Fronter-kollisjon

De har lagt kunnskapsverdenen for sine føtter. Men skikkelige fagfolk er de ikke før de har erobret Internett.

PEKER OG FORKLARER: Rino Skarpnord forklarer universitetsdatasystemets finurligheter med enkle pedagogiske hjelpemidler.
FOTO: Silje Ramstad

- Kan du ikke bare legge forelesningsnotatene inn på Fronter, da? spør en student på bakerste rad, og taster på Mac-en han har foran seg.

- Eh, stotrer professoren, mens en ukledelig rødfarge sprer seg.

Han tenker seg om.

- Nei, det er ikke noe poeng, jeg mener dere lærer mer av å skrive av transparentene, sier han, og rødmer enda mer.

Transparentene ligner mer på modernistiske kunstkruseduller enn faktisk håndskrift.

- Eller jeg kan sende dem på e-mail, sier professoren, og avslører det alle visste. Han har ikke peiling på Fronter.

Ikke så skummelt

- Dette er kurset for de som ikke har så mye erfaring, sier Rino Skarpnord. Han er kursholder for «Fronter på 1, 2, 3,» - et grunnkurs i Fronter for nybegynnere. Regien er ved Universitetets senter for informasjonsteknologi, og Skarpnord er betydelig yngre enn de fleste som sitter i lokalet.

- Da skal vi starte med å løse første oppgave; skrive melding i fellesrommet. Jeg kan godt skrive den første meldingen, så det ikke blir så skummelt.

Lette fnis høres i forsamlingen, ett kommer fra Hedvig Nordeng, førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt. Hun har notatblokka foran seg på pulten for å skrive ned Skarpnords råd, i tilfelle det ikke skulle gå like greit på dataen.

«Dette trenger jeg :) Hilsen Hedvig», skriver hun i fellesrommet, og løser oppgaven som den sjuende raskeste på kurset. Ikke verst, ettersom hun avanserer med både store og små bokstaver, i motsetning til den ledende meldingen: «hei, morsomt å være på kurs.»

På tur

- Jøss, nå tror jeg at jeg har rotet meg bort, sier Nordeng, og kikker spørrende på skjermen.

Hun som tilsynelatende hadde full kontroll, er i ferd med å miste alt.

- Jeg skjønner ikke hvordan de verktøyene på siden bare kan bli helt borte, forsetter hun, og taster iherdig på alt som kan trykkes på av menyer.

Hjelpelærer Hallgerd Benan kommer raskt til unnsetning:

- Du må gå tilbake til ditt personlige rom, og trykke på den pilen.

Hun forklarer og viser.

- Aha! Nordeng smiler, mens hun trykker seg tilbake til det personlige rommet sitt, i Fronter, altså.

- Et lys gikk opp for meg. Det er altså en forskjell på det private rommet og fellesrommet, sier Noreng engasjert, mens hun kikker inn i datastrålene.

Alt er ikke en selvfølge når man ikke er født med tastaturet i hendene. Da Noreng tok hovedfag for ti år siden, var det nemlig første gang man begynte å benytte seg av data ved Universitetet.

Fronter tar over

- Da skal vi ta fatt på neste oppgave, men vær så snill å bare se. Siden alle har eierrettigheter, kan det fort bli kluss, presiserer Skarpnord halvstrengt fra kateteret.

Lydige lærere fjerner hånda fra musa, og kikker opp på skjermen, hvor Skarpnord tar det rolig fra starten.

- Det er viktig at en er sparsom med verktøy, sier han overtydelig til forsamlingen.

Nordeng følger Skarpnords bevegelser i detalj. Ett minutt etter kopierer hun hans trykkerier feilfritt, men er ikke kjepphøy av den grunn.

- Det er en kontinuerlig læring, så man må jo hele tiden holde seg oppdatert på hva som skjer, sier hun, og klikker seg videre.

- Du, Solveig, nå sniktitter jeg på mappen din, jeg, smiler Nordeng til sidekvinnen, med fullt overtak over fellesrommet.

Forhåpentligvis har hun også det samme overtaket på Fronter heretter. Selv om Nordeng sikkert hadde kledd røde kinn, er det penere med rouge enn rødming.

Dataopplæring Universitetet i Oslo tok Fronter i bruk i 2001.
Gruppe for digitale medier ved Universitetets senter for informasjonsteknologi har ansvar for å lære opp de fagansatte.
Alle enheter har selv ansvar for å gi opplæring av studenter.

Helena Nielsen • Silje Ramstad (foto)