|
Et forsvar i ubalanse
Dette er Forsvaret
Operativ virksomhet i Norge
Virksomhet i utlandet
Materiell, våpen og utstyr
Øvelser
Logistikk
Personell
Helse, miljø og sikkerhet og miljøvern
Virksomhetsstyring
Et forsvar i ubalanse
I en verden der sikkerhetsutfordringene er globaliserte, brukes Forsvaret i dag som et makt- og realpolitisk instrument for staten. Forsvaret må derfor bygges opp fra grunnen av for å bli tilpasset dette behovet.
Forord av forsvarssjef general Sverre Diesen
I dag er det ikke et godt samsvar mellom selve forsvarsmodellen og det styrkebehovet den sikkerhetspolitiske og strategiske situasjonen skaper behov for. Dette utgjør en styrkemessig ubalanse. Det er også en markert ubalanse mellom operativ og ikke-operativ struktur, noe som innebærer for omfattende basestruktur og for mange støttefunksjoner enn det kamporganisasjonen trenger. Dette utgjør en funksjonell ubalanse i dagens forsvar. Manglende samsvar mellom vedtatt struktur og finansiering medfører dessuten en økonomisk ubalanse.
Det er et gap mellom dagens forsvarsmodell og den type styrker Forsvaret faktisk har behov for både nasjonalt og i Nato-sammenheng. Fortsatt blir for store ressurser brukt på å utruste og utdanne de rene vernepliktsenhetene som selv etter fullført oppøving ikke er tilgjengelige for operativ innsats der det er bruk for dem, nemlig i første rekke i internasjonale operasjoner. Med 20 000 befal og mannskaper greier Forsvaret knapt å holde ett tusen av disse ute i operasjoner. Når trusselscenariene karakteriseres ved høy intensitet, begrenset styrkeinnsats og meget kort strategisk varsel, tilsier det at Norge trenger stående styrker med høy reaksjonsevne og høy treningsstandard.
Den for store støttestrukturen i Forsvaret er en konsekvens av at Forsvaret nå er så lite at det ikke er mulig å redusere logistikkfunksjonene før man gjør noe med kapasitetsbredden. Forventninger til en ytterligere rasjonalisering av Forsvarets logistikkorganisasjon er derfor urealistisk så lenge Forsvaret ikke kan konsentrere virksomheten på færre steder eller ta ut hele kapasiteter.
Konsekvensen av at det er store ulikheter mellom det vedtatte Forsvaret og det Forsvaret som kan finansieres med de midler som bevilges via forsvarsbudsjettet, blir en gradvis forvitring av forsvarsevnen.
Det er på høy tid at Forsvaret nå tar det endelige skrittet over i en forsvarsmodell som er laget for oppgavene det norske forsvaret faktisk har. Som hovedregel trenger Norge stående avdelinger og enheter som kan være klare til innsats hjemme eller ute på kort varsel. Det vil først og fremst ha konsekvenser for praktisering av verneplikten. I ett nytt system vil verneplikten fungere primært som rekrutteringsmekanisme til verving eller befalsutdannelse. Dette bør være en akseptabel løsning for Stortinget som flere ganger har understreket at verneplikten skal tilpasses Forsvarets behov.
Til toppen
Dette er Forsvaret
Forsvaret skal bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål. Forsvaret skal trygge den nasjonale sikkerheten, opprettholde et internasjonalt engasjement og være en spennende arbeidsplass.
Forsvarets nasjonale oppgaver er å:
- sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning
- håndheve norsk suverenitet
- ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder
- forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge
Forsvarets oppgaver, som løses i samarbeid med allierte og andre, er å:
- bidra til et kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av Nato mot trusler, anslag og angrep, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen
- bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner
Andre oppgaver Forsvaret har ansvaret for er å:
- bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen
- bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver
Organisasjon
Forsvaret er delt inn i tre forsvarsgrener: Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Forsvaret har også en rekke felles avdelinger som skal støtte den øvrige virksomheten. Av disse er Forsvarets logistikkorganisasjon den største.
Forsvarssjefen, general Sverre Diesen, er den øverste lederen for den militære organisasjonen. Samtidig er han øverste militære rådgiver i Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben bistår forsvarssjefen i etatsstyringen av Forsvarets militære organisasjon.
Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger er nasjonal krisestyringskommando og overvåker kontinuerlig situasjonen innenfor norske interesseområder. Hovedkvarteret har operativ kontroll over Norges territorialforsvar og ansvar for å planlegge og lede Forsvarets operasjoner i fred, krise og krig. Landsdelskommando Nord-Norge i Bodø er en integrert del av Fellesoperativt hovedkvarter og har et spesielt ansvar for nordområdene.
Personell
Ved utgangen av 2006 besto det norske Forsvaret av 15 588 ansatte (ca. 10 000 militære og ca. 5000 sivile). I tillegg kommer de om lag 10 000 personene som begynte på førstegangstjenesten i 2006. Forsvaret er sammensatt av en rekke ulike personellgrupper med et bredt spekter av kompetanse og kvalifikasjoner.
Styrker
Forsvarets styrker:
- fredstid: 23 500 (inkludert vernepliktige)
- beredskap 58 000, herav 50 000 disponert i Heimevernet
- totalt: 83 500 (inkluderer stillinger som primært er tiltenkt reservister – mobiliseringstillegg og mobiliseringsenheter)
Til toppen
Operativ virksomhet i Norge
Fjoråret var et aktivt år for Forsvaret i Norge.
Hæren
Hæren er den største forsvarsgrenen i Forsvaret. Om lag 10 000 personer (inkludert vernepliktige) har sitt virke i Hæren, de fleste i Østerdalen og Troms.
Hans Majestet Kongens Garde hadde 150-årsjubileum i 2006. Garden fikk også sin første kvinnelige sjef noensinne, oberstløytnant Ingrid Gjerde.
Grensevakten løste oppdraget sitt på en svært god måte i 2006. Garnisonen i Sør-Varanger registrerte nitten grensekrenkelser på den norsk–russiske grenselinjen i 2006. I 2006 ble det spesielt lagt vekt på innføring av Istar-konseptet, det vil si satsing på etterretning, overvåking, målvalg og oppklaring.
Hærens styrker innførte fra 1. januar 2006 et rulleringssystem som sikrer at den halve militære styrken til enhver tid har et halvt år med utdanning bak seg og dermed er erklært operative. Omtrent tusen soldater og befal er på denne måten tilgjengelige i en krisesituasjon.
I 2006 har Hæren deltatt i løpende operasjoner i og utenfor Norge. Øvingsaktiviteten har vært høy, blant annet var Hæren sentral under Øvelse Cold Response 06 og Mobil innsats 06. Hæren har en høy andel av sine ansatte i tjeneste i utlandet, først og fremst i tjeneste i andre Nato-land og i Afghanistan. Forsvaret stiller også styrker til Natos hurtige reaksjonsstyrke (Nato Response Force – NRF). Hæren er her den største bidragsyteren fra Norge.
Les årsintervjuet (i artikkelen Skyter fart fremover – se under) med generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood.
Sjøforsvaret
I perioden 2004–2005 gjennomførte Sjøforsvaret omstillingsprosjektet Neptun som ble vedtatt i januar 2006. Den nye organisasjonen, med 1973 årsverk, ble implementert per 1. august 2006. Sjøforsvaret er dermed blitt mer tilpasset dagens og fremtidens oppgaver, og Sjøforsvarets operative evne er prioritert – blant annet gjennom å plassere deler av utdannings- og kompetansevirksomheten ut i de operative våpnene.
Sjøforsvaret består av Kysteskadren (Marinen), Kystvakten og Sjøforsvarets skoler. Kysteskadren er Forsvarets maritime kapasiteter for å hevde suverenitet og for å hindre krise og krig – i havet, langs kysten og på land i kystsonen – hjemme og ute. Kystvakten er Norges primære myndighetsutøver på havet og langs kysten i fredstid og er Forsvarets viktigste virkemiddel for episodehåndtering i hav- og kystområdene. I krise og krig er Kystvakten en del av Forsvarets maritime kapasiteter.
Sjøforsvarets skoler gir en helhetlig sjømilitær profesjonsutdanning i Stavanger (KNM Harald Haafagre), Horten og Bergen (Befalsskolen for Sjøforsvaret). I tillegg kommer kompetansesenteret KNM Tordenskjold (Haakonsvern) og Sjøkrigsskolen (Laksevåg).
Sjøforsvarets prioritet i 2006 var nasjonal beredskap og internasjonale bidrag. I løpet av 2006 har Sjøforsvaret blant annet deltatt med maritime styrker i Middelhavet (Unifil II), Afghanistan (Isaf) og Natos stående minerydderstyrke. For å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter i de norske maritime jurisdiksjonsområder, har Sjøforsvaret brukt store ressurser i form av maritim overvåkning, tilstedeværelse av kystvaktfartøyer og fysisk kontroll.
I 2006 var det 22 433 anløp av utenlandske fartøy til norske havner. Dette er en økning fra 2005.
Av nyanskaffelser var fregatten KNM Fridtjof Nansen et klart høydepunkt. Dette er den første av i alt fem fregatter i Fridtjof Nansen-klassen. Fregatten ble levert til Sjøforsvaret fra verftet i april. Etter ankomsten til Norge i juni 2006 har KNM Fridtjof Nansen vært gjennom en rekke tester. Disse testene har gått som planlagt og fortsetter i 2007.
