Sak 33/02: Innføring av kvalitetsreformen; karakterskala og studiepoeng
Svein Lundestad fremmet følgende tilleggsforslag til pkt. 1.:
"Ved utsatte og ekstraordinære eksamener høsten 2002 vil det fortsatt brukes tallkarakterer."
Direktøren trakk pkt. 3 i innstillingen og fremmet følgende nye innstilling:
"Når det gjelder flerårige studier vil eventuelle unntak fra hovedregelen bli behandlet i neste styremøte, etter søknad fra det enkelte avdelingsstyre."
Direktøren endret sin innstilling i henhold forslaget fra Lundestad og de nye forslagene ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar at vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal fra og med studieåret 2002/2003 være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, ved avvikling av ordinære eksamener, prøver, bedømmelser av oppgaver eller andre vurderinger, dersom ikke styret eksplisitt har vedtatt annet vurderings-uttrykk. Ved utsatte og ekstraordinære eksamener høsten 2002 vil det fortsatt brukes tallkarakterer.
2. For alle eksamener, prøver, bedømmelser av oppgaver eller andre vurderinger der vurderingsuttrykket angis etter vedtakets pkt. 1 skal studieomfanget angis i studiepoeng. Der vurderingsuttrykket evt. er tallkarakterer skal studieomfanget angis i vekttall.
3. Når det gjelder flerårige studier vil eventuelle unntak fra hovedregelen bli behandlet i neste styremøte, etter søknad fra det enkelte avdelingsstyre.
SAKSUTREDNING
| Styresak: |
Innføring av kvalitetsreformen; Karakterskala og studiepoeng |
| Saksbehandler: |
Førstekonsulent Anders Wold |
Denne styresaken tar for seg innføring av ny karakterskala samt bruk av studiepoeng i stedet for vekttall ved angivelse av omfang på studier. Disse forholdene har vært tatt opp til diskusjon/behandling både i dekanmøte, studiekvalitetsutvalget samt i det arbeidsutvalget som er nedsatt i forbindelse med arbeide med innfasingen av kvalitetsreformen.
1. Ny karakterskala
Sentrale dokumenter:
· Mjøsutvalgets utredning, "Frihet med ansvar",
· St. meld. 27 (2000-2001), "Kvalitetsreformen".
· Brev fra Departementet av 5. oktober 2001,"Kvalitetsreformen - overgang til ny gradsstruktur, 3-årige studieløp og nye vurderingsformer".
· Ot- prp. 40 (2001-2002). Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell.
· Det Norske Universitetsråd, Rapport 1/2000. "Mål med mening".
Bakgrunn
Mjøsutvalgets innstilling følges opp i St.meld. nr. 27 der det foreslår å innføre en felles karakterskala for høyere utdanning i Norge. I Ot-prp 40 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell er det i den nye konsoliderte lovtekst foreslått følgende formulering i §50. nr. 6:
Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Stortingskomiteen har fått frist til 25. mai med å behandle proposisjonen, og det er lagt opp til at ny lov blir vedtatt av Odelstinget i slutten av vårsesjonen 2002.
I brev fra departementet av 5. oktober 2001 "Kvalitetsreformen - overgang til ny gradsstruktur, 3-årige studieløp og nye vurderingsformer" står det følgende om innføring av reformen generelt:
II. Tidsplan for gjennomføring av reformen
I Innst. S. nr. 337 er tidsplanen for gjennomføring av reformen omtalt slik:
"K o m i t e e n merkar seg at det er lagt opp til ein tidsplan der heile reforma skal setjast i verk hausten 2002. Signala som er komne fram i komiteen sine høyringar, tilseier at denne tidsplanen kan bli vanskeleg å halde. K o m i t e e n går inn for at det komande året skal brukast til å få på plass lovgrunnlag og naudsynte vedtak. Arbeidet med fagplanar må ta til snarast muleg. Innføringa av reforma skal finne stad i løpet av hausten 2002 og våren 2003, med sikte på full gjennomføring frå og med haustsemesteret 2003."
Denne tidsplanen innebærer at institusjonenes arbeid med å forberede reformen må skje parallelt med Stortingets videre behandling av enkeltheter i den og med departementets lov- og forskriftsarbeid. Reformen skal være innført fullt ut fra og med oppstarten av studieåret 2003-04, men fases inn fra høsten 2002 slik St.meld. nr. 27 la opp til. Institusjonene må planlegge slik at endringer som gjelder gradsstruktur, studieløp og karakter-system kan gjennomføres innenfor denne tids-rammen. § 45 i gjeldende lov om universiteter og høgskoler gir hjemmel til å innføre de nye gradene før ny lov trer i kraft, jf. punkt III nedenfor.
