Justisdepartementet skrev 28. august 2007 til Domstoladministrasjonen angående behandlingstiden for straffesaker i Gulating lagmannsrett:

"I statsrådens møte med Riksadvokaten den 23. august orienterte Riksadvokaten statsråden om berammingssituasjonen i Gulating lagmannsrett. I følge Riksadvokaten berammes det nå straffesaker svært langt frem i tid. Som eksempel ble det vist til ankebehandlingen av voldtektssaken mot XX og YY (tingrettens saksnr. 07-077942MED-FJOR), hvor hovedforhandlingen i tingretten ble avholdt ca. to måneder etter pågripelsene, og hvor Gulating i august ikke kan beramme saken før i april 2008. Begge de tiltalte i saken sitter fengslet, og saken er således underlagt behandlingsfristen i straffeprosessloven § 275 annet ledd.

På denne bakgrunn vil Justisdepartementet gjerne orienteres om berammingssituasjonen i Gulating, og om hvilke prinsipper Gulating anvender for å prioritere saker med behandlingsfrister."

Førstelagmann Rune Fjeld ga 3. september følgende uttalelse til Domstoladministrasjonen:

"Det er rett at saksbehandlingstida for lagrettesaker i det siste er blitt uakseptabel lang i denne lagmannsretten. Årsaka til dette er kjent for DA, men eg skal likevel gi følgjande opplysningar om dette.

 I brev av 21. mai 2007 til justisminister Knut Storberget beklaga vi at regjeringa heller ikke ved dette høve fann plass på revidert nasjonalbudsjett til ei startløyving til nytt rettsbygg for Gulating lagmannsrett. Det heiter m.a. vidare i brevet:

 ”For lagmannsretten er situasjonen den at vi har vore tvungne til å beramma lagrettesaker, herunder fristsaker, i provisoriske lokale utanfor tinghuset. Soleis har vi nytta forsamlings-salar på nærliggjande hotell og fest- og møtelokale til private organisasjonar og lag. Det betyr at dei alvorlegaste straffesakene blir avvikla på stader kor dommarar, lagrette-medlemmar, tiltalte, fornærma, vitne og publikum må opphalda seg saman, og med andre gjester på hotellet eller selskapslokalet. Stort sett er det ikkje separate rom for aktørane i sakene. Det er ikkje tilgang til domstolens dataanlegg, kor viktige rettskjelder o.a. kan søkjast. Det er òg vanskeleg å gjennomføra fjernavhør som blir stendig meir vanleg. Dette utgjer og eit tryggleiksproblem, og legg store ekstrabyrder på dei dommarane og saks-behandlarane som skal gjennomføra desse sakene.”.

Kopi av dette brevet vart sendt Domstoladministrasjonen.
 

Ettersom ein del av lagrettesakene, herunder draps- og valdtektssaker, altså vart iretteført under uakseptable og uverdige tilhøve, fann vi at denne situasjonen ikkje kunne vara ved. Vi varsla i brevet til justisministeren at vi frå hausten 2007 berre beramma lagrettesaker i den rettssalen i Bergen tinghus, som er lagt til rette for handsaming av slike saker. I brevet gjorde vi merksam på at med det tilfang av lagrettesaker vi no har, vil det føra til ei kraftig auke av sakshandsamingstida for lagrettesaker, herunder for fristsakene. På denne bakgrunnen ba vi om eit møte med justisministeren.

I svarbrev av 25. juni 2007 takka justisministeren for innspelet, og såg det ikkje nødvendig med nytt møte. Han held fram med at dersom lagmannsretten meinte at lokalsituasjonen er slik at det ikkje er forsvarleg å bruke eksterne lokale, er det ei avgjerd domstolen må vurdere, og vona at det ville vera mogleg å finna løysingar som tek omsyn til både ein forsvarleg lokalsituasjon og ei rask saksavvikling.
  

Når det gjeld det siste i justisministeren sitt brev, har vi vinteren 2007 vore i kontakt med både Statsbygg og Entra for om mogeleg få etablert eit meir permanent og høveleg retts-lokale utanfor tinghuset for iretteføring av lagrettesaker. Meldinga tilbake var at det ikkje eksisterte slike lokale i sentrum av Bergen. Vi arbeider likevel vidare med saka. Etter sommaren har vi på ny hatt kontakt med Statsbygg med sikte på å arbeida vidare med å skaffa nye lokale. Så langt ser vi inga løysing.

Det betyr at inntil det blir etablert eit tilfredsstillande ekstralokale utanfor tinghuset til å iretteføra lagrettesaker i, vil vi beramma slike saker, herunder saker med behandlings-fristar, berre i det rettslokalet i Bergen tinghus som er egna til dette. Desse sakene berammar vi i kronologisk rekkjefølgje. Det gjeld òg saker med behandlingsfristar, då det ikkje er hjelp i å flytta/ utsetja ei fristsak for å få høve til å beramma ei anna fristsak. Vi kan heller ikkje sjå at andre lagrettesaker som ikkje er fristsaker, skal flyttast/utsetjast, gjerne fleire gonger, for å kunna beramma dei fristsakene som stendig kjem inn til lagmannsretten. Dette er ikkje ønskjeleg i høve til aktørane i desse sakene. Særleg gjeld det i høve til tiltalte, fornærma og vitne, då det kan gjelda saker like, og i nokre høve meir alvorlege enn fristsakene. Ein slik berammingspraksis er òg nærast umogelg å praktisera logistikkmessig i høve til aktorar og forsvararar.
 