Den første fregatten KNM Fridtjof Nansen ble levert på forsommeren 2006. Med helikopter og våpenutrustning har fregattprosjektet en totalkostnad på om lag 21 milliarder kroner. Dette er det største investeringsprosjektet i Forsvaret noen sinne. Mer informasjon om fregattene finner du på internettsiden Nye Fregatter.
|
Fartøy
|
Total timeforbruk
|
| Fregatt |
4878 |
| MTB |
12972 |
| Minefartøy |
10869 |
| Ubåt |
9495 |
| Kystvakt* |
5198* |
| Logistikkfartøy |
4226 |
| Skolefartøy |
1615 |
*Gjennomførte patruljedøgn
Kystvakten hadde totalt 5198 patruljedøgn fordelt på helikopterbærende fartøy (773 døgn), Ytre kystvakt (2453 døgn) og Indre kystvakt (1972 døgn) i 2006. I alt 15 fartøy ble anmeldt og 289 fikk skriftlig advarsel for brudd på anløpsforskriften. I norsk økonomisk sone, fiskevernsonen rundt Svalbard og området rundt Jan Mayen ble det gjennomført 1143 inspeksjoner. Dette medførte 192 advarsler, 20 oppbringelser og 25 anmeldelser. 62 prosent av Kystvaktens patruljedøgn foregikk i Nord-Norge. Gjennom hele 2006 gjennomførte Kystvakten slepebåtberedskap med to fartøyer på strekningen Vesterålen–Grense Jakobselv. Kystvakten har deltatt i flere søk- og redningsaksjoner i 2006 enn året før. Antall bordinger og visitasjoner har vært tilnærmet likt som 2005. Det var ikke noen større hendelser i 2006 relatert til kystberedskap- og aksjonsledelse.
Sjøforsvaret og Kystvakten overtok i oktober det første av fem nye fartøyer til Indre kystvakt: KV Nornen.
Aktiviteten til Kystvakten
|
Antall 2006
| Antall 2005
|
| Søk og redning |
156 | 96 |
| Bording/visitasjon |
525 | 510 |
| Slep |
75 | 59 |
| Medisinsk assistanse |
23 | 31 |
| Transport (inkludert helikopter) |
197 | 176 |
Kystvaktens fiskeriinspeksjoner og reaksjoner i 2006 (alle soner/områder)
|
Sone
|
**
|
Advarsel
|
Anmeldelse
|
Oppbringelse
|
Rapportert til NEAFC*
|
| Norsk økonomisk sone i nord | 1643 | 104 | 44 | 21 | – |
| Vernesonen | 180 | 137 | 0 | 5 | – |
| Skagerrak | 35 | 0 | 0 | 0 | – |
| Jan Mayen | 1 | 0 | 0 | 0 | – |
| NEAFC* | 14 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| Totalt 2006 | 1873 | 241 | 44 | 27 | 0 |
| 2005 | 2008 | 309 | 31 | 24 | 6 |
* North East Atlantic Fisheries Commission
** Inspeksjoner der det ikke var noe å rapportere.
Les årsintervjuet (artikkelen Et godt maritimt år – se under) med generalinspektøren for Sjørforsvaret, kontreadmiral Jan Eirik Finseth.
Luftforsvaret
Luftforsvaret består av syv flystasjoner, to kontroll- og varslingsstasjoner, to utdanningssentre, ti skvadroner og to bataljoner med luftvernartilleri.
I 2006 var Luftforsvaret med i det europeisk flysamarbeidet Fighter Weapon Instruction Training. Dette er et program som utdanner våpeninstruktører til jagerflyene. Aktiviteten ble delvis gjennomført som kurs og delvis som trening og øvelse. Programmet hadde en varighet på seks måneder og ble avsluttet i oktober–november med åtte ukers jagerflyoperasjoner fra Ørland hovedflystasjon.
Flytid
| Fly-/helikoptertype |
Flytimer 2005 (cirkatall)
| Flytimer 2006 (cirkatall)
|
| F-16 A/B Fighting Falcon (jagerfly)
|
10085 | 9450 |
| C-130 Hercules (transportfly) |
1892 | 1360 |
| P-3C Orion (overvåkningsfly)
|
2303 | 2380 |
| DA-20 Jet Falcon (tomotors fly) |
1227 | 1250 |
| Bell 412 SP (helikopter) |
4263 | 4500 |
| Sea King Mk 43B (redningshelikopter) |
3881 | 4000 |
| Lynx Mk86 (helikopter) |
1825 | 1500 |
| Saab Safari (skolefly) |
1160 | 732 |
330-skvadronen opererer Sea King-redningshelikopter på vegne av Hovedredningssentralen og Justisdepartementet. 2006 var et svært aktivt år for alle avdelingene. Beredskapen har vært den samme som i 2005, men det ble fløyet flere oppdrag enn noen gang. Antall flytimer var også høyere enn tidligere. Skvadronen gjennomførte 503 søk- og redningsoppdrag og 631 ambulanseoppdrag. Tilsvarende tall for 2005 var henholdsvis 461 og 577.
Luftforsvaret består av syv flystasjoner, to kontroll- og varslingsstasjoner, to utdanningssentre, ti skvadroner og to bataljoner med luftvernartilleri.
Les årsintervjuet (i artikkelen – Må bli mer robuste – se under) med generalinspektøren for Luftforsvaret, generalmajor Stein Erik Nodeland.
Heimevernet
2006 var det første øvingsåret i det omorganiserte Heimevernet. Alle distriktene har gjennomført en større øvelse med innsatsstyrken. I tillegg har det vært holdt enkeltøvelser/treninger med forsterknings- og oppfølgingsstyrene i områdene.
I 2006 var Heimevernet med i slukningsarbeidet av fire skogbranner, var støttemannskap ved Landsskytterstevnet og NM i skiskyting og deltok i seks leteaksjoner. I tillegg bidro Heimevernet med overvåking og patruljering i Hammerfest/Kvalsund-området under stormen ”Narve” og i Vuku/Åfjord/Vassbotna/Lauvsnes-området i forbindelse med flom. Heimevernets skarpe oppdrag i 2006 var hovedsaklig i forbindelse med styrkebeskyttelse ved allierte besøk til Norge og ved større øvelser. Blant annet hadde Heimevernet ti skarpe vakt- og sikringsoppdrag i forbindelse med flåtebesøk fra USA.
Heimevernet hadde 60-årsjubileum i 2006. Jubileet ble markert samtidig med en høytidelig faneoverrekkelse for de tretten nye heimevernsdistriktene som nå er operative. Omorganiseringen i Heimevernet innebærer også implementeringen av egne innsatsstyrker. Arbeidet med dette begynte i 2005 og fortsatte i 2006.
Noen nøkkeltall for Heimevernet i 2006:
- I 2006 ble det gjennomført 6279 kursdøgn ved Heimevernets skole- og kompetansesenter.
- Heimevernets utdanningssenter utdannet til sammen 623 soldater på Værnes og Porsangmoen.
- Heimevernets utdanningssenter gjennomførte rekruttskole for 134 lærlinger og sesjonsassistenter.
- Heimevernets utdanningssenter gjennomførte grunnleggende befalsutdanning for 87 personer (inkludert 17 utskrevet befal til Luftforsvaret).
- Sommeren 2006 var det oppstart for toårig etatsutdanning ved Heimevernets befalsskole for 25 elever.
Les årsintervjuet (i artikkelen – Nesten ein dans på roser – se under) med generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold.
Eksplosivrydding
Forsvaret disponerte 74 operatører innen eksplosivrydding i 2006. Av disse var 41 operatører innen rydding av terrorbomber. I tillegg disponerte Forsvaret to–tre hundeekvipasjer til slikt ryddearbeid. Det ble gjennomført 261 eksplosivryddeoppdrag i 2006. Oppdragene var jevnt fordelt over hele landet. En av ryddeaksjonene ble gjort i Sør-Varanger. Der ble det funnet 1153 objekter. Det er planlagt tilsvarende rydding i 2007.
Året som gikk
Forsvarets årskavalkade for 2006 gir et innblikk i året som gikk. På internett finner du kavalkaden her.
Et godt maritimt år
Skyter fart fremover
– Nesten ein dans på roser
– Må bli mer robuste
Til toppen
Virksomhet i utlandet
I 2006 har Forsvaret bidratt med styrker og personell en rekke steder i verden.
Afghanistan
Forsvaret bidrar med personell i den internasjonale sikkerhetsstyrken Isaf (International Security Assistanse Force) i Afghanistan. Norge har vært en del av dette bidraget siden oppstarten i 2003. Det norske personellet jobber i ulike deler av Isaf, men de mest omfattende bidragene er plassert i Mazar-E Sharif og Meymaneh.
7. februar 2006 ble den norske leiren i Meymaneh angrepet av flere hundre væpnede personer. Angriperne kastet stein og splinthåndgranater inn i forgården til leiren. De benyttet også panservernraketter, kalashnikovgeværer, brannbomber og andre håndvåpen i angrepet. Seks nordmenn ble skadet. Soldatene i leiren svarte med å kaste tåregass-, flash-bang- og sjokkhåndgranater mot inntrengerne. Det ble også avfyrt skudd mot personell som bar våpen og kastet granater. Ifølge media ble fire afghanere drept og flere såret under demonstrasjonen.
