Russ i dag, student i morgen

Flink pike

Hva kan du egentlig forvente deg på neste års ex.phil.–fester?

HELE RUSSETIDEN EDRU: For dette får Mari Hetland Nilsen, her med Erik Aabel, en solokork i lua.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

En torsdagskveld i Frognerparken, mellom et hundretall dritings, rødkledte ungdommer, sitter en blondine og drikker Solo. Mari Hetland Nilsen har aldri vært full, noe hun mener er forklaringen på hvorfor hun ikke har behov for å bli det heller.

– Dessuten så smaker det dritt alt sammen, og brus er jo kjempegodt.

Til høsten kommer Mari til Blindern for å bli lektor i norsk, engelsk og samfunnsfag. Det er ikke noe hun alltid har hatt lyst til.

– Hele familien min er lærere, så jeg hadde egentlig tenkt til å unngå det, men så må du se på hva du er god til, ikke sant? Jeg er god i norsk og samfunnsfag, og jeg er god til å kommunisere med folk.

Der utfordringen ligger

På vei inn i bussen ”Råskinn” avslører Mari at det av alle ting er ungdomsskolelærer hun vil bli.

– Ungdomsskoleelever er jo ikke mennesker!

– Nei, jeg vet, men det er der utfordringen ligger også. Man kan ikke forme folk på videregående, det er på ungdomsskolen det skjer.

Mari snakker så raskt og artikulert at det høres ut som hun har manus, men så har hun også vært medlem i AUF siden hun var tretten. Kontrasten mellom hennes gjennomtenkte resonnementer og resten av den diskursen som finner sted i den cannabisblad–malte bussen er stor.

– Hvorfor tror du alle på Katta får så gode karakterer? Det er ikke fordi lærerne er genier, det er fordi skoleflinke folk kommer til Katta. De er allerede formet. Det kan ikke være kult for læreren, konkluderer hun.

Hun ser frem til en slitsom læretid ved Universitetet.

– Det skal bli gøy å få et mer variert læremiljø, på Katta er alle så smarte.

Som russ flest

–Hva heter bussen deres?

Marte Vingelsgaard ser ned i gresset.

– Red Hot Chili Skreppers, det var ikke min idé.

Marte er som russ flest; skoletrett og usikker på hva fremtiden vil bringe. Hun søkte på språk, fordi det er språkfag hun er flink i, med fordypning i engelsk fordi det er engelsk hun kan ved siden av norsk.

– Jeg kunne ha søkt på journalistikk, men det hadde vært fullstendig urealistisk, sier hun og veier ølflasken i hånda.

Det var en venninne som overbeviste Marte til å søke.

– Jeg skal jo utdanne meg mer, og desto lenger jeg går uten å gjøre noe, desto verre blir det å begynne igjen. Alternativet var å bare gå å dasse et år.

– Hva er forskjellen på å dasse et år og være på universitetet? skyter fotografen inn.

– Har ikke peiling. Det får dere fortelle meg.

Gresset rasler i brisen og Monolitten ruver majestetisk mot en mørkeblå himmel.

– Nå ble dere veldig stille …

På russebussen ”Birger”

– Unnskyld? Har d …

– Nei, svarer Jon Skinnarland uten å se opp fra rullingspakka.

Han har ikke russekort. Guttungen forlater oss skuffet.

– Hater’em, mumler Jon og tenner rullingsen.

– Hvor var jeg? Jo, også fikk jeg et brev fra Forsvaret, da, hvor det sto at jeg er og blir tjenesteudyktig. Pluss 5.75 på begge øya, en rekke allergier og så videre. Det var ikke snakk om.

Vi entrer russebussen ”Birger”, innredet som leiligheten til Otto Jespersens figur med samme navn.

– Så da ble det Biologi?

– Ja, alle planene mine gikk i dass, så jeg måtte komme på ett eller annet i farta. Så ble det med den gamle barndomsdrømmen.

– Du drømte om Biologi i din barndom?

– Nei, men jeg var veldig glad i dyr. Drømmen er å bli en romantisert 1800–tallsbiolog som cruiser rundt i Afrikas jungler og setter navn på alt han ser.

– Har skjerpa meg

Jon er et år eldre enn de fleste av sine medruss. I 1. klasse på allmennlinjen til Foss sto han i fare for å ikke få karakter i noe fag. Da bestemte han seg for å heller begynne på nytt neste år, og tok seg jobb på SFO, noe som kan forklare hans aversjon for småbarn. Nå går han siste året på Mediefag på Elvebakken videregående skole.

– Jeg har skjerpa meg nå, men det er faktisk allmennfag jeg liker best. Jeg

kan ikke fordra mediefag, det er noe faenskap.

Fotografen vil ha oss på taket av bussen. Deler av Birgers mannskap venter på oss der oppe, overrasket over mitt valg av intervjuobjekt.

– Jon er Oslos dårligste russ! utbryter Martin Gullvåg,

– Han har vært full to ganger på to uker!

Jon forsikrer meg om at dette er tull. Fuktige kvelder blir tilbragt sammen med venner på hans egen alder, eller, i et tilfelle, sammen med National Geographic Channel på TV.

Peter Vollset • Kristian Ridder–Nielsen (foto)