Et parkert liv

Ikke alle kan bo i hus.

BLINDERN OM NATTEN: En Volkswagen Transporter 87-modell blir igjen når alle andre drar hjem.
FOTO: Robin Røkke Johansen

LESEKROK: Stian Christopher Viken har ikke TV, og bruker bilen som lesesal når Blindern er stengt.
FOTO: Robin Røkke Johansen

MYE UT AV LITE: Viken har alt han trenger på seks kvadrat. -- Jeg føler meg litt som en omstreifer. Samtidig føler jeg en stadig sterkere tilhørighet til Oslo, sier han.
FOTO: Robin Røkke Johansen

- Jeg skulle gjerne hatt veranda oppå her. Det har jeg tenkt på jævlig mange ganger.

Stian Christopher Viken (25) står på taket av sitt hjem. Det han ser er en øde og tom parkeringsplass, skinnet fra et Blindern som glemte å slukke lyset fredag ettermiddag, og et lite skogholt han kan pisse i.

Siden mai har han bodd i sin Transporter -87, kjøpt i Molde for 9000 kroner. De siste to månedene har han holdt til på studentparkeringen på Blindern, hvor han leser idéhistorie. Bilen har han fylt med bøker, gamle klær, varme pledd, kjøkkenutstyr, en bærbar gasskomfyr med én plate, esker med tørrmat og grønnsaker, litt dekorasjon og en lenestol som han hovedsakelig sitter og skriver i.

- Det er en stillesittende livsstil. Man kan liksom ikke reise seg opp.

Viken syns ikke det gjør så mye.

- Det er utrolig godt, når man først får smaken på frihetsfølelsen. Så fort man flytter inn et sted, mister man automatisk mye av denne friheten. Jeg føler at jeg har behov for å bo alene, og her har jeg alle de tingene jeg trenger. Og jeg vil gjøre noe som jeg har lyst til å gjøre. Jeg gjør aldri ting jeg ikke har lyst til.

Søker: Hage

Han har noen kasser hjemme hos moren i Molde, ellers er det som finnes i bilen hva Viken eier og har. Bare veldig sjelden kjøper han nye ting.

- Jeg tror på gjenbruk av ting. For min egen del har jeg en ambisjon om å bruke minst mulig, og ikke forurense for mye. De fleste tingene jeg har, har jeg enten fått eller kjøpt for en billig penge. Eller funnet. Som den fjærmadrassen baki der.

I den bakre delen av bilen har Viken innredet en slags form for soverom. Det er ikke så stort, og han må orme seg for å få det til.

- Jeg må ligge diagonalt, ellers går det akkurat ikke, sier han.

Foreløpig går det bra å stå på Blindern. Og det er billig. Bilen er allerede tjent inn.

Men Viken leter etter noen som har litt strøm å avse.

- Jeg er egentlig ganske keen på å finne noe kjapt. Jeg trenger et sted å stå med bilen. Gjerne i en bakgård eller en hage. Jeg betaler for det. Og så betaler jeg strøm til bilen. Sånn som nå har jeg gass i bilen, men til å varme opp blir det litt dyrt.

Foreløpig er temperaturen i bilen grei. Vinteren kommer ikke på en stund ennå.

- Du får fort bra temperatur, selv bare med telysene her. På kveldene har jeg over tjue grader. Men det kan bli jævlig kaldt om morgenen. Det går jo greit, det også, det er bare å kle på seg litt fort.

Kanskje finner han til og med ut av strømkrisen på egenhånd.

- Det hadde jo vært interessant å åpne opp en lyktestolpe, og koble opp. Jeg har vært litt elektriker også. I et halvt år. Hadde jeg lært meg det, kunne jeg koblet meg på strøm hvor som helst, og stått hvor som helst.

Daglige utfordringer

Av de mer praktiske utfordringer med å bo i bil kommer man ikke utenom mat.

- Jeg har jo ikke noe kaldt sted å legge maten, så det er litt vanskelig med ferske ting. Men det er ikke så mye kjøtt eller fisk jeg spiser uansett. Jeg kjøper mye grønnsaker i stedet. Av og til hender det jeg kjøper en kylling. Den har jeg til tre middager. Vann må jeg hente.

Klærne vasker Viken på vaskeri. Dusjer gjør han på treningssentret. Og posten får han i postboks - Postboks 11, Blindern.

- Jeg tror mamma omsider er komfortabel med at jeg bor slik. Hun har sett bilen, og likte den. Da er det litt verre med besteforeldrene. Men det går framover også der. Jeg fikk til slutt farmor til å se på den før jeg dro. Hun likte den nesten.

Thomas Karlsen • Robin Røkke Johansen (foto)