I brev fra departementet av 5. oktober 2001 "Kvalitetsreformen - overgang til ny gradsstruktur, 3-årige studieløp og nye vurderingsformer" står det følgende om nytt karaktersystem spesielt:
Nytt karaktersystem
I høringsutkastet til ny lov er det nye nasjonale karaktersystemet nedfelt i § 50 nr. 6: "Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått". Denne skalaen er i tråd med ECTS (European Credit Transfer System). Siden gjeldende lov ikke inneholder bestemmelser om karaktersystem, står institusjonene fritt til å innføre den nye karakterskalaen så snart de er klare til det. Departementet er kjent med at den er tatt i bruk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fra inneværende semester, og også ved enkeltstudier ved andre institusjoner.
Hensikten med å innføre en felles nasjonal karakterskala er blant annet å etablere et mer enhetlig system for karaktergivning. På dette som på andre områder er det derfor viktig med samordning mellom institusjonene. Innføringen av et nytt karaktersystem vil kunne bety at institusjonene i en overgangsperiode vil skrive ut vitnemål som inneholder både gamle og nye karakterer.
Utredningen "Mål med mening" utgitt av Universitetsrådet, kom i januar 2000. I utredningens forord står følgende:
I mai 1999 vedtok Universitetsrådets styre å få utredet muligheten for en nasjonal karakterskala som kunne gjelde for hele området høgre utdanning i Norge. Bakgrunnen for vedtaket var dels ønsket om å få forenklet det mangfold av karakterskalaer som er i bruk ved institusjonene i dag, dels ønsket om en felles nasjonal skala som kan bidra til tverrfaglige og tverrinstitusjonelle studiekombinasjoner, fremme mobilitet nasjonalt og internasjonalt og lette informasjonen til arbeidslivet. En felles karakterskala med færre trinn enn dagens, burde også kunne bidra til enklere sensur og mindre problemer med klager og med gjenopptak av beståtte eksamener. I tillegg kommer at ny karakterskala er vedtatt innført ved NTNU og ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
"Mål med mening" er en omfattende utredning som beskriver og vurderer mange ulike nasjonale og internasjonale karakterskalaer. Den gir også retningslinjer for hvilke kriterier som bør ligge til grunn ved karakterfastsetting når det benyttes en 5-delt skala, samt mål for hvilken fordeling det bør være mellom karakterene. Den har også modeller for beregning av gjennomsnitt av bokstavkarakterer. Rapporten finnes på internett på adressen http://www.uib.no/ur/00-1.html.
NTNU innførte bokstavkarakterer fra 1. september 2001. Deres retningslinjer for sensur, samt sensorveiledningsmal er tilgjengelig på internett på adressen: http://www.hf.ntnu.no/Fagspesifikke%20beskrivelser/FFV_DFT.htm. (Det er link til begge disse dokumentene fra Høgskolens hjemmesider om kvalitetsreformen).
1.3 Dagens karakterskala.
I "Mål med mening" finnes i kapittel 3 følgende formuleringer knyttet til praktisering av den karakterskalaen som i dag benyttes:
De fleste institusjonene har fastsatt karakterskalaene i forskrifter som er felles for det enkelte studium eller for hele institusjonen. Til tross for dette er det i svært liten utstrekning utarbeidet egne retningslinjer eller annet skriftlig materiale som forsøker å beskrive nivået som de ulike trinnene relaterer seg til. Oppfatninger om hvordan de ulike trinnene skal forstås, er etablert gjennom langvarig praksis. Praksisen ivaretas først og fremst gjennom å benytte en eller flere sensorer i den enkelte eksamenskommisjon som selv er kjent med hvordan karakterskalaen har blitt forstått tidligere.
