Retningslinjer for søknad om markedsføringstillatelse for legemidler til desinfeksjon av spener for å forebygge mastitt
Disse retningslinjene er utarbeidet av Statens legemiddelverk som et hjelpemiddel for søkere av markedsføringstillatelse for spenedypp- og spenespraypreparater. Retningslinjene er ment å være en utdyping av krav framsatt i lovverket.
Ordningens virkeområde
Retningslinjene gjelder spenedypp- og spenespraypreparater som påføres spenen etter melking for å forebygge jurbetennelse. Preparatene inneholder jod, klorheksidin, kvartære ammoniumforbindelser eller annet desinfiserende kjemisk middel som sentralt virkestoff. Retningslinjene kan også inkludere preparater som er beregnet på å beskytte spenene mekanisk ved hjelp av en fysisk ytre barriere mot mikroorganismene.
Retningslinjene omfatter ikke pH-regulerende preparater eller preparater som kun har smørende og/eller bløtgjørende effekt på huden. I tvilstilfeller avgjør Statens legemiddelverk om det enkelte preparat skal defineres som et legemiddel eller ikke.
Søknad om MT, avgift og behandlingstid
De vanlige godkjenningsordningene for legemidler omfatter fra og med 1. januar 2003 også spenedypp og spenespray, og disse vil dermed bli vurdert på lik linje med andre legemidler.
Med dette vil Norge gjennomføre krav om offentlig godkjenning av spenedyppmidler og spenespray, som alle EØS-land er pålagt i følge europeisk regelverk.
Søknad om markedsføringstillatelse for spenedypp og spenespray er avgiftsbelagt på lik linje med andre legemidler til dyr. Informasjon om gjeldende avgifter
Normal behandlingstid for en søknad om markedsføringstillatelse avhenger av prosedyren. Behandlingstida løper fra søknaden er validert, men ikke før avgift er betalt.
Søknadsskjema og veiledning finnes på 'Markedsføringstillatelse for farmasøytisk spesialpreparat' under MT-søknad
Behandlingstida vil være betraktelig kortere for preparater som allerede er godkjent i et EU/EØS-land med en godkjenningsordning tilsvarende den norske, og som dermed går i gjensidig anerkjennelsesprosedyre.
Det finnes to aktuelle prosedyrer for søknad om markedsføringstillatelse for denne type preparater:
- Gjensidig anerkjennelsesprosedyre (MRP): Preparater som har en markedsføringstillatelse som legemiddel i et annet EØS – land (referanseland) med en godkjenningsordning tilsvarende den norske, må søkes via MRP med mindre rettighetene er solgt til et uavhengig firma som søker i Norge. Søknaden behandles raskt via en gjensidig anerkjennelsesprosedyre der markedsføringstillatelsen i referanselandet danner grunnlag for den norske saksbehandlingen. Det må innsendes identisk dokumentasjon i Norge i forhold til den som ble innsendt i referanselandet, inkludert oppdateringer. Se også europeiske retningslinjer
- Nasjonal prosedyre:
Preparater som ikke har en markedsføringstillatelse som legemiddel i et annet EØS-land, og som dermed søker om markedsføringstillatelse for første gang må søke nasjonalt. Dersom rettighetsinnehaver i Norge ikke har tilknytning til MT-innehaver i EØS kan det også søkes nasjonalt. Se legemiddelforskriften kapittel 4. Søknad om markedsføringstillatelse.
Se forøvrig kapittel 6, Saksbehandling og vedtak om markedsføringstillatelse, i legemiddelforskriften.
Søknadens innhold
En søknad om markedsføringstillatelse for et spenedypp- /spenespraypreparat skal innholde all informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for at Legemiddelverket skal kunne vurdere kvaliteten, effekten og sikkerheten til produktet. Dette inkluderer kritiske ekspertrapporter for de ulike delene (II til IV), utarbeidet av sakkyndige personer med nødvendige faglige kvalifikasjoner.
Søker må selv analysere og vurdere informasjonen som vedlegges søknaden og trekke egne konklusjoner, og disse vurderinger/konklusjoner skal inngå i dokumentasjonen.
Se legemiddelforskriften kapittel 4, del II, Krav til søknaden.
Krav til dokumentasjon
- Søknad om gjensidig anerkjennelsesprosedyre: Søker må sende inn identisk dokumentasjon og engelsk versjon av preparatomtale som ble akseptert av referanselandet. Norsk preparatomtale, pakningsvedlegg og merking må også innsendes. På oppfordring fra Legemiddelverket må det sendes preparatprøve og evt. virkestoffprøve.
- Nasjonal søknad:
Fullstendig dokumentasjon av kvalitet.
Klinisk dokumentasjon av sikkerhet. 1)
In vitro – dokumentasjon av effekt.
Klinisk dokumentasjon av effekt og funksjonalitet.
1) For preparater som kun inneholder farmakologisk aktive stoffer som er oppført i vedlegg I, II eller III til forordning 2377/90 til aktuell dyreart, kreves ikke dokumentasjon av grunnleggende toksikologiske egenskaper.
