Studiehandbok 2004/2005 

SO 220 308 Bachelor i kulturarbeid
SO 220 273 Høgskolekandidat i kulturarbeid

Mål
Målet er å kvalifisere for arbeid i det offentlege og private kulturfeltet. Studenten skal utvikle ei heilskapleg forståing for kulturlivet, endringsprosessar og tendensar samt vilkår for kulturen i samfunnet. Studiet legg stor vekt på å sjå kulturlivet i eit analytisk perspektiv.
Studenten skal i løpet av studiet utvikle evna si til å diskutere, analysere og reflektere. Studiet skal og utvikle studentens kompetanse som iscenesettar og formidlar. Dette krev kunnskap både om det som skal formidlas og om målgruppa for formidlinga. Kunnskap veks i spiralar av handling og refleksjon.
Studiet i kulturarbeid rettar seg mot arbeid i kulturformidlingsinstitusjonar (t.d. museum, kulturhus, festivalar), prosjektretta verksemd og friviljuge organisasjonar, samt arbeid i offentleg kulturadministrasjon på kommune- og fylkesplan.

Studiet kan òg passe saman med anna høgre utdanning, anten med sikte på å styrke kompetansen for dei nemnde arbeidsområda eller med sikte på yrke innanfor tilgrensande arbeidsområde (t.d. undervisning, bibliotekarbeid, journalistikk og informasjon/formidling).

Oppbygging og gjennomføring
Studium i kulturarbeid er eit 3-årig studium. I tillegg er det tilbod om og opptak til 2-årig studium i kulturarbeid (svarar til dei første to åra av 3-årig studium). Det er og avgrensa eksternt opptak til 1-årig påbyggingsstudium i kulturarbeid (svarar til det siste året av 3-årig studium).

Studiet er tverrfagleg. Det er sett saman av humanistiske og samfunnsvitskaplege fag. Gjennom val av fordjupingsemne på andre året og tema for prosjekt og praksis/feltarbeid på tredje året kan studenten profilere sitt eige studieløp. Val av tema for prosjekt/feltarbeid må knytast til det eine fordjupingsemnet.
Fyrste året tar føre seg emne innan kunst- og kulturhistorie, kulturpolitikk og kulturanalyse. I emnet Kreativitet og kommunikasjon arbeider ein med utvikling av personleg uttrykksevne. Alle emna er obligatoriske.
Andre året bygger vidare på kulturanalyse som saman med medieanalyse er obligatoriske emne. På dette trinnet vel studentane to av i alt fem fordjupingsemne. Undervisninga her blir organisert i bolkar.
Tredje året er entreprenørskapsretta, med administrative og prosjektretta emne. På dette trinnet vel studentane emne for prosjektarbeid og praksis i kulturfeltet. Alle emna er obligatoriske.

Undervisning
Undervisninga har form av forelesingar, seminar, prosjektarbeid, gruppearbeid, fagturar og praksis. I nokre emne kan undervisninga bli organisert i intensivperiodar. Ein nyttar og kommunikasjon via intranett som supplement til ordinære undervisningsformer.
I einskilde emne inngår det praktiske kurs, t.d. utstillingskurs, mediekurs.
Kvart år blir det arrangert eit seminar (normalt ein til tre dagar) om faglege eller kulturpolitiske emne. Slike seminar kan skipast til i samarbeid med organisasjonar eller institusjonar utanfor høgskolen.

Studieturar
Det blir arrangert studieturar på alle årstrinna. Fyrste året tar studieåret til med eit obligatorisk forkurs der ein studietur i regionen inngår. Det blir også arrangert fagturar i tilknyting til dei obligatoriske emna.
Andre året blir det arrangert studietur til i Norden. Studentane saman med dei fagleg tilsette, har ansvar for planlegging og gjennomføring.
Tredje året har studentane saman med dei fagleg tilsette, ansvar for planlegging og gjennomføring av inntil ein obligatorisk studietur i Europa.

Studiar i utlandet
Studiet tilbyr fagrelevant utanlandsopphald på eitt eller to semester som alternativ til 3. året. Desse kan innpassast i bachelorgraden.
Kulturstudiet er del av Norplusnettverket som tilbyr kulturutdanning i Århus og Odense, i Danmark , i Ørebro og Södertälje i Sverige og i Åbo og Helsinki i Finland, samt Reykjavik på Island.
Kulturstudiet har samarbeidsavtale med Franklin College, USA der studentane kan velje inntil eitt års studium i anten drama/teater, journalistikk eller leiing.
Kulturstudiet ved HiT er som det einaste i landet tilknytt det europeiske nettverket av kulturprodusent-utdanningar, ENCATC. Gjennom dette internasjonale nettverket får inntil 4 studentar på 3. året ta del i eit 2 vekers prosjekt, Synaxis Baltica - Student Culture Management kvart år.

Evaluering
I hovuddelen av studiet nyttar ein individuell skriftleg eksamen med bokstavkarakterar, der A til E er bestått, og F er ikkje bestått.
I einskilde emne kan ein òg nytte andre evalueringsformer:
Evaluering gjennom større skriftlege arbeid og ved munnleg prøve; individuelt eller i gruppe med stått/ikkje stått eller graderte karakterar (seminaroppgåve, prosjektrapport).
Heimeeksamen over ei veke (individuelt eller i gruppe). Graderte karakterar.
Arbeidskrav knytt til undervisninga, t.d. rapportskriving frå fagturar, stutte
utgreiingar, framlegging av stoff. 
Alle deleksamenar og obligatoriske oppgåver må vere stått for å få stått i heile emnet.

Kompetanse
Studiet gir i første rekke kompetanse for arbeid innan kultursektoren (jfr. avsnittet Mål). Den som har gjennomført studiet med minst 180 studiepoeng får vitnemål for bachelor i kulturarbeid. Den som har gjennomført studiet med minst 120 studiepoeng får vitnemål for 2-årig studium og tittelen høgskolekandidat i kulturarbeid.
Det 2 årige studiet kan gå inn som del av ein disiplinretta bachelor.-grad ved universiteta og statlege høgskolar. Saman med eit humanistisk eller samfunnsvitskapleg årsstudium (60 stp.) kan det 2-årige studiet vere grunnlag for opptak til hovudfag (masterstudium) i kulturstudiar.
Studentar som har greidd eksamen i eitt eller fleire emne, får utskrift av eksamensprotokollen.

Oppbygginga av studia kan skjematisk framstillast slik:

* Kvar student vel to fordjupingsemne på til saman 30 studiepoeng.

Fordjupingsemne
208 Kulturvern (15 sp)
209 Kunstformidling (15 sp)
210 Filmformidling (15 sp)
211 Kulturarbeid blant barn og unge (15 sp)
283 Musikkformidling (15 sp)

Atterhald
Det kan bli aktuelt å avlyse eller utsetje kurs av ulike årsaker. Nærare informasjon om dette vil bli gitt ved studiestart.

Høgskolen i Telemark
Studiehandbok 2004/2005