Når det gjelder hvordan karakterene i de ulike skalaene er "forankret" i kriterier ('relativt' eller 'absolutt'), fremgår dette stort sett ikke av de regelverk hvor de ulike karakterskalaene er fastsatt. Det er ikke eksplisitt tatt stilling til om en skal tilstrebe en spesiell fordeling av karakterene på de ulike skalatrinnene og det er heller ikke utformet felles skriftlige kriteriebeskrivelser for hvilke faglige krav som skal stilles til oppnåelse av en bestemt karakter eller stilt krav om at det skal utformes slike kriterier innen det enkelte fag/studium/nivå. Arbeidsgruppen har ikke hatt mulighet til å undersøke i hvilken grad det eksisterer slike "lokale" kriteriebeskrivelser ved institusjonene, men en sitter med et klart inntrykk av at dette ikke er det vanlige.
Ved Høgskolen i Bodø var det følgende karakterfordeling ved de ulike avdelinger våren 2001 (basert på tilsammen 9500 eksamener med karakter mellom 1,0 og 4,0).
Figur 1
Figuren gir grunnlag for å anta at tallkarakterskalaen benyttes ulikt også ved de ulike avdelinger ved HBO.
Definisjon av ny karakterskala
I det som senere er beskrevet som "ny karakterskala" forstås det som ligger i Ot. prp. 40 (2001-2002), Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell §50. nr. 6:
Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Denne karakterskalaen er identisk med det karakteruttrykk som benyttes i ECTS og vil følgelig lette internasjonal studentutveksling mellom Norge og utlandet.
Utfordringer i forbindelse med innføring av ny karakterskala.
Faglige utfordringer
Dagens karakterfastsetting er mye basert på kultur og erfaring innenfor hvert fagområde. Ved overgang til ny karakterskala er det et mål at karakterskalaen skal benyttes likt innenfor alle fag, slik at karakterer blir sammenlignbare og forståelige for alle. Dette gjelder også overfor samfunns- og arbeidsliv utenfor sektoren. For å få til en slik felles forståelse er det behov for retningslinjer for sensorene som er slik at de fremmer denne felles forståelsen. Tabell 1, ( kilde: "Mål med mening") er utarbeidet som en slik hjelp .
Tabell 1
| symbol |
Betegnelse |
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier |
Fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
| A |
Fremragende |
Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. |
|
| B |
Meget god |
God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. |
|
| C |
God |
Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. |
|
| D |
Nokså god |
Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. |
|
| E |
Tilstrekkelig |
Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. |
|
| F |
Ikke bestått |
Mangler både detaljkunnskap og oversikt. |
|
Universitets- og høgskolerådet har bedt de nasjonale rådene og fakultetsmøtene om å utarbeide en kvalitativ beskrivelse av hvilke krav som stilles til den enkelte karakter på det enkelte nivå. Dette arbeidet skal være sluttført innen utgangen av 2002. En slik spesifisering i kolonne 4 vil være til hjelp for sensorer, men ikke tilstrekkelig for den vurdering som skal gjøres ved hver enkelt eksamen (skoleeksamen, oppgave, muntlig prøve osv.). For hvert enkelt emne (vurdering/prøve) må det utvikles en egen tabell, med fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier (kolonne 4 må fylles ut). Dette både som hjelp ved sensurering, og som informasjon til studentene som bakgrunn for den vurderingen som er gjort.
I tillegg til en tabell som beskriver kravene til de ulike karakterene bør det utarbeides en sensorveiledning som gir veiledning om selve sensureringen. Eksempel på sensorveiledning brukt ved NTNU er vedlagt.
I "Mål med mening" foreslås en karakterfordeling som i tabell 2:
Tabell 2
| symbol |
Betegnelse |
ECTS-fordeling |
Ramme-verdier |
Beskrivelse av rangeringskriterier |
A |
Fremragende |
10 % |
8-12 % |
Utmerker seg klart framfor de andre |
B |
Meget god |
25 % |
20-30 % |
Over gjennomsnittet |
C |
God |
30 % |
24-36 % |
Gjennomsnittlig |
D |
Nokså god |
25 % |
20-30 % |
Under gjennomsnittet |
E |
Tilstrekkelig |
10 % |
8-12 % |
Langt under gjennomsnittet |
Ved innføringen av bokstavkarakterer kan en ikke forutsette at karakterene skal fordele seg slik for hver enkelt eksamen/vurdering. Det vil være stor variasjon mellom ulike grupper. Det er derfor en viss fare for at en fra starten av kommer noe skjevt ut i forhold til den angitte fordeling. Karakterfordelingen må derfor overvåkes nøye og det må utarbeides god statistikk som kan hjelpe fagmiljøene til å justere sin karaktersetting inn mot de fastsatte normer. Det må påregnes en innføringsperiode på noen år før en karakterfastsetting i forhold til de gitte kriterier oppnås.