Som resultat av angrepet ble det bestemt at det skulle bygges en ny leir ved flyplassen i Meymaneh. Byggearbeidet ble startet i august 2006. Forsvarsbygg leder arbeidet, men byggingen blir utført med lokal arbeidskraft. Norge hjelper også med å bygge en leir for den afghanske hæren i Meymaneh. Arbeidet startet sommeren 2006, og noen av byggene i leiren ble overdratt til den afghanske hæren i desember 2006. Byggearbeidet er planlagt fullført sommeren 2007.
I løpet av det første halvåret av 2006 ble det etablert et norsk styrkebidrag i Mazar-e Sharif i Nord-Afghanistan bestående av:
- kompanistridsgruppe som hurtig reaksjonsstyrke
- feltsykehus
- ingeniørtropp, vedlikeholdspersonell og forsyningspersonell til multinasjonal støttegruppe
- stabsoffiserer til regionkommando nord og Isafs hovedkvarter
I tillegg har Norge gjennom bilateralt samarbeid koordineringsansvar for latviske eksplosivryddere. De inngår med to lag i den hurtige reaksjonsstyrken og ett lag i Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh.
I tidsrommet 12. februar til 29. mai 2006 deltok fire norske F-16-fly i Isaf-styrken. Depolyeringsområdet var Kabul International Airport. Styrken besto av om lag 90 personer, hovedsakelig fra Bodø og Ørland.
Norges ledelse av Isafs Battle Group 3 ble avsluttet januar 2006. Det norskledede Battle Group 3 var en bataljonsstørrelse, og styrkebidraget var på 288 befal og soldater. Battle Group 3 eksisterer fortsatt, men er under ledelse av andre land. Også stridsvognseskadronen fra Telemark bataljon avsluttet sitt bidrag i januar 2006.
Libanon
August 2006 ble det klart at Forsvaret skulle stille med fire missiltorpedobåter (MTB-er) med mannskaper og støttefartøyet KNM Valkyrien til den maritime styrken i Unifil II. Hver MTB hadde om lag 25 personer om bord, KNM Valkyrien hadde en besetning på 20 og en stab på 20 personer. Det norske styrkebidraget var operativt i området utenfor Libanon fra oktober 2006 til 25. april 2007.
Sudan
Fra april 2005 har Norge hatt 26 FN-observatører og stabsoffiserer i Sudan (United Nations Mission in Sudan – Unmis). Nordmennene har vært utplassert i seks forsjellige sektorer som er etablert på begge sider av den såkalte nord-sør-linja.
Andre steder i verden
Middelhavet – Active Endeavour: I tidsrommet 24. januar til 2. mai deltok ubåten KNM Ula i den Nato-ledede operasjonen Active Endeavour. Bidraget besto av ca. 25 personer. Fra 1. juli var norske MTB-er i beredskap for eventuelle oppdrag. Da hadde styrken 30 dagers beredskapstid før eventuell seiling. Dette var tredje gang våpenet ble stilt for denne beredskapen.
I perioden 15. september til 15. desember 2006 deltok ett maritimt overvåkingsfly av typen P3 Orion og tilhørende personell i Active Endeavour. Oppdraget var overvåking av skipstrafikken i Middelhavet. Den norske styrken besto av en flybesetning, teknisk mannskap, teknisk sjef, seks personer ansvarlige for operasjonsstøtte og planlegging av flyoppdragene og en ledelse/stab på fem personer. Totalt var bidraget på rundt 35 personer.
Balkan: Norge hadde seks stabsoffiserer i Kosovo Force (KFor) og en offiser ved United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (Unmik).
Norge hadde i 2006 21 observatører og stabsoffiserer i Bosnia. Dette engasjementet fortsetter også i 2007. To av de norske stabsoffiserene er tilknyttet EU-styrken i Sarajevo, og fem er ved Nato-hovedkvarteret som er samlokalisert med EU-hovedkvarteret. Ni offiserer utgjør et liaison- og observasjonslag (LOT – Liaison Observer Team) i Cazin, helt nord mot den kroatiske grensen, og de fem siste stabsoffiserene tjenestegjør i Banja Luka under den britiske brigaden.
Eritrea og Etiopia: Norge har deltatt med observatører i United Nations Mission in Ethiopia and Eritrea (UNMEE) siden 2000. I utgangspunktet var observatørene spredt mellom Eritrea og Etiopia, men 10. januar 2006 ble alle FNs observatører utvist fra Eritrea.
Israel, Libanon og Syria: I fjor var det tolv norske observatører og stabsoffiserer i Israel, Syria og Libanon. Norge har stillingen som nestkommanderende og stabssjef i United Nations Truce Supervision Organization (Untso) i perioden sommeren 2005 til sommeren 2007. For øvrig har Norge to observatører i Israel, fire i Libanon og fem i Syria.
Egypt: Det var tre norske stabsoffiserer i Multinational Force and Observers i Egypt i 2006.
Natos reaksjonsstyrke – Nato Response Force (NRF)
I 2006 forpliktet Norge seg til å bidra med styrker fra Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og fellesinstitusjoner til beredskap for Nato Response Force (NRF) 6 og 7. Norge deltar derfor i alle NRF-kontingenter, men ikke med de samme kapasitetene hver gang.
Under Nato-toppmøtet i Riga 29. november 2006 ble NRF erklært ”Full Operational Capability” etter at Norge tilbød Telemark bataljon til NRF 8 beredskap første halvår 2007.
Fakta om NRF:
Nato Response Force (NRF) er Natos hurtige reaksjonsstyrke. Den skal kunne iverksette robuste militære operasjoner på kort varsel innenfor eller utenfor Nato-territoriet. Avdelingene i styrken roteres hver sjette måned. Styrken er forutsatt å kunne operere inntil tretti dager uten etterforsyninger og skal kunne delta i alliansens fulle oppgavespektrum. NRF er ikke ment å være en ressurs for vedlikehold av pågående operasjoner.
Logistikk
Forsvarets logistikkorganisasjon sørger for at norske styrker ute i verden kommer seg dit de skal, får utstyret de trenger og ivaretar vedlikehold. Derfor har Forsvarets logistikkorganisasjon vært en stor bidragsyter i internasjonale operasjoner. Et eksempel på det er produksjonen av avtalt antall flytimer under Operation Active Endeavour på Sicilia.
Med et mobilt forsvar som raskt skal kunne flytte seg dit det er behov, hvor som helst i verden, krever det en logistikkorganisasjon som kan yte service og samhandle med hele forsvarsorganisasjonen. Planlegging er viktig, og allerede i 2006 begynte Forsvarets logistikkorganisasjon klargjøringen av et eventuelt styrkebidrag til Sudan.
Til toppen
Materiell, våpen og utstyr
Forsvarets materiell har stor betydning for den operative evnen.
Hærens viktigste materiell
Hærens materiell spenner fra stridsvogner til enkle håndvåpen, men viktigst av alt er personellet.
- Leopard 2 (stridsvogn): En eskadron i Telemark Bataljon.
- CV 90 (stormpanservogn): To eskadroner i Panserbataljon, to eskadroner i 2. bataljon (Bn2), en eskadron i Telemark bataljon og en tropp i Afghanistan.
- Bergpanser: Panserbataljon, Telemark bataljon og 2. bataljon har tunge bergingslag.
- Bropanservogn: Ingeniørbataljonen har vogner i avdelingene på Skjold og på Rena.
- Sisu: Et kompani i Telemark bataljon er under oppbygging og en tropp i Hans Majestet Kongens Garde med infanteriversjonen. Spesialvogner finnes i ingeniørbataljonen, sanitetsbataljonen og logistikkbataljonen. Hæravdelingene i internasjonale operasjoner bruker forskjellige versjoner.
- Iveco: Quick Reaction Force i Afghanistan har Iveco patruljekjøretøy. Kjøretøyene skal etter hvert inngå i kavalerieskadronene og andre avdelinger hjemme.
- M113 (pansrede beltegående transportvogner): Brukes i et vidt spekter av roller: kommando, ingeniør, sanitet, infanteri, reparasjon, panservern, samband og artilleriobservasjon.
- M109: Artilleribataljonen har tre batterier som er satt opp med oppgraderte og selvdrevne artilleriskyts. Hærens kampsenter på Rena har et visst antall av alle typer (med unntak av M109) for å lære opp, trene og sertifisere offiserer og mannskaper i Forsvaret. Materiellet er en viktig del for å trene opp avdelingene i simulatorsystemene i Hærens taktiske treningssenter ved Hærens kampsenter.
- Panservåpen: Hæren benytter rakettsystemet TOW montert på pansrede vogner (NM 142), rakettsystem Eryx, rekylfri kanon og M72 (kortholds panservåpen). Det moderne panservåpenet Javelin er under innføring.
- Bombekastere: Hver kampbataljon har en tropp oppsatt med 81mm bombekaster på beltevogn, Telemark bataljon har bombekastere på pansret plattform (NM 125).