Av straffeprosesslova § 275 annet ledd går det fram at om ikkje særlege forhold er til hinder, skal ankeforhandling vera påbegynt innan åtte veker etter at anke til lagmannsretten er tilvist til slik forhandling. Når styresmaktene ikkje har stilt til rådvelde ressursar i form av høvelege rettslokale, eksisterer det særlege forhold til hinder for å etterleve denne fristen.
 

Inntil vidare lever vi etter devisen om at rettssaker krev rettssalar !"

Dette har nå ført til at Domstoladministrasjonens direktør Tor Langbach  har skrevet dette brevet til Justisdepartementet om berammingssituasjonen i Gulating : 

”Domstoladministrasjonen (DA) viser til brev av 28.08.2007 fra departementet hvor det med bakgrunn i statsrådens møte med Riksadvokaten 23.08.2007 bes orientert om berammingssituasjonen i Gulating lagmannsrett og prinsipper for prioritering av saker med behandlingsfrister. DA har i tilknytning til henvendelsen innhentet en uttalelse fra lagmannsretten som følger vedlagt.
 

DA vil understreke den direkte sammenhengen som foreligger mellom berammingssituasjonen i domstolen og planene for nye lokaler til Gulating lagmannsrett. Det er nå snart 10 år siden det ble tatt et initiativ for å bygge nye lokaler for domstolen i sentrum av Bergen.
 

Justisdepartementet foretok selv, i 1998, en grundig evaluering av hvordan arealbehovet for domstolene i Bergen skulle dekkes, enten ved å flytte alle domstolene til et nytt tinghus, eller å flytte Gulating lagmannsrett til et nytt tinghus og rehabilitere eksisterende tinghus til førsteinstansdomstolene. Det ble fra justisdepartementets side valgt å gå videre med et prosjekt med nybygg til Gulating lagmannsrett og rehabilitering av eksisterende tinghus. Etter etableringen av DA i 2002 har justisdepartementets evaluering og veivalg blitt fulgt opp av DA gjennom arkitektkonkurranse og en detaljprosjektering av nybygget for lagmannsretten. 
 

Dette har hittil har kostet 14 millioner kroner i rene utlegg. Nybygget har i flere år vært klart for realisering, men nødvendige bevilgninger til Statsbygg for å starte oppføringen av bygget har som kjent ikke blitt prioritert i statsbudsjettet. Konsekvensen er at den utførte prosjekteringen forringer sin verdi fordi mange forhold må gjennomarbeides på nytt pga. at tiden fram til realisering av bygget øker.
 

Det er med bekymring DA ser at konsekvensene av manglende rettssalskapasitet i lagmannsretten kommer til uttrykk gjennom lengre saksavviklingstider og en svært anstrengt berammingssituasjon. Spesielt urovekkende er den negative betydningen for avviklingen av straffesaker med saksbehandlingsfrister. 
  

Samtidig har DA stor forståelse for de vurderinger som lagmannsretten har måttet gjøre i denne situasjonen. Alvorlige straffesaker kan ikke avvikles i provisoriske lokaler som verken tar hensyn til arbeidssituasjonen og sikkerheten for ansatte i domstolen, eller den verdighet som tiltalte, fornærmede og vitner har krav på. I helt spesielle situasjoner eller i en overgangsfase kan det være nødvendig med midlertidige løsninger, slik at rettssaker gjennomføres et annet sted enn i et ordinært tinghus. Situasjonen i Bergen har imidlertid vedvart i lang tid. 
 

Domstolen har etter beste evne forsøkt å finne fram til alternative lokaler når det ikke er kapasitet i Bergen tinghus.  Dette er ikke enkelt fordi en rettssal er et lokale spesielt bygd og utformet for sitt formål. Bl.a. omfatter salen en rekke tekniske og bygningsmessige tilpasninger som skal bidra til en effektiv og forsvarlig avvikling av sakene. Det er også lagt vekt på en utforming som ivaretar sikkerhet og respekt for domstolen som den dømmende makt, og for partene i saken. I den vanskelige situasjonen som har oppstått vil DA støtte domstolens anstrengelser sammen med aktuelle samarbeidspartnere for å identifisere alternative lokaler; dette under forutsetning av at alternativer tilfredsstiller grunnleggende krav for en rettssal.
 

DA må konstatere at berammingssituasjonen i Gulating lagmannsrett og manglende overholdelse av saksbehandlingsfrister er et resultat av den sterkt forsinkede realiseringen av nye lokaler for domstolen. Et nybygg vil gi Gulating lagmannsrett funksjonelle og effektive lokaler som vil ha en positiv innvirkning både på saksavviklingen, de ansattes arbeidsforhold og gi verdige rammer for domstolens brukere. 
 

DA forventer at statsbudsjettet for 2008 innebærer en avklaring på den prekære lokalsituasjonen for lagmannsretten. Dette er nødvendig for å unngå en ytterligere forverring av berammingssituasjonen i domstolen. Vi vil også påpeke at nye forsinkelser vil bety at det omfattende arbeidet som allerede er nedlagt i detaljprosjekteringen av nybygget for lagmannsretten blir ytterligere redusert i verdi."