Administrative utfordringer
Ny karakterskala forutsetter at det studieadministrative systemet håndterer endringen fra tallkarakterer til bokstavkarakterer. Det studieadministrative systemet som Høgskolen i Bodø i dag benytter, er forberedt for å kunne registrere og ta vare på bokstavkarakterer. Det må imidlertid utvikles nye løsninger og prosedyrer for beregning av gjennomsnittskarakterer og sammenslåtte karakterer. Det forutsettes at dette løses i forbindelse med det arbeid som systemleverandøren har satt i gang knyttet til reformen. Høgskolen har statistikkverktøy som kan benyttes til å utarbeide statistikk med ny karakterskala. Det påligger administrasjonen å lage og formidle god statistikk for dokumentasjon av bruken av den nye karakterskalaen.
Innføringstidpunkt
På bakgrunn av dagens lovtekst har Høgskolen i Bodø anledning til å innføre ny karakterskala nå, uavhengig av når ny lov blir vedtatt, men de brev og dokumenter som foreligger legger opp til at alle innen sektoren må innføre ny karakterskala senest fra høsten 2003.
Høgskoledirektøren foreslår at ny karakterskala innføres fra høstsemesteret 2002 for Høgskolen i Bodø. Ny karakterskala innføres da for all evaluering. Dersom det arrangeres utsatt eksamen i høstsemesteret vil disse bli vurdert med tallkarakterskala, mens alle andre vurderinger blir gitt etter ny skala. Ekstraordinære eksamener i august 2002 vil også bli vurdert etter gammel karakterskala.
Det bør være åpning for fravikelse fra bruk av ny karakterskala for enkelte evalueringer etter nøye vurdering.
Ulike alternative innføringstidspunkter og følger.
Dersom det ble valgt en ulik strategi for innføringstidpunkt innen høgskolen kan det lett bli uoversiktlig og forvirrende både for studenter og ansatte/sensorer. Studentene tar emner ved ulike avdelinger og innenfor ulike fagområder samme semester. De vil, dersom praksis er ulik mellom avdelingene, få evalueringer med ulike evalueringsformer. Muligheten for at det kan oppstå misforståelser er stor, både for studenter og ansatte/sensorer.
En kunne tenke seg at studenter som var tatt opp tidligere (før høsten 2002) kunne få fullføre sine studier med dagens karakterskala, mens nye studenter fikk karakterer etter ny skala. Dette vil ikke være hensiktsmessig/mulig av flere grunner. Ny karakterskala skal innføres senest fra høsten 2003. Studenter som er i studieløp, men som ikke er ferdige før høsten 2003 vil uansett også få vurderinger etter ny karakterskala. På en del eksamener vil det både være studenter fra høstkullet 2002 og tidligere kull. Disse skulle da bli vurdert med ulike karakterskalaer. Det vil neppe være en vurderingsform som fremmer lik vurdering av studentene. Rent praktisk vil den også være utfordrende å skille "gamle" og "nye" studenter.
Strategien kunne være å innføre nytt karaktersystem for alle studier som omfattes av ny gradsstruktur, mens øvrige studier ikke innførte ny karakterskala. Dette vil kunne skape problemer da enkeltkurs kan inngå i studier i både ny og gammel gradsstruktur samtidig. Om høgskolen skulle bruke ulik karakterskala på de to studentgruppene avhengig av hvilket studium de går på vil det ha de samme konsekvenser som beskrevet i avsnittet over.
Det kan tenkes at enkelte kurs/eksamener bør vurderes med gammel karakterskala selv om ny karakterskala er innført. Dette kan for eksempel gjelde deleksamener i enkelte emner der noen av deleksamenene allerede er evaluert med tallkarakterer. Det vil da være fornuftig å bruke tallkarakterer også på de resterende delemner for å kunne beregne en samlet (sammensatt) karakter på emnet slik som beskrevet i studiehåndboka. Slike og andre mulige forhold gjør at det bør gis en åpning for at styret kan tillate at enkelte kurs/emner benytter gammel karakterskala fram til høsten 2003.
Ved innføring av ny karakterskala fra høsten 2002 vil alle nye studenter som tas opp til studier innenfor nytt gradssystem kunne få vitnemål der alle karakterer er gitt som bokstavkarakterer. Dette vil gi et ryddig inntrykk som markerer innføringen av ny gradsstruktur med nye evalueringsformer og ny karakterskala på en fin måte.
