Etter kraftig vekst i BNP for Fastlands-Norge fra sommeren 1999 til sommeren 2000 avtok veksten gjennom annet halvår i fjor. Både renteøkningene gjennom fjoråret og fall i oljeinvesteringene bidro til dette. Utviklingen så langt i år tyder på et moderat oppsving i fastlandsøkonomien. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til 1½ prosent i år og 1¾ prosent neste år og i 2003. Det er i all hovedsak offentlig etterspørsel og privat forbruk som bidrar til veksten fremover.
Utviklingen i internasjonal økonomi de siste månedene tyder på en svakere utvikling enn ventet. Svakere etterspørselsvekst ute har hittil i liten grad påvirket eksportrettet virksomhet i Norge. Dette må sees i lys av at prisene og avsetningsmulighetene på viktige råvarer som aluminium og fisk har holdt seg høye. Det er fortsatt kapasitetsproblemer som er den viktigste begrensende faktoren for produksjon i eksportrettet industri.
Kostnadsveksten i Norge har vært klart høyere enn hos våre handelspartnere over flere år. For å opprettholde lønnsomheten har mange industribedrifter flyttet deler av produksjonen utenlands. Fortsatt høy kostnadsvekst kan forsterke denne trenden. Situasjonen for den oljerelaterte industrien er imidlertid bedret. Det kan se ut til at oljeinvesteringene kan vokse noe i år, etter kraftig fall de siste to årene. Dette må ses i lys av vedvarende høye oljepriser. På noe sikt venter vi at oljeinvesteringene vil falle igjen.
Regjeringen la i Langtidsprogrammet 2002-2005 opp til å fase oljeinntektene inn i norsk økonomi ved å bruke den årlige forventede realavkastningen av oljefondet. En slik omlegging av finanspolitikken vil, avhengig av fordelingen mellom økte offentlige utgifter og skatter og avgiftslettelser, over tid bidra til høyere offentlig etterspørsel og høyere inntekter for husholdningene enn tidligere anslått. Et moderat fall i industrisysselsettingen ventes å bli mer enn motvirket av økt sysselsetting i privat og offentlig tjenesteyting. Samlet anslås sysselsettingen å vokse med ¾ prosent i år og neste år og ½ prosent i 2003. Dette er på linje med den demografiske tilgangen til arbeidsstyrken. Yrkesfrekvensen er på et høyt nivå. Det er derfor trolig lite potensiale for vekst i arbeidsstyrken utover dette.
Omslaget internasjonalt er blitt sterkere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Vi venter nå at perioden med lav vekst i USA blir noe lenger. Effekten av den svake utviklingen i USA på veksten i Europa og Asia er blitt sterkere enn tidligere antatt. Anslaget for BNP-veksten hos våre handelspartnere inneværende år er nedjustert med ½ prosentpoeng til 2¼ prosent.
Verdenshandelen har utviklet seg svakt i første kvartal. I USA falt importen kraftig, mens økningen i import og eksport har avtatt markert i de fleste land. Aksjekursene internasjonalt har imidlertid økt betydelig de seneste månedene. I tillegg har råvareprisene utenom olje begynt å stige, se figur 4.3. Det kan indikere at markedsaktørene vurderer utsiktene som noe lysere enn tidligere. Samtidig har langsiktige renter steget, men styringsrentene er satt ned i mange land. Økt differanse mellom langsiktig og kortsiktig rente er ofte en indikator på forventninger om økt vekst. På den annen side er det fortsatt betydelige ubalanser i amerikansk økonomi. Det er også usikkerhet knyttet til utviklingen i mange europeiske land og Japan. I en egen ramme drøftes mulige virkninger av et sterkere internasjonalt tilbakeslag.
I USA viser foreløpige tall for BNP i første kvartal en økning på 1,3 prosent målt i årlig rate. Privat konsum ga det største bidraget til veksten. Bedriftenes investeringer økte etter en beskjeden nedgang i forrige kvartal. Sysselsettingen har holdt seg oppe i første kvartal, men produktivitetsutviklingen var svak. Industriproduksjonen har falt de siste månedene, og husholdningenes og bedriftenes forventningsindikatorer er på et lavt nivå, se figur 4.4. Federal Reserve har gjennomført fem rentereduksjoner hittil i år, på til sammen 2,5 prosentpoeng. Det er samtidig vedtatt en skattelette på 1350 milliarder dollar over de neste 10 årene. Av dette er 100 milliarder dollar øremerket for skattelettelser i år og neste år. Samlet sett utgjør dette en skattelette i størrelsesorden 1 prosent av BNP. Skattelettelsene for i år skal ha tilbakevirkende kraft fra begynnelsen av året.
Vi anslår en svakt positiv BNP-vekst de neste to kvartaler før veksten gradvis stabiliserer seg noe under økningen i produksjonskapasiteten i løpet av 2002. Prognosen bygger på at lave renter og skattelettelser etter hvert vil gi grunnlag for en moderat økning i veksten i privat konsum. Samtidig ventes bedriftenes investeringer å være stabile i inneværende år for så å ta seg moderat opp gjennom neste år.
