6. desember 2006 - Nr. 34 - årgang 60!  |  Norges største studentavis |  Til innhold |  Om Universitas |  Tips/Kontakt |  Søk etter Universitas i andre medier

Ingen skriver til Vegard K.

petit 19.10.2005

Ingen skriver til Vegard K.

Del 4
Han hadde skjønt det nå. Alt virket klart. Mannen over gaten med katteslips, avisen som manglet. Alt. Alt sammen. Klart som sola på en strålende dag i Sahara.

Arild U. dro opp en oransjefarget godterikrokodille av innerlomma. Vegard K. siklet. Han simpelthen elsket godterikrokodille. Spesielt den oransje. Arild U. la den på bordet. Ved siden av havnet en blå konvolutt. Uten verken navn, avsender eller adresse. Merkelig, tenkte Vegard K.

«Vi har spionert på deg en god stund. Pingvinen peker....

hele saken
petit 12.10.2005

Ingen skriver til Vegard K.

Del 3

Brillene, månen, kjakepartiet; Det var definitivt noe kjent med den lille, gråmussete mannen som satt ved det faste bordet til Vegard K. og smattet. Hadde han møtt ham før? K. tenkte så hardt at det gjorde vondt innenfor pannebrasken. Var det noe han mislikte på det sterkeste, så var det å ikke være situasjonens herre. Det avstedkom al....

hele saken
petit 05.10.2005

Ingen skriver til Vegard K.

Del 2
Svetten sildret mens Vegard K. leste linje for linje. Noen må ha baksnakket meg, tenkte K., for han hadde jo ikke skrevet brev til noen. Ikke hadde han tenkt tanken heller.

«Møt meg på det vanlige stedet, ved det vanlige bordet, til den vanlige tiden».

Han satt på den brune benken. Mens han fjernet den ene skallbiten etter den andre - slik at egget sto ribbet og nakent tilbake - kunne han nesten høre hjernen knake. «Jeg har da ingen vanlige steder, eller tider, eller bord», sa han til se....

hele saken
petit 28.09.2005

Ingen skriver til Vegard K.

Del 1
Noe måtte ha skjedd i løpet av natten for da Vegard K. våknet klokken 05.45 på vekkerklokkens første pip, slik han gjorde hver morgen, følte han seg slettes ikke bra. Tvert imot: Han følte seg elendig.

Han redde opp mens han grublet over hva denne følelsen av elendighet kunne komme av. Så vidt han kunne se var alt som det pleide å være. Porselenspingvinen på nattbordet sto på sin sedvanlige plass med nebbet mot syd, døren inn til det andre soverommet var lukket og låst – han kunne se at nøkkelen var ....

hele saken