlandet etter avsluttet utdanning, kan ikke få lånet ettergitt. For disse gjelder reglene om forrentning og tilbakebetaling i kap. VI.

6.3

Dersom låntakeren seinere vender tilbake til Norge, vil vedtaket om ettergivelse bli opphevet. Er vedtaket eldre enn ti år, kan vedtaket likevel ikke endres.