Ting jeg lurer på

Skjebneporten

Det er mye nytt og rart i Blindern–område for ferske studenter. Det er det jammen meg for gamle òg.

BUDSKAP: Fakultetsdirektør Dag Myhre–Nielsen håper det er en tankevekker for morgentrøtte TF–folk.
FOTO: Kristine Gramstad

I Blindernveien, underveis fra Blindern til Kirkeveien og 7–eleven, ligger Teologisk fakultet (TF) med ordene O skjebne over inngangspartiet. Hva skal det bety?

– Tomten tilhørte NSB før Universitetet kjøpte den, og her lå jernbaneskolen, forteller fakultetsdirektør Dag Myhre–Nielsen ved TF.http://www.tf.uio.no:82/kompkat?login=dagn 

Da den første sommerfesten ble arrangert i –92 eller –93, da bare studentene og ikke administrasjonen enda hadde flyttet inn, var det derfor Jernbaneskolen det sto i jern over døren. Festdeltakerne plukket bokstavene ned, la dem utover plassen, og prøvde seg på flere kombinasjoner før dagens vegghengte budskap ble boltet fast.

– Om det er et utsagn om teologien, eller om det var et uttrykk for det å være student, er uvisst. Uansett er det en morsom utfordring å få når du går inn av døra om morgenen; er dette skjebnen, denne dagen, liksom, eller kan vi gjøre noe med den? sier Myhre–Nilsen.

Reelle tidspunkt

At realister flest er noen moroskruer, vet mange. Da er det kanskje ikke så overraskende å se at arrangementene i RV–kjelleren som regel har oppstart kl. 18.04 eller 18.59 – aldri normale tider. Men det er logikk i kaoset. Realistforeningen ble stiftet den 18. april i år 1859, og klokkeslettene er en måte å minnes og hedre denne dagen.

– Jeg vet ikke hvor gammel denne tradisjonen er, kanskje like gammel som foreningen? lurer formann Robert Bauck Hamar, før han kaster seg over tastaturet på pc–en sin for å chatte spørsmålet videre til en venn.

Realistforeningen er en stolt forening, og som alle stolte foreninger har den en fane. Fanen ble ifølge sagnet hentet ned fra toppen av triumfbuen i Paris av Johann Galtung og hentet hjem til RF, og i 2003 arrangerte RF en slags minneferd til Frankrike til ære for fanen. Fra turen lagde de en film, Sherlock og den store fanejakta, som ble vist på den årlige 17.–maifrokosten Psildefrokosten, der de spiser sild, og som blir kalt psildefrokosten «fordi den alltid har blitt det». Filmen var nøyaktig 18 minutter og 14 sekunder lang. Som i 1814, 17–mai–året, hvis noen ikke fikk med seg det.

Griseflaks

«Hans Majestet Grisen (Grisen blant kjentfolk), ble født 9. april 1859 og er Det Norske Studentersamfunds høyeste beskytter,» står det på nettsidene til Studentersamfundet. Men hvem er denne grisen? Og hvor kommer han fra?

Da behovet for et eget hus for studentaktiviteten ved Universitetet meldte seg, skal Studentersamfundet ha fått en sparegris av Studentforeningen i København. Man flyttet etter hvert inn i lokalene i Universitetsgata, takket være Grisens tilstedeværelse.

Men i 1865, under et hyggelig lag, gikk Grisen på hodet ut av et åpent vindu og smalt i brosteinen i Universitetsgata. Da den kom tilbake, var den skåret ut i tre og gullforgylt, og for å feire Grisens tilbakekomst og nye figur, ble det avholdt en stor grisefest. Og bortsett fra enkelte opphold da den slags aktiviteter har blitt sett på som reaksjonære, som i både 30– og 70–årene, har grisefesten nå blitt holdt med jevne mellomrom i snart 140 år.

Ida Torp Halvorsen • Kristine Gramstad (foto)