Pang! Du er reformert

Velkommen til første semester med «kvalitetsreform»: Får du bedre økonomi? Bedre undervisning? Bedre karakterer enn du fortjener? Eller er du et reformoffer?

– «Før kunne man begynne på et universitet uten å tenke så nøye over hvor man ville, hva man ville og hvordan man skulle få det til. Nå skal studentene få mer veiledning og rådgivning underveis i studiet. Til gjengjeld forventer jeg mer disiplin, mer forpliktende innsats, og mer bevisste valg fra deres side.»
Utdanningsminister Kristin Clemet.

Slik merker du reformen...

... på pungen:

– 80 000 i året i studiestøtte. Utbetales i ti månedlige rater: 16 000 i starten av semesteret og 6000 inn på kontoen hver måned resten av semesteret.

– 25 prosent som stipend uansett så lenge du bor hjemmefra. Ytterligere 15 prosent (12 000 kroner per år) blir stipend om du står til eksamen.

– I 2003 har du lov til å tjene maks 100 000 om du skal ha rett til lån og fullt stipend.

... på vitnemålet:

– Bokstavkarakterer fra A til E eller bestått / ikke bestått . Karakterskalaen skal brukes likt for alle fag.

– Studiepoeng i stedet for vekttall. Ett vekttall tilsvarer tre studiepoeng.

... på eksamen:

Flere ulike vurderingsformer og oppgaver underveis i stedet for at én eksamen i slutten av semesteret avgjør alt. Fakultetet er bare nødt til å leie inn eksterne (uavhengige) sensorer til klagebehandling og masteroppgave–vurdering. Ellers kan de ansatte selv bestemme karakterene.

... på programmet:

– Du blir tatt opp til et studieprogram: De fleste nye studenter begynner på et treårig program som gir bachelorgrad. Deretter kan du ta mastergrad på to år. Noen program varer i fem eller seks år som jus og medisin.

– Innenfor hvert program varierer det hvor mange fag som er obligatoriske og hvor mye du kan velge fritt. De som har et fag som obligatorisk i sitt studieprogram stiller først i køen for å få plass på dette.

Reformoffer

Studenter som er ferdig med cand.mag. denne våren får ikke ta hovedfag, men mastergrad. Resultatet er at de får seks års studielån, men ingen hovedfagsavskriving.

– Ingen bryr seg om du har cand.mag. eller bachelor i bunnen når du har master på toppen, sier Gro Mette Moen, som fikk cand.mag. denne våren.

Moen føler seg lurt. Hun har begynt på et studieløp som har endret seg kraftig underveis, men har slitt med å skaffe seg informasjon om endringene. Hun gleder seg heller ikke til å få et vitnemål med en miks av bokstav– og tallkarakterer.

– Jeg synes ærlig talt det er litt flaut, og det må være vanskelig for arbeidsgiverne å forholde seg til, sier hun.

–Avtalebrudd

Nyvalgt leder i Norsk Studentunion Trond Enger mener det ikke er for sent å rette på dette nå. Gode overgangsordninger er en av NSUs tre hovedprioriteringer til høsten.

– Ingen studenter skal komme dårligere ut som følge av reformen. At de som tok cand.mag. i vår ikke får hovedfagsavskriving når de er ferdige med mastergraden er avtalebrudd, sier han.

Utdanningsministeren synes derimot ikke overgangsordningene er urimelige.

– Jeg håper de også forstår at vi ikke kan dra ut overgangsordninger i det uendelige, det skaper bare forvirring. Alle som har begynt på en grad får avslutte denne, vi regner cand.mag. som en avsluttende grad, sier Clemet.

Hun minner om at selv om tidsfristen for overgang til det nye gradssystemet først ble vedtatt i fjor, har det lenge vært kjent at de nye gradene ville komme.

– Den gamle ordingen der opptil 54 000 av lånet strykes når du tar en høyere grad vil ikke gjelde for de nye masterstudentene. Folk som har begynt på hovedfag eller fjerde året på et profesjonsstudium senest vår 2003 og består senest vår 2007 får fremdeles avskriving.

– Gamle tallkarakterer vil ikke omgjøres til bokstaver så du får begge deler på vitnemålet.

– I de fleste av emnene som forsvinner til høsten blir det mulig å ta eksamen et år eller to til.

Fra etikk til butikk?

– Ta en titt på strykprosenten et par år etter at reformen blir innført. Den som tror at hele nedgangen i stryk skyldes bedre undervisning er i beste fall godtroende, sier førsteamanuensis ved Institutt for britiske og amerikanske studier Tore Rem.

Før fikk instituttene penger etter hvor mange studenter de underviste, nå får de penger etter hvor mange som består eksamen. Samtidig har myndighetene, med unntak om et uklart pålegg om å foreta stikkprøver, fjernet kravet til ekstern sensor på alle eksamener bortsett fra til masteroppgaven.

Resultatet er at instituttene selv skal bestemme hvor mange som står. Rem frykter at ansatte vil fristes eller presses til å gi ståkarakter til flere enn de som fortjener det.

– Jeg ser det allerede: På mitt fag har vi hatt det nye studieopplegget i vår. Jeg har hatt en liten gruppe studenter som ikke går på forelesninger og bare leverer et essay og en hjemmeeksamen. Disse «dumsmarte» studentene kan komme unna med å lese bare to av ti pensumbøker uten særlig risiko for å stryke. For instituttet ville det være å skyte seg selv i foten å gjøre noe for å stoppe dem, for dette er jo veldig «billige» penger.

Smittsom juksekultur?

Rem etterlyser en reell vilje til kvalitetssikring fra Universitetsledelsens side. Han tror at problemet vil spre seg fra fag til fag, siden slike lette studiepoeng kan bli et konkurransefortrinn i kampen om studentene.

Rem støtter både tettere oppfølging og mer skrivetrening slik reformen legger opp til, men mener en kunne gjennomført dette uten å legge om finansieringen.

Maria Reinertsen og Elisabeth S. Alnes (foto)