- AG3 er Hærens enhetsvåpen, og alle avdelinger har dette våpenet. I tillegg er alle avdelinger i Hæren satt opp med 12,7mm og MG3.
- Radiosamband: Hæren benytter og prøver ut moderne radiosamband på alle nivåer: multirolle radioer, lett feltradio, personlig feltradio
Sjøforsvaret
Sjøforsvarets operative struktur besto i 2006 av Kysteskadren og Kystvakten.
Kysteskadren (Marinen):
- fregattvåpenet med KNM Fridtjof Nansen og KNM Narvik (Oslo-klassen – utfases i 2007)
- MTB-våpenet med seks seilende MTB-er i Super Hauk-klassen
- minevåpenet med seks minejakt og mineryddere i Oksøy- og Måløy-klassen
- ubåtvåpenet med seks ubåter i Ula-klassen
- Marinens jegervåpen med Marinejegerkommandoen, Kystjegerkommandoen, Minedykkerkommandoen og taktisk båtskvadron med de minste, hurtiggående fartøyene (stridsbåter osv.)
- Marinens logistikkvåpen med logistikk- og støttefartøyer inklusive Kongeskipet
KS Norge
- Norwegian Task Group – NorTG – sjøgående, operativt ledelseselement
Kystvakten (Ytre og Indre kystvakt med to skvadroner):
- Kystvaktskvadron Nord (Sortland)
- Kystvaktskvadron Sør (Bergen)
Kystvakten har disponert en variert flåte med fartøyer, fly (Orion og to innleide, sivile fly) og helikoptre (Lynx) – med totalt nitten fartøyer fordelt på fire helikopterbærende, åtte havgående og syv mindre kystvaktfartøyer.
Luftforsvaret
Luftforsvarets hovedmateriell består av:
- overvåkningsfly: P-3N Orion for kystvaktoppdrag, P-3C Orion for maritim overvåkning
- jagerfly: F-16 Fighting Falcon
- transportfly: C-130 Hercules
- elektroniske operasjoner: DA-20 Jet Falcon for transport/kalibrering/trening
- skolefly: SAAB Safari (to-seter)
- helikopter: Bell 412 SP transporthelikopter, Sea King Mk 43 redningshelikopter , Lynx Mk 86 kystvakthelikopter
- luftvernsystem: Nasams (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System)
- kontroll- og varslingskjeden
- basesettenheter (vakt og sikring med mer)
Heimevernet
En vesentlig del av Heimevernets kvalitetsreform har vært tilførsel av materiell sammen med utdanning og rekruttering av personell. Heimevernet har anskaffet materiell gjennom investeringer, omfordelinger og driftsanskaffelser. Investeringsmidlene prioriteres til de operativt viktigste avdelingene i Heimevernet: innsatsstyrkene og innsats- og forsterkningskommandoene. Det er blitt særlig lagt vekt på materiell i forbindelse med kommando-, kontroll- og informasjonssystemer, mobilitet og våpensystemer.
Nytt for Heimevernet i 2006 er filmskytebanene. Filmskytebanen er en del av Heimevernets treningskonsept i maktanvendelse. Fordelene med en slik bane er mange, og filmskytebanene gir Heimevernets personell realistisk trening med skarp ammunisjon. Hvert heimevernsdistrikt skal ha en filmskytebane.
Om filmskytebane
Filmskytebanen består av to telt: ett telt hvor vaktposten står og ett telt hvor figuranten, det vil si personen vaktposten skal kontrollere, befinner seg. Personene kommuniserer via kamera og mikrofon. Dermed skjer alt på direkten, enten det dreier seg om et direkte angrep eller geleiding av en forvirret orienteringsløper. Personellet trener på denne måten på vanskelige situasjoner med skarpe våpen.
Heimevernet fikk også på plass de siste kommandoplasskonteinerne i 2006. Dette er konteinere som fungerer som mobile kommandoplasser for Heimevernet.
Gjennom omorganiseringen av Heimevernet er også den personlige utrustningen til soldatene blitt oppdatert. Dette er en pågående prosess hvor Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets forskningsinstitutt og Heimevernet over flere år har jobbet aktivt med å forme soldatenes og avdelingenes materielle hverdag. Blant annet blir bekledning, utrustning, våpen og ammunisjon oppgradert. Et eksempel på nytt soldatutrustning er de nye stridsvestene, kevlarhjelmene og de nye vernemaskene som Heimevernet tok i bruk i 2006.
Materiellinvesteringer perioden 2005–2008
Forsvaret har en investeringsramme for felles materiell på 6680 millioner kroner for perioden 2005 til 2008. De viktigste områdene det skal investeres i er informasjonsstruktur, felles forvaltningssystem, ARBC (atom-/kjernefysiske-, radiologiske-, biologiske- og kjemiske- stridsmidler), ubemannet luftfarkost (Unmanned aerial vehicle – UaV) og forskning og utvikling.
For landstridskreftene er det satt en investeringsramme på 5820 millioner kroner. De viktigste investeringsområdene er stridsvogner, stormpansere, pansret feltkjøretøy, nytt utstyr som skal gjøre soldatene til en del av kommunikasjonsnettverket (soldatenhet), erstatte AG3-gevær med nye hånd- og avdelingsvåpen, nye siktemidler og bærbart utstyr for panserbekjempelse (Javelin missilsystem).
Luftstridskreftene har planlagt investeringsramme på 6900 millioner kroner for materiell. De viktigste satsingsområdene er helikopter til fregattene i Nansen-klassen og Kystvakten, oppgradering av F-16 jagerfly, luft-til-bakkevåpen og nye kampfly.
Sjøstridskreftene har en investeringsramme på 11 380 millioner kroner for nye fregatter og missiltorpedobåter og oppdatering av ubåter. I tillegg kommer investeringer i sjømålsmissil og radar til Kystvakten.
Materiellinvesteringene til Heimevernet har en investeringsramme på 838 millioner kroner. De viktigste investeringsområdene er soldatenhet, informasjonsstruktur og fartøy (bordingsfartøy).
Kampsystemet Fridtjof Nansen
I alt fem fregatter er under bygging. Første fregatten i Fridtjof Nansen-klassen ble levert til Forsvaret på forsommeren 2006. Totalkostnaden er beregnet til 21 milliarder kroner, inkludert helikopter, våpenutrustning og bygg- og anlegginvesteringer. Dette prosjektet er det største investeringsprosjektet i Forsvaret noen gang.
Forsvarets logistikkorganisasjon har ansvaret for bygging og utrustning av de nye fregattene som blir bygget av skipsverftet Navantia i Ferrol i Spania. Tre av de fem fartøyene skal produseres av Navantia med noen av fartøysblokkene produsert i Norge. De to siste fartøyene vil bli produsert i Norge med blokker fra Spania (i henhold til gjenkjøpsavtalen mellom Forsvarsdepartementet og verftet). Kontrakten med Navantia (tidligere Empresa Nacional Bazán) ble signert i juni 2000.
Fregattene er godt egnet for havgående operasjoner og har gode kamp- og informasjonssystemer. De skal alle være operative innen 2010. Fregattene blir et multirollefartøy som skal kunne utføre oppgaver i alle krigføringsområder. Fartøyet vil ha helikopter om bord, og integrasjonen av disse løses i nært samarbeid med Luftforsvaret.
Nansen-klassen skal erstatte Oslo-klassens fem fregatter fra 1960-tallet.
Skjold-prosjektet
KNM Skjold, prototypen for missiltorpedobåtene (MTB) i Skjold-klassen, ble operativ i 1999. Det første produserte seriefartøyet i klassen, KNM Storm, ble ferdigstilt og sjøsatt i november 2006. I 2010 skal hele den nye MTB-generasjonen være operativ.
MTB-ene i Skjold-klassen er verdens raskeste krigsskip med en toppfart på inntil 60 knop. Fartøyene er konstruert for å operere i kystnære farvann, men erfaringer med KNM Skjold viser at missiltorpedobåtene også har gode havgående kapasiteter.
Båtene bygges av Umoe Mandal i samarbeid med Kongsberg Defence and Aerospace og franske Armaris. Kontrakten på rundt 3,6 milliarder kroner for fem nye båter ble signert 28. november 2003. Fartøyene planlegges levert i perioden 2006–2009.
Iveco
En sentral leveranse i 2006 var anskaffelsen av 25 nye lettpansrede kjøretøy av typen Iveco LMV (light multirole vehicle) til Hæren. Kjøretøyene skal brukes til patrulje og oppklaringstjeneste i internasjonale operasjoner. De gir soldatene bedre beskyttelse mot håndvåpen, miner og eksplosiver.