Høgskoledirektøren ser følgende momenter som viktig som grunnlag for å foreslå innført ny karakterskala allerede f.o.m. studieåret 2002/2003:
1. Mange av våre studenter vil bli tatt opp til ny gradsstruktur (bachelorutdanninger eller mastergradsutdanninger) allerede kommende høst. Disse bør, når de er ferdig, få et vitnemål med en ny og enhetlig karakterskala.
2. Mange høgre utdanningsinstitusjoner planlegger å innføre ny karakterskala allerede f.o.m. kommende studieår.
3. Selv om vi formelt sett innfører bruk av ny karakterskala allerede fra og med kommende studieår, vil bruken av denne først bli aktualisert ved ordinære eksamener i høstsemesteret 2002, og i hovedsak ved eksamen i mai/juni 2003. Dette betyr at det vil være rimelig tid til å utrede bruken av den nye karakterskalaen før den i hovedsak skal tas i bruk. Det forutsettes da at alle utsatte eksamener i august/september skal benytte gammel karakterskala.
4. Studiekvalitetsutvalget, i regi av Universitets- og høgskolerådet, har under arbeid en gjennomgang av den nye karakterskalaen, og har bebudet at de vil komme med tilrådninger i slutten av høstsemesteret 2002. Dette vil uansett kun være veiledende retningslinjer, som vi da kan vurdere i forhold til de interne avklaringene som vi må starte et arbeid med ganske raskt (innenfor den enkelte avdeling og i de forskjellige fagmiljøene).
5. Den karakterskalaen vi benytter i dag kan neppe sies å være enhetlig brukt verken innenfor sektoren som helhet eller mellom de forskjellige fagområdene. Det betyr at innfasingen av ny karakterskala neppe "kan bli verre" enn den situasjonen vi har i dag - når det gjelder forskjellig anvendelse av skalaen under sensurering.
6. Kvalitetsreformen innebærer svært mange forhold som krever endringer i forhold til dagens situasjon, og den tradisjon vi har hatt. Når vi har fått frist fra Stortinget til høsten 2003 med å innfase alle elementene i reformen, bør vi få "tatt unna" en del allerede f.o.m. kommende studieår. Med andre ord: Det vil bli nok å ta fatt i av elementer i reformen som vi må jobbe med i løpet av neste studieår, og som skal avklares og nedfelles i studiehåndboken for 2003/2004.
7. Det er relativt god tilslutning i høgskolen som helhet m.h.t. å ta i bruk ny karakterskala allerede kommende studieår. Det er imidlertid også uttrykt skepsis, og spesielt Handelshøgskolen ønsker å utsette innføringen av ny karakterskala til høsten 2003.
Som det framgår ovenfor er det fra Handelshøgskolen uttrykt stor skepsis til å innføre ny karakterskala allerede kommende studieår. Dette gjelder både ledelsen ved avdelingen og studentrepresentanter fra studentforeningen ved siviløkonomstudiet (SiBS). Begrunnelsen ligger vesentlig i at det antas å bli en ulempe for kandidater fra Handelshøgskolen dersom disse må forevise vitnemål med ulik karakterskala, når kandidater fra Norges Handelshøyskole og Bedriftsøkonomisk Institutt evt. ikke får ny karakterskala kommende studieår. SiBS ønsker at de studentene som avslutter siviløkonomstudiet våren 2003 skal få benytte tallkarakterer kommende studieår, mens de som starter siviløkonomutdanningen høsten 2002 skal få ny karakterskala.
Høgskoledirektøren legger i denne sammenheng til grunn at Handelshøgskolen (i likhet med de andre avdelingene) kan søke styret om å få gjennomføre evaluering med "gammel" karakterskala kommende studieår, dersom det kan dokumenteres tungtveiende grunner for det (jfr. punkt 1 i innstilling til vedtak).
Overgangsordninger
Høgskoledirektøren tilrår at det ikke benyttes omregningstabeller mellom gammel karakterskala og nye bokstavkarakterer. Vitnemål skrives ut med de karakterer som er fastsatt og kan da inneholde både tallkarakterer og bokstavkarakterer ut fra når vurderingen er gjort. Ved beregning av gjennomsnittskarakterer benyttes metode som beskrevet i "Mål med mening". Det må lages et eget regelverk for beregning av konkurransepoeng for rangering av søkere etter innføring av ny karakterskala.
