Nyheter

Tirsdag og onsdag denne uken møttes ledelsen for alle landets universiteter og høyskoler i Harstad til representantskapsmøte i universitets- og høgskolerådet (UHR). I skarp nordnorsk vårluft diskuterte de friskt på et lukket møte om høringsuttalelsen til Stjernø-rapporten.

For høyskolene er ikke enige med universitetene om hvor terskelen bør ligge for å få universitetsstatus.

Ville stryke setning
Kravet for å bli universitet i Norge i dag er at man har fått godkjent fem mastergrader og fire doktorgrader. Stjernø-utvalgets flertall foreslår at kriteriet for å bli universitet blant annet bygger på at høyskolene har selvstendig rett til å tildele én doktorgrad, og at de også har minst 5.000 studenter.

UiB er negativ til Stjernø-utvalget på dette punktet, noe som kommer frem i UiBs høringsuttalelse.

På representantskapsmøtet tirsdag ble det raskt klart at universitetene ønsker skjerpet krav for at høyskolene skal få rykke opp. I forslaget til høringsuttalelse var det foreslått å bruke følgende setning: ”Universitets- og høgskolerådet kan vanskelig slutte seg til at ett av kriteriene for å bli universitet er at institusjonen har selvstendig rett til å tildele én doktorgrad.” Universitetene oppfattet dette som et kompromiss, men det gjorde ikke høyskolene. De ville ha setningen strøket.

– Det skarpe skillet går ikke lenger mellom høyskole og universitet. Vi har fått et mangfold av universiteter og et mangfold av høyskoler. Jeg ønsker ikke et binært system. Man må være villige til å se på et større mangfold av institusjoner hvor vi får flere universitet, sier rektor Sissel Østberg ved Høyskolen i Oslo (HiO). Hun frontet høyskolenes side under debatten.

Ønsker flere universitet
Østberg liker ikke dagens ordning med krav om fem mastergrader og fire doktorgrader, fordi hun mener at disse kriteriene kan føre til at det opprettes for mange doktorgrader for raskt. Hun vil heller at det satses på kvalitet gjennom å utvikle større og mer robuste institusjoner.

– Vi ser en utvikling i høyskolesektoren med mer forskningskompetanse og flere PhD-utdanninger. Da er det naturlig at flere høyskoler blir universitet, fremholder Østberg.

Grunnen til at HiO ønsker å bli universitet er ifølge Østberg at en slik status vil gjøre det lettere å få studenter, forskningsmidler og tilsatte i en skarp internasjonal konkurranse. Høyskolen i Bergen (HiB) har også flagget at de ønsker universitetsstatus, og jobber nå målrettet for å oppnå dette. Innen 2010 skal de ta endelig stilling til fremtidig institusjonsstatus.

– Vi støtter forenkling av akkrediteringsreglene i vår høring til Stjernø-rapporten. Men samtidig mener vi det skal settes kvalitetskrav, hvor man ser på hvor stabilt og robust fag- og forskningsmiljøet er ved en vurdering av akkreditering, sier rektor Eli Bergsvik.

Hun understreker at det er behov for stipendiater også i profesjonsutdanningene. I dag har HiB seks mastergrader, mens tre nye er til behandling hos NOKUT.

Vil ikke ha frislipp
Rektor Sigmund Grønmo frontet universitetenes krav om at kriteriene for å få universitetsstatus ikke må svekkes.

– Det viktige er at norske universitet er forskningstunge og at forskerutdanningen er et viktig kjennetegn ved universitetene. Hvis man slipper universitetsbetegnelsen fritt ville vi fått et behov for å skille forskningsuniversitet fra andre universitet, sier Grønmo.

Stjernø-utvalget trekker frem at de klare skillene mellom institusjonstypene i høyere utdanning er blitt mindre. UiB er uenig, og peker i sin høringsuttalelse på at det fremdeles er en klar forskjell i forskningsaktivitet.

– Forskjellene er betydelige og viktige, og det må man forholde seg til. Universitetene og høyskolene må være gode på forskjellige ting. En høyskole blir ikke bedre i forskning og forskerutdanning selv om man endrer betegnelse til universitet, fremholder Grønmo.

Lettet over felles uttalelse
Representantskapet i UHR satte til slutt ned en redaksjonskomité for å komme fram til en tekst som alle kunne enes om. Rektor Sigmund Grønmo, universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken og Sissel Østberg fra HiO var alle med i komitéen.

Den omstridte setningen ble ikke strøket, men endret til: ”Universitets- og høgskolerådet kan ikke slutte seg til Stjernø-utvalgets forslag til nye kriterier for å bli universitet”. UHR mener at kravene for å bli universitet ikke bare må baseres på kvantitative tellesystemer, men derimot på en vektlegging av kvalitative kriterier.

– Vi går ikke inn for utvalgets forslag, men slik jeg leser teksten utelukkes det ikke at en høyskole kan bli akkreditert selv med bare én doktorgrad. For å bli akkreditert må det ikke sees utelukkende på antall doktorgrader, men også på forskerutdanningen, forskningskvaliteten og antall stipendiater som uteksamineres, sier Sissel Østberg.

For sektoren var det viktig at UHR fikk en felles uttalelse, ifølge Kari Tove Elvbakken.

– Det var utrolig viktig at vi kom til enighet. Hvis vi ikke hadde vært samlet på dette punktet, måtte det blitt en deling av uttalelsen. Det var det ingen som ønsket, sier Elvbakken.

Ministeren vil lytte
Sektoren har stor tro på at forsknings- og høyere utdanningsminister Tore Aasland skal lytte nøye til signalene UHR sender gjennom høringsuttalelsen fra Harstad. Det har hun også signalisert flere ganger tidligere.

– Jeg er fornøyd med at hele UHR har samlet seg om høringsuttalelsen. Dette er et sterkt signal til statsråden og et godt grunnlag for å realitetsbehandle Stjernø-utvalgets rapport, sier Sigmund Grønmo, med klar adresse til hovedstaden.

Han antar at det ikke blir aktuelt å lage en egen stortingsmelding med Stjernø-utvalgets konklusjoner, men at deler legges inn i andre meldinger som allerede er varslet fra Kunnskapsdepartementet.