Dette er Iveco light multirole vehicle:
lengde: 4,79 meter
høgde: 2,05 meter
breidde: 2,02 meter
toppfart: 120 km/t
nyttelast: 540 kg
total masse: 7 tonn
Hvert kjøretøy har plass til fem soldater i kabinen. Et stort bagasjerom rommer pakninger og annet utstyr slik at dette ikke utgjør en trussel som ”flyvende objekter” for passasjerene. Hjulenes plassering i hvert hjørne av bilen bidrar til at en eventuell mineeksplosjon finner sted så langt bort fra passasjerkabinen som mulig. Skroget under kabinen har en svak V-form for å reflektere eksplosjoner bort fra bilen. Den høye bakkeklaringen, opptil 47 cm, begrenser effekten av en detonasjon under kjøretøyet. Kabingulvet er konstruert av et trelags sjokkabsorberende laminat som kollapser ved en eventuell eksplosjon. Alle tunge mekaniske komponenter som kan bli et prosjektil ved en minedetonasjon, er plassert utenfor passasjerkabinen. Passasjerdørene i kabinen er konstruert for å motstå sjokkbølgene som oppstår ved en eksplosjon. Dørene forblir lukket i en slik situasjon. I tillegg sørger et veltebur for maksimal sikkerhet dersom eksplosjonen forårsaker velt. Mannskapets overlevelsesevne er videre sikret ved hjelp av støtdempende seter og hodestøtter.
Kommunikasjonssystemet Link 16
Forsvarets logistikkorganisasjon signerte i 2006 en viktig kontrakt for anskaffelse av infrastruktur til kommunikasjonssystemet Link 16. Link 16 er et nettverksbasert kommunikasjonssystem som brukes for å utveksle taktisk sanntidsinformasjon mellom enheter i Forsvaret. Systemet vil knytte sammen fly, bakkeenheter og fartøy.
Link 16 blir femtidens primære samband for felles stridsledelse mellom land-, sjø- og luftenheter. Den store fordelen med Link 16 er at den gir operatørene og beslutningstakerne det taktiske situasjonsbildet med angivelse av egen posisjon, egne styrkers posisjon og aktivitet, samt all gjenkjent fiendtlig og ukjent aktivitet. Kommunikasjonen foregår på Ultra High Frequency (UHF) eller over satellittkommunikasjon. En aktiv enhet med Link 16 kan videreføre data til andre enheter innen rekkevidde. Linken har stor kapasitet og har stor grad robusthet mot jamming.
Prosjekt – nye kampfly
For å kunne ha et troverdig forsvar som løser oppgaver både nasjonalt og internasjonalt, må Norge ha en kampflyflåte som oppfyller kravene som Norges befolkning, våre allierte og det internasjonale samfunn stiller oss. Norge har i dag 57 F-16 kampfly som nærmer seg slutten av sin levetid. Kampflyprosjektet jobber med å skaffe en relevant kampflykapaisitet etter at F-16s æra er over, cirka i 2018.
Regjeringen godkjente 14. desember 2006 en konseptuell løsning for kampflyprosjektet. Dette betyr at det nå er avklart at Norge skal ha et kampflyvåpen i fremtiden, men det er ikke klart om det skal anskaffes nye fly eller om kampflyvåpenet skal basere seg på videreføring av dagens F-16-fly. Dersom Norge velger å anskaffe nye kampfly, er det tre kandidater som er aktuelle: Eurofighter Typhoon, JAS Gripen og Joint Strik Fighter – Lighting II.
Kampflyprosjektet har gått igjennom en konseptuell fase som ble avsluttet i desember 2006. Prosjektet går nå inn i fremskaffelsesfasen som Forsvarsdepartementet har ansvaret for. Forsvarets militære organisasjon, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets forskningsinstitutt er aktive bidragsytere i prosjektet gjennom hele fasen. Det legges opp til at beslutningen om antall fly og type blir tatt av Stortinget i 2008.
En fremtidig kampflykapasitet skal :
- bidra til nasjonal trygghet
- ha tidsriktig og tilstrekkelig effektivitet
- ha tilfredsstillende evne til å ivareta våre nasjonale og internasjonale forpliktelser
- ha tilfredsstillende og langsiktig industriell kompetanseheving og verdiskaping
Dette er det første prosjektet i Forsvaret som har gjennomgått ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets nye retningslinjer for planlegging av store offentlige anskaffelser.
Til toppen
Øvelser
Fellesoperativt hovedkvarter planlegger og leder de største militære øvelsene i Norge, tilrettelegger for alliert trening i Norge og styrer prosjekter innen militær utvikling.
Det var en økning av øvingsvirksomheten i 2006 sammenliknet med 2005. Dette må ses i sammenheng med den reduserte aktiviteten i 2005 som følge av budsjettoverskridelsene i 2004. Øvingsvirksomheten i 2006 har derfor vært normal.
Nasjonale øvelser
Øvelse Cold Response2006 fant sted 6.–22. mars i Troms og Nordland. Alle forsvarsgrenene, tolv nasjoner og enkelte Nato-avdelinger deltok. Hensikten med øvelsen var å trene nasjonale taktiske styrker i en fellesoperativ ramme i tillegg til å trene sammen med andre nasjoner. Øvelsen ble lagt opp som en ”out of area”-operasjon hvor Norge tilbød NRF-sertifisering (Nato Response Force – Natos reaksjonsstyrke) av styrker. Dessverre ble Cold Response-øvelsen preget av en tragisk ulykke der to grenaderer omkom.
Øvelse Samaritan 2006 var en del av Cold Response og fant sted 14.–16. mars i Harstad og Bergen. Hensikten var å øve planverk og prosedyrer ved evakuering fra en operasjon i utlandet.
Øvelse Flotex 2006 ble gjennomført i november under ledelse av Fellesoperativt hovedkvarter. Luft- og Sjøforsvaret deltok sammen med Natos stående minerydderstyrke som var en integrert del av de norske maritime styrkene. Flotex ga et verdifullt utbytte innenfor multinasjonalt samarbeid, og øvelsen demonstrerte et betydelig potensial for ytterligere aktivitet i Nord-Norge innenfor en fellesoperativ ramme.
Nordic Air Meet ble gjennomførte i uke 39 og 40 av Luftforsvaret på Ørland. Kampfly fra Norge, Sverige, Finland og Sveits deltok. Hensikten med aktiviteten var å trene felles prosedyrer for å øke evnen til operativ samhandling.
Øvelse Mobil innsats 2006 ble holdt 5.–10. november i området Andenes–Risøyhamn–Sortland. Temaet for øvelsen var rask reaksjon med moderne styrker. Målsettingen var å trene og demonstrere Forsvarets evne til rask reaksjon i og effektiv håndtering av en krisesituasjon. De deltakende avdelingene var ikke varslet på forhånd, og de visste ikke hvor de skulle sende styrkene.
Øvelse Gemini 2006 ble holdt i Sør-Norge i tidsrommet 28. mai til 2. juni. Målet var å ta for seg gjennomføringen av kontraterroroperasjoner og militær bistand til maritime antiterroroperasjoner. Politiet, Forsvaret og oljeindustrien deltok, og øvelsen ble ledet av Rogaland politidistrikt. Øvelsen understreket viktigheten av å øve sammen med politiet for situasjoner der Forsvaret skal bistå politiet.
Internasjonale øvelser
Forsvaret har et økende behov for å delta med avdelinger på øvelser i utlandet. Primært skyldes dette krav til samtrening og oppøving av styrker til Natos reaksjonsstyrke (NRF). Alle norske bidrag til Natos reaksjonsstyrke ble tilstrekkelig øvingsmessig prioritert i 2006.
Brilliant Midas 06: Sjøforsvaret deltok med fire MTB-er og et støttefartøy under øvelsen Brilliant Midas 06 i Middelhavet i oktober 2006. Øvelsen var en to uker lang sertifiseringsøvelse før den norske MTB-styrken skulle inngå i Nato-beredskap i 2007. De norske fartøyene brukte øvelsen som en viktig del av forberedelsene og forflyttingen tilUnifil II-oppdraget i Libanon.
Steadfast Jaguar 06: Nato gjennomførte øvelsen Steadfast Jaguar 06 som en sertifiseringsøvelse for hele NRF-konseptet. Øvelsen gikk over tre uker i juni på Kapp Verde. Norge deltok med styrker i henhold til forpliktelsene til NRF 7. Bidraget besto av minejaktfartøyet KNM Otra, ubåten KNM Ula, spesialstyrker fra Hærens jegerkommando, transportkompaniet fra Sessvollmoen, stabsoffiserer til hovedkvarteret og nasjonalt støtteelement.
Brilliant Mariner 06: Øvelsen ble gjennomført som en Crisis Response Operation-øvelse ledet fra Natos maritime hovedkvarter i Northwood. Hensikten var å øve og videreutvikle evnen til samhandling for maritime NRF-styrker. Norge tok på seg vertsnasjonsansvaret for deler av øvelsen, og Heimevernet og norske maritime enheter stilte som markørstyrker. Norge fikk svært god tilbakemelding på dette bidraget.
Shamrock Key: Spesialstyrkene deltok på øvelse Shamrock Key i Baltikum i mai. Dette var en multinasjonal øvelse med vekt på gisselredning og evakuering. De norske styrkene fikk et meget godt øvingsutbytte i fellesskap med sine viktigste samarbeidspartnere.
Øvelse Optical Windmill: Øvelsen ble gjennomført på Kreta i perioden mars–april. Der ble det trent på luftoperasjoner med hovedvekt på luftvern. Øvelsen var en simulert aktivitet hvor enheter fra ulike Nato-land var med. Luftforsvaret stilte med det norskutviklede luftvernsystemet Nasams (Norwegian Asvanced Surface-to-Air Missile System).