Gammel karakterskala praktiseres ulikt. Det vil derfor gi et uriktig bilde å regne om gamle karakterer til nye bokstavkarakterer etter en forhåndsoppsatt tabell. Noe av poenget med ny karakterskala er at det skal bli en gjennomgående karakterfastsetting innenfor alle fagområder. En fast omregnings/omgjørings-tabell vil legge grunnlag for videreføring av dagens skjevheter mellom fagområder. Nye karakterer vil da ikke gjenspeile studentenes prestasjoner i forhold til faglig nivå og andre studenter.
Det er mulig å lage omregningstabeller basert på karakterfastsettingen innenfor hvert fagområde. I "Mål med mening" sies det at bruken av dagens karakterskala er ulik også innenfor fagområdene. Omgjøringstabeller innenfor fagområder vil derfor kunne gi de samme utslagene som beskrevet over, dog i mindre omfang.
Hvis en gikk så langt som til å lage omregningstabeller helt ned på kursnivå vil det kunne korrigere for de faglige forskjellene. På en del kurs vil utvalget av eksamenstilfeller være så lite at det ikke er representativt for studentmassen. Vi kan da få omgjøringstabeller som er mer preget av tidligere studenters nivå enn av studentenes kunnskaper.(En student som er en del av en gruppe som er svært sterk faglig vil kunne få en svak karakter etter omregning fordi han var blant de svakeste i gruppen, selv om han generelt sett er faglig sterk på området ). En slik omregning vil ikke reflektere de karakteristikkene som er beskrevet for karakterfastsetting med bokstavkarakterer.
For sensor kunne det være støttende å ha omregningstabeller fra tallkarakterer til bokstavkarakterer, men slike tabeller har alle svakheter. Dersom slike tabeller foreligger er det også fare for at de kan benyttes slik at karakterfastsetting av sensor gjøres som tidligere, og at endelig karakter som bokstav bare leses ut av en omregningstabell. Et av formålene med å innføre ny karakterskala er å få enhetlig evaluering uavhengig av fagområde. Det er da et poeng å lage nye sensorveiledninger og nye støtteverktøy ved sensureringen for å oppnå dette. Omregning fra dagens karakterfastsetting vil kunne føre til en videreføring av dagens ulike kulturer innenfor de ulike fagmiljøer.
En omregning den ene eller andre veien vil gi "ryddige" vitnemål med den ene eller andre karakteren. Med de svakheter selve omregningen har ansees det allikevel som bedre å skrive ut vitnemål med de karakterer som faktisk er satt enten det er tallkarakterer eller bokstavkarakterer.
Innføring av ny karakterskala gir utfordringer ved rangering av søkere til videreutdanninger basert på karakterpoeng. Nye og gamle karakterer vil bli å finne i opptaksgrunnlaget til studentene. Noen vil ha kun tallkarakterer som opptaksgrunnlag, noen vil ha både tallkarakterer og bokstavkarakterer og noen vil etterhvert ha bare bokstavkarakterer. Det må utikles et verktøy for poengberegning av søkere som tar hensyn til dette, slik at de kan rangeres mest mulig rettferdig. Høgskolen vil ha behov for et slikt poengberegningsregelverk fra våren 2003 uavhengig av om vi selv innfører nye karakterer fra høsten 2002 eller senere, fordi vi kan få søkere fra andre høgskoler som har innført ny karakterskala.
2. Studiepoeng
Bakgrunn
Det er de samme dokumenter som ligger til grunn for innføring av studiepoeng som ved innføring av ny karakterskala. I Ot-prp 40 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell er det i den nye konsoliderte lovtekst foreslått følgende formulering i
§44 a. Undervisning
1. Studieåret er normalt 10 måneder. Styret fastsetter undervisningsterminene. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.
Innføringstidpunkt er som for reformen generelt sett og skal være innført senest høsten 2003.
1 studiepoeng tilsvarer 1 ECTS-credit og letter omregning til ECTS skalaen.
Innføringstidspunkt og overgangsordninger
Høgskoledirektør mener det er best å innføre studiepoeng parallelt med ny karakterskala slik at omfanget av alle vurderinger etter ny karakterskala angis i studiepoeng, mens all vurdering som skjer etter gammel karakterskala skal angis i vekttall. For spesielle formål kan det angis en omregningsfaktor på ett vekttall:3 studiepoeng/ECTS-Credits.
