Nyheter

Selv om ikke alle har et seksuelt aktivt liv, er det i dag en norm om at alle er seksuelle. Å forske på aseksualitet framstår som umulig, ingen vil stå fram og si at de ikke vil ha, eller har hatt, et seksualliv. Det mener forsker Tone Hellesund, som også hevder at det å leve et aseksuelt liv kanskje er det største tabu i dag.

For øvrig eksisterer det et virvar av seksualiteter, der homofili er i ferd med å bli noe hverdagslig. Flere er velvillige eller likegyldige overfor homofile, men det finnes fremdeles noen som er sterkt negative, i følge førsteamanuensis i psykologi ved UiB, Norman Anderssen.

Også den økende synliggjøringen av transseksualitet kan virke provoserende og forvirrende på noen. Ifølge forskere Hubro har snakket med, ser det ut til at nordmenn har vent seg til homofili, men sliter med å forstå transseksualitet.

– Heteroseksualiteten er normen for statlig politikk, og er den normen som andre seksualitetsformer blir målt opp mot. Samtidig eksisterer det en kamp om å bli heteronormal nok, om å passe inn i de skiftende grensene for passende heteroseksualitet, sier Hilde Danielsen til UiB-magasinet Hubro. Hun forsker blant annet på seksualitet.

Å skape sitt kjønn
Mye seksualitetsforskning er nå særlig inspirert av Judith Butlers kjønnsteorier, der det ikke finnes noen væren uten gjøren. Butler ønsker en kjønnsomveltning med ulike typer kjønnsidentiteter og seksualiteter, og hun ønsker å utfordre motsetninger som mann/kvinne og aktiv/passiv. Butler mener at vi ikke er utstyrt med noen mystisk indre essens eller kjerne som venter på å bli realisert, verken som mann eller kvinne. Konsekvensen av dette blir at seksuell identitet og begjær ikke er en nødvendig følge av kjønn.

– Sammenhengene mellom kjønn, identitet og begjær er ikke opplagte, ut fra denne tenkningen. Et eksempel: Om du er kvinne og kler deg og kanskje fører deg «maskulint», kan du likevel bli seksuelt tiltrukket av menn. Det finnes ingen automatisk sammenheng mellom kjønnet man er født med og måten man «skaper» sitt kjønn, sier Hilde Danielsen.

Dette var også det et radikalt nye med Simone de Beauvoirs «Det annet kjønn» da den kom i 1946: Tanken om at kjønn er noe vi skaper, og ikke noe man er født med. Samtidig er det fremdeles slik, også for mange sosiologer og psykologer, at kjønn og seksualitet er noe naturgitt, dermed blir det radikalt å analysere dette som sosiale konstruksjoner, mener Norman Anderssen.

Det finnes forskere som er kritiske til dekonstruksjon og queer-teori slik den blant annet fremstilles av Judith Butler. Disse mener at dersom man mister de materielle livsbetingelser av syne, kan vi stå igjen med analytiske redskaper som er mangelfulle for å beskrive folks liv.

Tvekjønnet og forvirret
I den argentinske filmen XXY som går på kino nå, møter vi den tvekjønnete tenåringen Alex. Alex har hittil levd livet som jente, men nå sliter hun med å finne sin identitet. I følge Marit Vaula Rasmussen som forsker på intersex-barn, har folk begynt å venne seg til den transseksuelle problemstilling. Vaula Rasmussen tror ikke XXY kunne fått slik suksess for noen år siden.

– Det er en økende bevissthet om at menneskelivet er mangfoldig, og det virker som om det er mye velvilje hos folk for å øke toleransen, sier hun. Den lille empirien som finnes på ungdom og voksnes seksuelle praksiser, viser likevel ikke så stor grad av eksperimentering som man kanskje kunne forvente, gitt dagens åpenhet for ulike seksuelle identiteter. Selv om kategorier løses opp og er i ferd med å bli mer flytende, er det samtidig konserverende krefter på banen. Mye tyder på at det maskuline «lukkede» mannsidealet vinner terreng, ifølge Fredrik Langeland, som har forsket på det nye mannsidealet.