Internasjonalt øvingsland
Norge er et ettertraktet trenings- og øvingsland for utenlandske militære avdelinger. Slike avdelinger hadde 380 800 tjenestegjørende dager i Norge i 2006. Dette er en økning for tredje året på rad. I forhold til 2005 er økningen på 32 900 tjenestegjørende dager. Tallet inkluderer deltakelse av utenlandske styrker på nasjonale øvelser og utenlandske maritime styrker. Trenden viser at interessen for å komme til Norge fortsatt er høy. Generelt er tilbakemeldingene på norsk støtte og tilrettelegging meget positive. Storbritannia hadde flest tjenestegjørende dager.
Vinterperioden fra januar til april var høysesong for alliert trening i Norge. Da var det nærmest fullt belegg ved de allierte treningssentrene på Voss, i Harstad og på Bardufoss flystasjon. Imidlertid var det også i tredje og fjerde kvartal i 2006 noe høyere utenlandsk aktivitet enn normalt. De allierte treningssentrene og utpekte vertsavdelinger yter med sin spesialkompetanse en profesjonell og høyt verdsatt vertslandstøtte.
Sivilt øvingssamarbeid
I 2006 ble det startet opp ett samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet og Forsvarsdepartementet for å utvikle en felles øvingskalender. Hensikten er å videreføre og utvikle øvingssamarbeidet mellom de viktigste aktørene innen sivilt-militært samarbeid. Arbeidet planlegges sluttført i 2007.
Til toppen
Logistikk
Forsvarets logistikkorganisasjons ansvarsområde er stort. Det omfatter blant annet anskaffelse, investering, forsyning, vedlikehold, reparasjoner og lagring av materiell.
Sagt på en enkel måte er det mannskapet til Forsvarets logistikkorganisasjon som overtar når et fartøy legger til kai eller et F-16 lander på rullebanen for å få etterfylt drivstoff eller få utført reparasjoner.
Organisasjonens hovedkvarter ligger i Oslo, men den har virksomhet i alle Norges fylker i tillegg til Jan Mayen.
Forsvarets logistikkorganisasjons største investeringsprosjekt i 2006 har vært nye fregatter, og den første fregatten, KNM Fridtjof Nansen, ble levert til Forsvaret sommeren 2006. En annen viktig leveranse var 25 nye lettpansrede kjøretøy av typen Iveco LMV til Hæren. Forsvarets logistikkorganisasjon signerte også en viktig kontrakt for anskaffelse av infrastruktur til kommunikasjonssystemet Link 16. Systemet vil knytte sammen fly, bakkeenheter og fartøy.
Forsvarets logistikkorganisasjon vært en stor bidragsyter i internasjonale operasjoner i 2006. Et eksempel på det er produksjonen av avtalt antall flytimer under Luftforsvarets deltakelse i Operation Active Endeavour i Middelhavet med Orion. Med et mobilt forsvar som raskt skal kunne flytte seg dit det er behov, hvor som helst i verden, krever det en logistikkorganisasjon som kan yte service og samhandle med hele forsvarsorganisasjonen. Planlegging er viktig, og allerede i 2006 begynte Forsvarets logistikkorganisasjon å planlegge klargjøringen av et eventuelt styrkebidrag til Sudan.
Innen materiellinvestering hadde Forsvaret i 2006 drøye 800 millioner kroner i mindreforbruk. Forsvarssjefen er bekymret for kravene til den videre omstillingen og utviklingen av logistikkorganisasjonen. Mindreforbruket skyldes forsinkelser, manglende gjennomføringskapasitet i organisasjonen og manglende gjennomføringsoppdrag. Arbeidet med tiltak for å sikre gjennomføringsoppdrag og omsette hoveddelen av tildelte midler må fortsette for unngå tilsvarende problem de kommende årene.
Du kan lese mer om driftsregnskapet i artikkelen i margen. Der finner du også årsintervjuet med sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Trond R. Karlsen.
Hektisk år
Driftsregnskapet i balanse
Til toppen
Personell
En stor utfordring i 2006 har vært å beholde, rekruttere og utdanne nok personell til den nye styrkestrukturen.
I hovedsak har dette arbeidet gått ut på å utdanne nok befal og beholde den militære spisskompetansen. Forsvaret merker at det er et godt arbeidsmarked i det sivile og forsvarets personell er ettertraktet i det sivile.
Personellet som etterspørres er i stor grad offiserer og befal med lang og bred kompetanse som det er ikke er mulig å utdanne på kort tid. Forsvaret opplever også i økende grad at personell med kritisk kompetanse både innen teknisk og operativ bransje slutter eller søker permisjon.
Flere tiltak er satt i verk for både å rekruttere og beholde viktig personell. I 2006 ble det gjennomført flere rekrutteringskampanjer rettet mot ungdom. Det ble blant annet gjennomført flere jentecamper og felles opptak til befalsskolene for Hæren og Luftforsvaret. Det ble også satt i gang flere tiltak som skal gjøre Forsvaret til en mer familievennlig arbeidsplass (se familiepolitikk lenger nede).
Gjennomtrekk
Den tilfeldige avgangen blant yrkesbefal og avdelingsbefal var 6,1 prosent i 2006. For sivile var tilfeldig avgang 4,6 prosent.
I 2006 fikk Forsvarets militære organisasjon i oppdrag fra Forsvarsdepartementet å gjennomføre en justering av personell- og gradsstrukturen innen 2008. Målet er å tilpasse gradsnivået i stabs- og støttevirksomhet med nivået i operativ virksomhet.
Forsvarets personell (antall kvinner i parentes):
Antall ansatte: 15 588 (2248, ca. 14 prosent)
- Yrkesbefal: 6824 (434)
– avdelingsbefal: 1137 (96)
– engasjert befal/kontraktsbefal: 936 (105)
– befal på etatsutdanning: 396 (25)
– yrkestilsettinger: 174 (17)
– vervede: 1157 (82)
– førstegangstjeneste: 10 025 (491)
– antall militære kvinner: 772 (ca. 7 prosent)
- Sivile: 5125 (1506, ca. 30 prosent)
- Lærlinger: 514 (30 prosent kvinner), 230 ble tatt opp i 2006
- Førstegangstjeneste: 10025 (492)
Ansatte fordelt på de største avdelingene:
– Sjøforsvaret: 1875 sivile/militære
– Hæren: 2631 sivile/militære
– Luftforsvaret:1465 sivile/militære
– Heimevernet: 600 (innsatsstyrken skal bli på 5000 personer innen 2008)
– Forsvarets logistikkorganisasjon: 5986 sivile/militære
Forsvarets styrke:
– fredstid: 23 500 (inkludert vernepliktige)
– beredskap 58 000, herav 50 000 disponert i Heimevernet.
– totalt: 83 500 (inkluderer stillinger som primært er tiltenkt reservister – mobiliseringstillegg og mobiliseringsenheter)
Førstegangstjeneste
10 025 personer begynte på rekruttskolene i 2006, av disse var 491 jenter. Forsvarets behov for vernepliktige er redusert de siste årene. Mens behovet i 2000 var 16 000, har det de siste årene vært et behov på ca. 10 000 soldater i førstegangstjeneste.
80 prosent av de som begynner på rekruttskole, fullfører førstegangstjenesten. Dette er lavere enn forsvarssjefens mål på 90 prosent.
Antall innvilgede søknader om siviltjeneste er gått kraftig ned de siste årene. I 2006 ble 1298 innvilget sivil verneplikt. I 2001 var tallet 2154.
I løpet av 2006 ble det klassifisert 30 000 personer på sesjon. Dette er 6000 mer enn året før. De første kvinnene fikk i 2006 brev om frivillig sesjon. 6300 har svart at de ønsker å møte på sesjon. Du kan lese mer om jentenes frivillige sesjon i internettartikkelen Nå kommer jentene på sesjon .
Kvinner i Forsvaret
Forsvaret har over lang tid arbeidet målrettet for å gjøre organisasjonen mer mangfoldig enn det den tradisjonelt har vært. Motivasjonen til Forsvaret er at forskjellighet skaper utvikling, noe som igjen er nødvendig for å utføre viktige oppdrag nasjonalt og internasjonalt.
Kvinneandel i Forsvaret:
– totalt: 14 prosent
– militære kvinner: 7 prosent
– sivile kvinner: 30 prosent
Forsvaret har i 2006 økt antallet kvinner med 100. Ved utgangen av 2006 var 772 kvinner militær ansatt i Forsvaret. Dette utgjør en prosentandel på syv. Forsvarets militære organisasjon har et krav om femten prosents kvinneandel blant militært personell i 2008.
Regner man med de sivile kvinnene i organisasjonen, har Forsvaret totalt en kvinneandel på rundt fjorten prosent. Blant de sivilt ansatte er kvinneandelen i underkant av tretti prosent.
Det er full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret. Norge er per i dag et av få land i den vestlige verden som tillater kvinner i alle former for stridende tjeneste. Befalsskolene og krigsskolene har en høyere målsetting enn Forsvaret for øvrig. Deres mål er at 25 prosent av elevene skal være kvinner.
For å få flere jenter til å velge Forsvaret ble det fra 2006 innført frivillig sesjon for jenter. Det betyr at jenter også automatisk kalles inn på sesjon. Mens guttene er pliktige til å møte på sesjon, er det frivillig oppmøte for jenter.