Utviklingen i Tyskland er blitt vesentlig svakere enn ventet. Eksportsektoren er rammet av den svake utviklingen internasjonalt. Industriproduksjonen, ordreinngang og forventningsindikatorene for bedriftene har falt i år, og nedgangen i arbeidsledigheten har stoppet opp. Den sterke økningen i konsumprisene har bidratt til å redusere husholdningenes disponible inntekt, men lønnsveksten har tatt seg noe opp i år. Samlet ventes privat etterspørsel å holde seg relativt godt oppe. Eksporten ventes etter hvert å ta seg noe opp som følge av sterk konkurranseevne.
Det kan nå også se ut til at Frankrike går inn i en periode med noe lavere vekst. Husholdningenes og bedriftenes tillitsindikatorer falt kraftig i mai, og nedgangen i ledighet har stoppet opp. Veksten holdes fortsatt godt oppe i flere av de små landene i euroområdet. Vekstanslaget inneværende år er nedjustert ¼ prosentpoeng for euroområdet.
Også utviklingen i Sverige har blitt vesentlig svakere enn tidligere antatt og den svenske kronen har svekket seg betydelig. Den svake utviklingen i USA og i informasjons- og kommunikasjonsektoren (IKT) har bidratt til en markert svekkelse av aksjekursene og nedgang i husholdningenes og bedriftenes forventningsindikatorer. Dette ventes å bidra til svakere vekst i privat konsum og bedriftenes investeringer, særlig inneværende år. I Storbritannia har munn- og klovsyken bidratt til en avdemping i veksten. Samtidig er bildet av en todelt økonomi blitt forsterket som følge av avdempingen internasjonalt og det sterke pundet. Veksten ventes å ta seg noe opp fremover som følge av økt offentlig etterspørsel. I tillegg er husholdningenes inntektsvekst sterk, og boligprisene fortsetter å øke.
Det svake oppsvinget i japansk økonomi i begynnelsen av 2000 ble avbrutt av den internasjonale nedgangen. Eksporten har falt fra andre halvår i fjor, og forventningsindikatorene for husholdninger og bedrifter viser svak utvikling. Dette trekker i retning av svak utvikling i innenlandsk etterspørsel og BNP-vekst. I første kvartal falt BNP med 0,2 prosent fra kvartalet før. Prisene fortsetter å falle til tross for svekkelsen av valutaen. Betydelige underliggende problemer i finanssektoren bidrar til å svekke vekstutsiktene.
Den svake utviklingen i Japan og USA rammer eksporten i de andre asiatiske landene. I land som Korea og Taiwan er det dessuten ubalanser i de finansielle systemene. Fremover ventes en mer positiv utvikling internasjonalt etter hvert å bidra til en eksportledet oppgang. Usikkerheten er imidlertid betydelig og forsterkes av politisk uro i flere land.
Virkninger av et sterkere internasjonalt tilbakeslag
Anslaget for BNP-veksten hos våre handelspartnere inneværende år er blitt nedjustert flere ganger. I løpet av det siste halvåret er vekstanslaget særlig nedjustert for USA, men det er også svakere utsikter i Europa og Asia. I denne rammen ser vi nærmere på utviklingen i amerikansk økonomi, som har vært en viktig årsak til konjunktur-avmatningen internasjonalt. Vi venter fortsatt at konjunkturnedgangen i amerikansk økonomi vil bli relativt kortvarig og at veksten tar seg opp igjen i løpet av 2002.
Figur 1 viser utviklingen i produktivitetsveksten i USA siden 1980. Produktivitets veksten var høy i andre halvdel av 1990-tallet, om lag 3 prosent i årlig rate i gjennomsnitt. Det er betydelig høyere enn gjennomsnittet siden 1970, men ikke vesentlig høyere enn under oppgangen i 1980-årene. Siden andre halvår i fjor har veksten avtatt, og i første kvartal i år falt produktiviteten med 0,3 prosent målt mot kvartalet før. Det er imidlertid ikke klart om den høye produktivitets veksten har vært midlertidig, eller om ny teknologi har bidratt til varig høyere veksttakt.1
Figur 1
1 Se for eksempel Gordon, R. (2000): ”Does the ”new economy” measure up to the great inventions of the past?”, Journal of Economic Perspectives, Vol. 14, Nr. 4, Fall 2000, s. 49-74, og Oliner, S. D. og Sichel, D. E. (2000): ”The Resurgence of Growth in the Late 1990s: Is Information Technology the Story?”, Journal of Economic Perspectives, Vol. 14, Nr. 4, Fall 2000, s. 3-22.
Forventninger om økt produktivitetsvekst blant annet som følge av ny teknologi, har bidratt til å øke aksje kursene. De høye aksje verdiene har gitt husholdningene kursgevinster og ført til sterk vekst i privat konsum og et fall i spareraten, se figur 2. Om lag halvparten av fallet i spareraten i USA kan føres tilbake til verdistigning på aksjer.2 På tross av at husholdningene har økt opplåningen de senere årene, har bruttogjelden – målt som andel av nettofordringer – falt fra om lag 60 prosent ved inngangen av 1990-tallet til om lag 40 prosent i 2000.3 Sterk vekst i bedriftenes produktivitet og lønnsomhet har også ført til en kraftig oppgang i investeringene. Høye gjeldsopptak i amerikansk næringsliv er blitt finansiert via kapitalinngang fra utlandet og dollaren har styrket seg. Høy vekst har også ført til betydelige overskudd på offentlige budsjetter.