I dag utrykkes omfanget av studier og eksamener i vekttall. Normert vekttallsproduksjon i løpet av ett studieår for en heltidsstudent er 20. Ett vekttall tilsvarer følgelig 3 studiepoeng.
Kvalitetsreformen er først og fremst en innholdsreform og overgang fra vekttall til studiepoeng vil også være med å markere overgangen til mer studentaktive læringsformer, nye evalueringsformerog nye karakterer. Innføring av reformen vil skje gradvis fram til høsten 2003, og også etter dette vil det skje endringer i tråd med reformens intensjoner. En må derfor velge innføringstidspunkt for studiepoeng på samme måte som ved innføring av karakterer.
Rent teknisk er det enkelt å regne mellom vekttall og studiepoeng og det skaper ingen direkte overgangsproblemer, bortsett fra at systemene må være klargjort for det. Det studieadministrative systemet høgskolen benytter har vært forberedt for dette i flere år. Det systemet Høgskolen benytter til studiehånbok er også klargjort for innføring av studiepoeng.
På vitnemål og karakterutskrifter framkommer emnekode og navn på alle emner samt karakter og vekttall/studiepoeng. Det vil være naturlig å koble studiepoeng sammen med ny karakterskala slik at alle emner vurdert med ny karakterskala blir angitt med omfang i studiepoeng og alle emner vurdert med tallkarakterer ble angitt med vekttall. Vi oppnår da mest mulig ryddige vitnemål og karakterutskrifter.
Dersom innføring av studiepoeng innføres i utakt med innføring av ny karakterskala vil vi få fire ulike kombinasjoner på vitnemål og karakterutskrifter.
Disse vil være:
· Tallkarakterer med omfang i vekttall
· Bokstavkarakterer med omfang i vekttall
· Tallkarakterer med omfang i studiepoeng
· Bokstavkarakterer med omfang i studiepoeng
Dette vil være uoversiktlig å forholde seg til for uinnvidde. Det vil også skape en ekstra utfordring ved beregning av karakterpoeng. Karakterpoeng skal vektes og når ulike karaktersystemer skal vektes med to ulike kriterier blir dette arbeidskrevende og uoversiktlig.
I og med at vi i dag har et system med tallkarakterer der omfanget er angitt i vekttall og vi vil få et system med bokstavkarakterer der omfanget er angitt i studiepoeng anser direktøren at det mest hensiktsmessige er å holde disse atskilt og unngå kombinasjoner av disse. Slike kombinasjoner er ikke nødvendige og bør derfor unngås.
3. Hva skjer ved Universitetet i Tromsø og noen andre høgskoler?
Høgskolen har plukket ut 5 andre institusjoner i sektoren og sett hvordan disse forholder seg til innføring av ny karakterskala og studiepoeng.
Høgskolen i Agder
Styret for Høgskolen i Agder fattet følgende vedtak i sak 9/02 pkt. 4:
Ny karakterskala innføres fra høsten 2003. Ingen overgangsordning mellom gammel og ny skala.
Høgskolen i Nord Trøndelag
Styret for Høgskolen i Nord Trøndelag fattet følgende vedtak i sak 04/02: I samsvar med forslag til ny lov, gjennomføres overgang til nye karakteruttrykk (A -F) og omregning til studiepoeng (20 vekttall er 60 studiepoeng) for alle studietilbud fra og med avvikling av ordinære prøver studieåret 2002/2003.
Høgskolen i Oslo
De studiene som starter opp høsten 2002 vil ta i bruk nye vurderingsuttrykk, forutsatt at loven blir vedtatt i Stortinget med ikrafttredelse fra 1. august 2002. De nye vurderingsuttrykkene vil bli gjort gjeldende for alle studenter fra samme tid, bortsett fra de som kontinuerer eller av andre grunner går opp til ny/utsatt eksamen høsten 2002. Endel studenter vil få både gamle og nye karakterer på sitt vitnemål. Høgskolen i Oslo kommer ikke til å lage noen omregningstabell.
Høgskolen i Stavanger
Høgskolen i Stavanger legger opp til å innføre ny karakterskala fra høsten 2003 og studiepoeng fra høsten 2002.
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Tromsø innfører ny karakterskala og studiepoeng fra høsten 2003.