Familiepolitikk
Forsvaret satser aktivt på en god familiepolitikk som ett av tiltakene for å beholde både kvinner og menn i organisasjonen. I 2006 fikk Forsvaret sitt første familiedirektiv på plass.
Det er i tillegg igangsatt personellpolitiske tiltak som skal bidra til å styrke oppfatningen av Forsvaret som en attraktiv arbeidsplass for kvinner og menn. Forsvaret vil også ha et nært og tett samarbeid med Forsvarsdepartementets utvalg som skal foreslå tiltak for å øke kvinneandelen. I tillegg til å styrke kvinnenes rettigheter og muligheter for tjeneste og karriereutvikling, er det planlagt en kulturundersøkelse for å kartlegge kulturelle utfordringer.
Tiltak familiepolitikk 2006
- I september 2006 ble sentralt familieforum etablert. Dette er det høyeste koordinerende organet i Forsvaret med vekt på oppfølging og iverksetting av tiltak mellom avdelinger for å tilrettelegge for et godt familieliv. Regionale og lokale nettverk ble også etablert.
- I løpet av året ble det etablert 80 familiekoordinatorer over hele landet. Koordinatorene har til oppgave å ivareta familier.
- Ved årsskiftet ble det åpnet en felles Familieweb på Forsvarets nettsider. Målet er å synliggjøre familiepolitikken bedre og å kommunisere familietiltak og goder til alle.
- I 2006 ble det etablert en ordning med samlivskurs for alle ansatte. I første omgang prioriteres par som blir midlertidig atskilt på grunn av internasjonal tjeneste.
- Forsvaret etterstreber bedre forutsigbarhet i disponeringsrunden både for nasjonale og internasjonale stillinger.
- Det er innført kortere beordringslengder i utlandet (ned til tre måneder) der det er mulig.
- Alle faste stillinger utenlandsstillinger lyses ut med 9 til 20 måneders perspektiv.
Mer informasjon om Forsvarets satsing på familier finner du i internettartiklene under.
Familiens forsvar , en artikkel om Forsvarets samlivsundersøkelse.
Tilrettelegger bedre for familien , en artikkel om Forsvarets familiesatsing.
Nettsatsing for forsvarsfamilien , en artikkel om Forsvarets familieweb.
Verdier
I 2006 ble det innført et obligatorisk nettkurs for alt militært personell, vernepliktige inkludert, i krigens folkerett. Målet er å styrke personellets kompetanse på dette viktige området. I oktober hadde 3297 personer tatt første delen av kurset, mens 2211 personer hadde tatt kurs 2 som var beregnet på offiserer og befal.
Handlingsplan for etikk og ledelse
I 2006 tok forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen initiativ til en handlingsplan for etikk og ledelse for hele forsvarssektoren. Handlingsplanen omfatter 23 tiltak som skal sette ytterlig kraft bak arbeidet med holdninger, etikk og ledelse i Forsvaret.
Les mer om Forsvarets etikkarbeid i internettartikkelen
Etikk i ryggmargen.
De vernepliktige
Ny tjenesteuttalelse: September 2006 ble det innført en ny tjenesteuttalelse for de som har avtjent førstegangstjenesten. Den nye tjenesteuttalelsen vil gi en mer detaljert beskrivelse av soldatens kompetansenivå enn det gamle tjenestebeviset gjorde. Grunnlaget for uttalelsen er medarbeidersamtaler i løpet av førstegangstjenesten. Tjenesteuttalelsen er i fellesskap utviklet av Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Norsk Industri, Forsvarsstaben, Hærens styrker og Vernepliktsrådet. Prosessen begynte da forsvarsministeren og NHO-direktøren i mai 2005 signerte en avtale om å styrke kjennskapen til førstegangstjenesten i næringslivet. Den nye tjenesteuttalelsen utstedes til alle som rykker inn etter 1. januar 2007.
Les mer om den nye tjenesteuttalelsen i internettartikkelen – Vil heve vernepliktens status.
Soldataksjonen arrangeres hvert år med forkjellig tema. Aksjonen retter seg hovedsakelig til alle vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Soldataksjonen 05/06 het DINE EGNE VALG og hadde tema mennesket i soldaten. Soldataksjonen 06/07 heter KJENN DIN FIENDE og vektlegger sikkerhet. Begge aksjonene har generert mange lokale arrangementer og oppmerksomhet fra media og det sivile samfunn. Soldataksjonen er de vernepliktiges mulighet til å sette et tema de opplever som viktig på dagsorden. Gjennom Soldataksjonen kan soldatene signalisere at de ikke er passive i forhold til sin egen situasjon, men aktivt søker å påvirke den.
Les mer om Soldataksjonen her.
Soldatenes landskonferanse er tillitsmannsordningen sitt høyeste organ. Konferansen ble avholdt på Bodø hovedflystasjon i juni 2006. Der vedtok soldatene blant annet å gå inn for en kjønnsnøytral verneplikt.
Les mer om tillitsmannsordningen her.
Dimisjonsgodtgjørelsen ble økt til 20 000 kroner 1. januar 2006, videre til 20 900 kroner 1. juli, og til 23 000 kroner i nyttårsskiftet til 2007. Økningen av soldatenes godtgjørelser er et ledd i arbeidet med å heve statusen til verneplikten.
Til toppen
Helse, miljø og sikkerhet og miljøvern
Satsing på helse, miljø og sikkerhet og miljøverntiltak er et pågående og viktig arbeid for Forsvaret.
Helse, miljø og sikkerhet
Befalsutdanningen ved Forsvarets skoler gir kompetanse tilsvarende 40 timer HMS-grunnkurs.
Forsvaret har viet helse, miljø og sikkerhet (HMS) stor oppmerksomhet og gjennomførte mange gode tiltak i 2006. HMS som begrep begynner å bli godt kjent og tillegges stor betydning i det daglige arbeidet. Forsvarssjefen har gitt ut et eget direktiv for å ivareta ansvaret som arbeidsgiver. Målet er å ivareta fremtidig kompetansebehov innen HMS. I direktivet blir det stilt krav om grunnleggende HMS-kunnskap hos ledere, ansatte, elever og vernepliktige i Forsvarets militære organisasjon. I 2006 ble det utviklet faglige styringsdokumenter for HMS, og Forsvaret fortsatte arbeidet med å innføre er et felles styrings- og rapporteringssystem for HMS.
Inkluderende arbeidsliv: 1. desember 2006 inngikk Forsvarets militære organisasjon og Trygdeetaten en avtale om inkluderende arbeidsliv.
Sykefravær: De siste åtte–ti årene har Forsvaret hatt et relativt stabilt sykefravær. Fraværet har variert mellom 3,5–4,5 prosent. Forsvarets tall er relativt lave sammenliknet med arbeidslivet ellers (som ligger på om lag 6–7 prosent).
Rus: Forsvaret har økt den rusforebyggende aktiviteten. I 2006 ble det utviklet og produsert undervisnings- og diskusjonsmateriale til bruk i det rusforebyggende arbeidet.
Selvmordsforebyggende arbeid: Forsvaret jobber mye med forebygging av selvmord, blant annet gjennom Råd for selvmordsforebyggende arbeid. Det har også vært et godt samarbeid med Kirkens SOS og Vivat (landsdekkende undervisningsprogram om selvmord) i forbindelse med Forsvarets krisetelefon ”Grønn linje” og kurs for Forsvarets personell og FN-veteranene i førstehjelp ved selvmordsfare. Vernepliktige soldater har fått opplæring i selvmordsforebygging gjennom undervisningsprogrammet ”Et rop om hjelp”.
Veteranadministrasjon: Forsvaret opprettet i februar 2006 en egen veteranadministrasjon som er Forsvarssjefens rådgivende organ i alle spørsmål som angår veteransaker. Forsvarets veteranadministrasjon skal være kontaktpunktet for veteraner, skal ivareta og koordinere alle veterantiltak og være koordinerende myndighet for bruk av Forsvarets samlede ressurser i behandling av veteransaker. Målgruppen for administrasjonen er militært personell som har avsluttet en tids- og stedavgrenset skarp operasjon innenlands eller utenlands. Denne målgruppen utgjør over 100 000 nordmenn. I 2006 mottok Forsvarets veteranadministrasjon 250 henvendelser.
Dødsfall: I alt var det fire dødsfall i året som gikk. To grenaderer omkom under Øvelse Cold Response i mars 2006 og to personer omkom i bilulykker.
Miljøvern
Forsvarets miljøvernarbeid skal forebygge miljøproblemer. Det overordnede styringssystemet for miljøvern er miljøledelse. Miljøledelse skal integreres i alle plan- og beslutningsprosesser i Forsvaret. Miljøvern skal forankres i ledelsen på ethvert nivå. Hensikten er at økt effektivitet gir større handlefrihet.
Forsvaret skal være en foregangsetat når det gjelder å ta hensyn til miljøet. Miljøarbeidet er kommet langt sammenliknet med andre sektorer, men innføringen av miljøledelse basert på prinsippene i ISO 14001 ble ikke ferdig innen utløpet av 2006 slik intensjonen var.
Ved større nasjonale øvelser fungerer miljøverntjenesten nå tilfredsstillende, men kravene til implementering av miljøledelse knyttet til operativ virksomhet i inn- og utland er fortsatt ikke oppfylt.