Dokumentasjonskravene er i henhold til ”Notice to applicants”, som er en europeisk veiledning for søkere om markedsføringstillatelse.
NB! Kvalitet og sikkerhet/effekt utredes på ulike seksjoner. Derfor skal dokumentasjonen for del II (kvalitet) og III/IV (sikkerhet/effekt) finnes i separate permer.
Del I. Administrasjon
Søker må innsende søknadsskjema med vedlegg, se veiledning for søknad om markedsføringstillatelse.
Vedlegg inkluderer forslag til preparatomtale, pakningsvedlegg, merking, ekspertrapporter og tilvirkertillatelse.
Del II. Dokumentasjon av kvalitet
I utgangspunktet gjelder tilsvarende krav som for andre legemidler. Eventuelle avvik må begrunnes. For mer detaljert informasjon om kvalitetskrav se:
Del III. Dokumentasjon av sikkerhet
- Sikkerhet for pasient:
Søker må fremlegge dokumentasjon fra kliniske forsøk. Dokumentasjonen må vise fravær av hudirritasjon.
- Sikkerhet for bruker:
Søknaden må bl.a. dokumentere fravær av hudirritasjon, allergisk effekt, mulig risiko ved søl fra preparat, funksjonelle problemer. En risikovurdering skal foreligge.
- Sikkerhet for konsumenter:
Søker må dokumentere fravær av overføring av smak, lukt og farge fra preparat til melk. Innholdsstoffene må vurderes i henhold til tillatte restmengder i melk for det enkelte innholdsstoff, såkalt MRL – verdi (Maximum Residue Limit). Dette kan man sjekke på hos den europeiske legemiddelmyndigheten, EMEA, som har en oversikt over virkestoffer som har blitt vurdert med hensyn på MRL-verdier.
En risikovurdering skal foreligge.
- Sikkerhet for miljø:
Se retningslinjer for hva som kreves av miljødokumentasjon og risikovurdering i Europa:
Fase I og fase II.
Del IV. Dokumentasjon av effekt
- Søkt preparat må vise baktericid effekt ved in vitro – forsøk, i henhold til indikasjon og relevante bakterieagens. De viktigste agens ved klinisk og subklinisk mastitt i Norge er Staphylococcus aureus og Streptococcus dysgalactiae, og det er disse som man først og fremst ønsker å fjerne ved bruk av spenedypp og spenespray.
- Preparatet må vise effekt i felt. Søker må gi en vurdering av resultater fra kliniske forsøk.
Anbefalinger vedrørende design av feltforsøk og gjennomføring av kliniske forsøk
I utgangspunktet anbefales tre forsøksmodeller:
- Eksperimentell forsøksmodell:
Alle spenene i én besetning dyppes i en blanding bestående av spesifikke patogene bakterier. Deretter benyttes spenedypp/-spray på to av spenene på hver ku, mens de to gjenværende spenene forblir ubehandla og dermed utgjør kontrollgruppa.
- Forsøk basert på naturlig eksponering:
Det anbefales å inkludere minst to besetninger, og forsøket bør pågå i minst 1 år. Enten dypper man spenene til halvparten av kyrne, og lar den gjenværende halvparten være ubehandlet og utgjøre kontrollgruppa (negativ kontroll). Eller man dypper to av spenene på hver ku, slik som under punkt 1.
- Sammenlignende forsøksmodell:
Det benyttes samme forsøk som under punkt 2, men med den forskjell at man bruker et registrert preparat (positiv kontroll) på kontrollspenene i stedet for ingen behandling (negativ kontroll).
Søker bør begrunne valg av besetninger, forsøkets lengde og forsøksmodell. Historiske data kan brukes som en del av begrunnelsen og som tilleggsdokumentasjon. Opplysninger om hygienerutiner og sykdomsfrekvens i forsøksbesetningene før de ble inkludert i forsøket bør medtas.
Vurdering av sikkerhet og effekt under feltforsøk
Sikkerhet:
Ikke tegn til hudirritasjon eller andre reaksjoner hos hverken pasient eller bruker, uansett værtype.
Effekt:
Celletalldata.
Helsekortdata.
Funksjonalitet:
Søker kan vise til preparatets omsetning i Norge og andre land, og antall år på markedet, for å underbygge preparatets funksjonalitet.
Andre relevante informasjonskilder:
Litteratur:
Kontaktpersoner
Generelt samt sikkerhet og effekt:
Knud Sveen Torjesen, forsker
knud.torjesen@legemiddelverket.no
Tlf: 22 89 77 39
Veterinærmedisinsk seksjon
Registrering:
Mansour Saberi, forsker
mansour.saberi@legemiddelverket.no
Tlf: 22 89 77 69
Registreringsseksjonen
Kvalitet:
Tone Agasøster, forsker
tone.agasoster@legemiddelverket.no
Tlf: 22 89 75 02
Farmasøytisk seksjon