Inflasjonsrapport 2/2001

Utskrift

1 Sammendrag

Norges Bank anslår veksten i konsumprisene til 3¼ prosent i år, 2 prosent i 2002 og 2½ prosent i 2003. Anslagene for i år og neste år er sterkt påvirket av en del spesielle forhold som en bør korrigere for når en skal vurdere den underliggende prisutviklingen. Inneværende år trekkes prisveksten opp av svært høye elektrisitetspriser. Redusert merverdiavgift på matvarer fra 1. juli i år vil isolert sett trekke ned veksten i KPI neste år med rundt ½ prosentpoeng. Korrigert for direkte effekter av avgiftsendringer samt energipriser, anslås prisveksten til 2¾ prosent i år og 2½ prosent både i 2002 og i 2003. Det er i anslagene beregningsteknisk forutsatt at renten holder seg på dagens nivå de neste to årene. Vi legger videre til grunn at staten øker bruken av oljeinntekter om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.

Tabell 1.1

Den høye kostnadsveksten de senere årene gjenspeiler at det er knapphet på arbeidskraft. Arbeidsledigheten ventes å holde seg på dagens nivå de nærmeste årene. Veksten i lønnskostnadene anslås til 5½ prosent i år, 5 prosent neste år og 4¾ prosent i 2003. Dette er høyere enn tidligere anslått. Anslagene er basert på at partene i inntektsoppgjørene som et utgangspunkt legger til grunn en konsumprisvekst på 2½ prosent, i tråd med det nye inflasjonsmålet. I tillegg venter vi nå et noe strammere arbeidsmarked enn i tidligere anslag som en følge av høyere vekst i samlet etterspørsel. Anslaget for veksten i reallønn er derfor også oppjustert.

Virkningene av den høye innenlandske kostnadsveksten er de siste årene blitt dempet av lav importert prisvekst. Det har bidratt til å holde den samlede konsumprisveksten nede. Den internasjonale prisveksten anslås å holde seg moderat fremover.

Den internasjonale utviklingen er imidlertid for tiden preget både av stagnerende vekst og tiltakende prisstigning. Oljeprisoppgangen gjennom fjoråret bidro til å trekke opp konsumprisveksten via økte drivstoffpriser. Den kostnadsøkningen oppgangen i oljeprisen har medført, gir ringvirkninger til prisveksten for andre varer og tjenester i år, både internasjonalt og i Norge. Disse ringvirkningene vil i hovedsak være uttømt neste år. Det vil trolig bidra til å trekke prisveksten noe ned i 2002. Det neste året venter vi i tillegg at lavere vekst i verdensøkonomien fører til stagnasjon eller en moderat nedgang i produsentprisene og råvareprisene internasjonalt, herunder oljeprisen.

Avdempingen i den økonomiske veksten har vært særlig synlig i USA. Nedgangen i USA har påvirket utviklingen i Europa og deler av Asia raskere og med større styrke enn det mange hadde ventet bare for noen måneder siden. En mer stabil utvikling i råvaremarkedene og noe lavere prisstigning vil kunne bidra til å moderere avdempingen. Veksten i BNP blant våre handelspartnere anslås å ta seg opp igjen fra 2¼ prosent i år til 2¾ prosent i 2002 og 2003, blant annet på grunn av reduserte kortsiktige renter og skattelettelser i mange land.

Den svake internasjonale utviklingen har så langt i liten grad påvirket norsk økonomi. Det har vært relativt høye priser og god vekst også i tradisjonelle eksportnæringer, som metallindustrien og fiskeindustrien. Verkstedindustrien har fordel av høyere investeringer i petroleumssektoren. Foreløpige tall tyder på et moderat oppsving i fastlandsøkonomien hittil i år. Vi venter imidlertid at fortsatt sterk kostnadsvekst og lav vekst internasjonalt etter hvert gir en svakere utvikling for deler av industrien. På den annen side vil økt bruk av oljeinntekter og relativt høy inntektsvekst i husholdningene gi impulser til produksjon i offentlig sektor og tjenesteytende næringer. Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 1½ prosent i år og 1¾ prosent neste år og i 2003. Vi venter at det i all hovedsak vil være det private forbruket og den offentlige etterspørselen som driver den økonomiske veksten de to neste årene. Samlet begrenses imidlertid vekstpotensialet i økonomien av den lave veksten i arbeidsstyrken, lite ledige ressurser og moderat produktivitetsvekst. Utvidet ferie, økt bruk av AFP og kontantstøtte og vekst i sykefraværet og uføretrygd har bidratt til stagnasjon i antallet utførte timeverk og en reduksjon i gjennomsnittlig arbeidstid pr. årsverk. Det er i anslagene for årene fremover lagt til grunn at sykefraværet ikke fortsetter å øke, og at det ikke settes i verk nye store arbeidstidsreformer som ytterligere begrenser timeverkinnsatsen.

Risikoen rundt inflasjonsanslaget vurderes samlet sett som balansert. Det er fortsatt en nedsiderisiko knyttet til anslagene for den økonomiske veksten internasjonalt. På den annen side er det risiko for at veksten i lønnskostnadene innnlands kan bli enda høyere enn anslått. Det er mulig at forholdene i skjermet sektor i større grad enn tidligere kan bli avgjørende for det samlede utfallet for lønnsveksten. Usikkerheten i anslagene er nærmere drøftet i avsnitt 3.5.

© 2001 Norges Bank webmaster@norges-bank.no