I 2006 startet arbeidet med miljørevisjon som en del av miljøledelsesarbeidet. En rekke miljøprosjekter ble gjennomført i 2006, og tilbakemeldingene fra Statens forurensningstilsyn er svært positive. Nye pålegg fra Statens forurensningstilsyn og pågående prosjekter vil medføre fortsatt satsing på slike korrigerende tiltak.
Det fysiske arbeidet med å tilbakeføre Hjerkinn skytefelt til sivil formål ble påbegynt sommeren 2006. Bemanningen ved skytefeltadministrasjonen blir kraftig redusert, og det blir mindre aktivitet knyttet til militær skyting og øving. Samtidig begynner det store tilbakeføringsarbeidet, først med eksplosivrydding og etter hvert med betydelig anleggsvirksomhet. Forsvaret vil fortsette å bruke deler av Hjerkinn skytefelt til øvelsesskyting frem til og med 2008. Innen utgangen av 2012 skal det 165 kvadratkilometer store området være ryddet. Les mer om dette arbeidet i denne internettartikkelen .
På vegne av Forsvarsdepartementet ble også Forsvarsbygg og Reindriftsdistrikt 14A enige om hvordan Forsvaret kan bruke Porsangmoen og Halkavarre skyte- og øvingsfelt. Avtalen ble inngått 28. november 2006 og var et resultat av ti år med forhandlinger etter at den forrige avtalen gikk ut i 1996. Avtalen som ble inngått i 2006 vil vare i 20 år og har en kostnadsramme på 7 millioner kroner. I avtalen ligger det blant annet føringer for at Forsvaret skal tilpasse bruken av skytefeltet i visse perioder med hensyn til reindriften i området.
Tiltaket Energiledelse i Forsvaret 2006–2010 ble startet i 2006. Forsvarssjefen og administrerende direktør Forsvarsbygg (ADFB) inngikk i den forbindelsen en avtale som innebærer at forsvarssjefen i perioden investerer 125 millioner kroner av sitt driftsbudsjett i tiltak for å spare energi. I samme periode vil innsparingen bli på ca. 220 millioner kroner (eller 176 prosent av investeringen). Deretter blir den på minst 60 millioner kroner per år. I tiårsperioden 2006–2015 vil dermed innsparingen bli på minst 520 millioner kroner eller 416 prosent av investeringen.
Forsvarsdepartementet har opprettet en miljøvernpris som blir gitt til en avdeling og/eller person i Forsvaret som har utmerket seg på området. I 2006 gikk prisen til Forsvarsbygg for arbeidet med oppfølgingen av forsvarssektorens ansvar for biologisk mangfold.
Til toppen
Virksomhetsstyring
Ved opprettelsen av Personell-, økonomi- og styringsstaben i Forsvarsstaben 1. januar 2006 fikk Forsvaret en sjef med et helhetlig ansvar for virksomhetsstyring. Dette har medført sterkere vektlegging av den helhetlige styringen i Forsvaret.
Forsvaret har nå gjenopprettet økonomikontrollen etter flere år med alvorlige merknader fra Riksrevisjonen. Regnskapet for 2005 ble godkjent av Riksrevisjonen, og Forsvarets holder seg innenfor de tildelte økonomiske rammene. Riksrevisjonen har fortsatt merknader, men fremhever at den positive utviklingen og de tiltakene som er satt i verk, har hatt en positiv effekt. Dette viser at Forsvaret er på rett vei selv om det fremdeles er områder som må forbedres. Forsvaret jobber derfor med ytterligere å forbedre økonomistyringen. Særlig vektlegges forbedring av rutiner og prosesser, oppfølging av kontrollmekanismer og kompetanseheving for personellet.
Forsvaret har satt på agendaen å videreutvikle virksomhetsstyringen med utgangspunkt i kravene til mål- og resultatstyring i offentlig sektor. I 2006 fikk Forsvaret for første gang et direktiv som beskriver et helhetlig styringssystem og kobler dette til ansvar, myndighet, roller og krav. Direktivet for virksomhets- og økonomistyring ble godkjent av forsvarssjefen 5. april 2006 og markerer en milepæl for styringen i etaten. Etterlevelse av styringssystemet skal sikre bedre styringsinformasjon, bedre beslutninger og en mer effektiv ressursbruk. Du kan lese mer om dette i internettartikkelen Virksomhetsstyringen på rett vei.
Driftsresultat
2006 var et normalt driftsår for Forsvaret. Oppdragene ble løst innenfor de tildelte midlene til tross for at personellsituasjonen var vanskelig innenfor flere felt. I 2005 gjenopprettet Forsvaret økonomikontrollen etter overforbruket i 2004, og balansen for driftsåret 2006 understreker det.
Forsvaret får tildelt rammer og oppdrag fra Stortinget. I Stortingsproposisjon nr. 1 beskrives generelt oppdrag og midler. I iverksettingsbrevet som Forsvaret hvert år mottar fra Forsvarsdepartementet, er dette gitt ut i konkrete oppdrag. På bakgrunn av dette lager forsvarssjefen sin virksomhetsplan for å nå målene som er gitt av Stortinget.
Investeringsresultat
Innen materiellinvestering har Forsvaret 811 millioner kroner i mindreforbruk. Forsvaret er ikke fornøyd med det store underforbruket og har satt i gang tiltak for å øke gjennomføringsevnen, blant annet gjennom kompetansetilførsel og forsering av enkeltprosjekter. Effekten av dette vil komme i 2007 og utover.
I hovedsak knytter mindreforbruket seg til forsinkelser fra leverandørene på større materiellprosjekter. Hele beløpet kan overføres til budsjettet for inneværende år.
Forsinkelser i fregattprosjektet alene utgjør over 200 millioner kroner. I tillegg er det blant annet forsinkelser i anskaffelsen av panserbekjempelsessystem, MTB-prosjektet og oppdateringer på F-16. Totalt utgjør forsinkelsene over 600 millioner kroner. De resterende 200 millionene skyldes for få gjennomføringsoppdrag i forhold til midlene som er tildelt, og manglende kapasitet i egen organisasjon.
Forsvaret er en svært stor kunde både nasjonalt og internasjonalt og handler årlig med ca. 18 000 leverandører. I 2006 hadde Forsvaret 99 anskaffelsesprosjekt med en kostnadsramme på 100 millioner. I alt hadde Forsvaret 266 anskaffelsesprosjekter i 2006.
Regnskapstallene for 2006 viser et underforbruk på 128 millioner kroner på drift. Av 21 milliarder tildelte kroner har Forsvarets militære organisasjon brukt 20,9 milliarder. Det betyr at mindreforbruket utgjør bare 0,6 prosent av det tildelte driftsbudsjettet.
Fellesintegrert forvaltningssystem
LOS-programmet (tidligere Golf) er ansvarlig for å innføre et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret. Gjennom innføring av ny informasjonsteknologi tilpasset Forsvarets prosesser og organisasjon skal det bli en mer effektivt styring av personellet, materiellet og økonomien. Leveransene fra LOS-programmet har allerede bidratt til innsparinger og effektivisering, og i årene som kommer vil programmet også være en av forutsetningene for ytterligere effektivisering.
Stortinget godkjente 15. desember 2006 oppstarten av Økonomiprosjektet som neste leveranse i LOS-programmet. Prosjektet har en kostnadsramme på 545 millioner og skal gi en komplett økonomi-, styrings- og forsyningsløsning for Forsvaret. Forsvarets styringssystem ligger som en bærebjelke i leveransen fra Økonomiprosjektet. Prosjektet er gitt den høyeste prioritet fra forsvarssjefen og vil klart bidra til å løfte kvaliteten på virksomhetsstyringen i Forsvaret.
Internettsiden til LOS-programmet finner du her.
Omstilling
Forsvaret har de siste årene gått gjennom en større omstilling for å skape et moderne og fleksibelt forsvar. Det nye forsvaret skal være tilpasset oppgavene det skal løse innenfor en realistisk budsjettramme.
Dagens omstillingsperiode varer fra 2005–2008. Samtidig med dette er Forsvaret i gang med Forsvarsstudie 07. Den skal legge frem en helhetlig anbefaling om Forsvarets fremtidige struktur og innretning til forsvarsministeren. Basert på anbefalinger fra forsvarsstudien skal det utarbeides et nytt langtidsdokument som skal legges frem for Stortinget våren 2008.
Omstillingsmål 2005–2008
Hovedfokuset i omstillingsperioden er å dreie pengestrømmen fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet. Dette gjennomføres samtidig som de totale driftsutgiftene skal reduseres og materiellinvesteringene økes. Forsvaret står overfor utfordringer for å nå de fastsatte investeringsmålene, hovedsakelig på grunn av stor etterspørsel etter personell med merkantil og teknisk fagkompetanse fra den sivile industri.
Årsverksforbruket i 2006 ligger over de rammene som er satt av Forsvarsdepartementet. Det er fortsatt store utfordringer med både å nedbemanne Forsvarets logistikkorganisasjon og oppbemanne Hæren. Rammen for 2008 på 15 000 årsverk vil likevel ikke innfris uten nye tiltak og eller reviderte mål som følge av endrede forutsetninger.
Til toppen
|
|