Figur 2
Skulle produktivitetsveksten vise seg å bli lavere enn i de siste årene, kan det snu denne spare- og investeringsadferden. Med lavere forventet kapitalavkastning vil færre investeringer bli lønnsomme. I så fall kan omslaget i USA bli sterkere og mer langvarig enn vi nå venter. Vi har nedenfor illustrert mulige virkninger av et slikt omslag ved hjelp av en stilisert skiftberegning. Det er i disse beregningene forsøkt å ivareta smitteeffektene til resten av verdens økonomien. Beregningene er ment å illustrere usikkerheten i våre anslag. Vi ser på et skift der aksje kursene faller 20 prosent i USA, for eksempel utløst av sviktende inntjening i næringslivet. Vi antar at aksjekursfallet i USA gir et fall i aksjekursene i Europa på 10 prosent.4 I simuleringen anvendes NIGEM-modellen.5
Tabell 1 viser at BNP-veksten i USA i et slikt scenario kan bli om lag ¾ prosent poeng lavere i år enn hva vi nå venter. Veksten i privat konsum formues effekter. Hushold ningenes spare rate kan øke fra om lag 0 prosent ved utgangen av 2000 til om lag 2 prosent i 2003. Fallet i aksjekursene fører også til at veksten i private investeringer blir betydelig lavere. I simuleringen er det lagt til grunn at effektiv dollarkurs svekkes med om lag 6 prosent umiddelbart. Dette bidrar til å dempe de kontraktive effektene av aksjekursfallet i USA, spesielt i slutten av fremskrivnings perioden. En slik utvikling i USA vil eventuelt kunne dempe presset i norsk økonomi, og dermed prisveksten, gjennom flere kanaler:
- Lavere etterspørsel hos våre handelspartnere kan bidra til redusert norsk eksport.
- Lavere global etterspørsel vil dempe veksten i internasjonale konsum- og produsentpriser, blant annet gjennom lavere prisvekst på internasjonale råvarer, og dermed føre til svakere importerte prisimpulser til Norge.
- For Norge spiller oljeprisen en særskilt rolle. Lavere internasjonal etterspørsel kan innebære et fall i oljeprisen, i første omgang til nedre del av OPECs målsone. Blir omslaget markert, kan oljeprisen bli vesentlig lavere. Det kan gi forventninger om en svakere utvikling i norsk økonomi.
- Prisene våre eksportbedrifter kan oppnå i utlandet kan falle, og inntjeningen reduseres.
- Lavere samlet kapasitetsutnytting i utlandet enn i Norge kan føre til økende differanse mellom norske og utenlandske renter og appresiering av norske kroner.
- Eventuell sviktende tillit i globale finansmarkeder kan også medføre endrede forventninger til utviklingen i formuesobjekter i Norge. Denne effekten kan komme raskt og være sterk.
Tabell 1
Risikoen for en sterkere nedgang i USA enn antatt, må veies opp mot risikoforhold som kan trekke i motsatt retning på prisene i Norge, se omtalen i ”Usikkerheten i prisanslaget” i avsnitt 3.5.
Uventet høy eksportvekst
Til tross for lavere vekst internasjonalt steg eksporten av tradisjonelle varer med 7,7 prosent fra første kvartal i fjor til første kvartal i år, se figur 4.7. Det er særlig eksporten av fisk og metaller som har økt. Dette må ses i sammenheng med høye priser på aluminium og økt etterspørsel etter fisk som følge av sykdomsproblemene i husdyrproduksjonen i Europa.
Figur 4.7
Tradisjonell eksportrettet industri preges av høy kapasitetsutnyttelse, se figur 4.8. Ifølge Statistisk sentralbyrås Konjunkturbarometer er kapasitetsvansker den viktigste begrensende faktoren for produksjonen i denne delen av industrien. Vekstpotensialet i eksporten anses derfor å være begrenset i den nærmeste tiden. Samtidig anslås svakere etterspørselsvekst ute i liten grad å påvirke veksten i den tradisjonelle eksporten, med mindre det fører til betydelige prisfall på norske eksportvarer. De neste årene venter vi forholdsvis lav vekst i den tradisjonelle vareeksporten.
Figur 4.8
Prisene på tradisjonelle eksportvarer har så langt i år vært stabile, etter kraftig vekst gjennom fjoråret. Kraftkrisen på vestkysten av USA har gjort at det for mange amerikanske aluminiumsprodusenter har vært mer lønnsomt å selge kraften enn å produsere aluminium. Dette har bidratt til å holde aluminiumsprisen oppe, se figur 4.9. Fremover bidrar moderat internasjonal prisvekst på råvarer og lavere oljepris til å dempe prisveksten på tradisjonelle eksportvarer.
Figur 4.9
Store overskudd på driftsbalansen
Overskuddet på driftsbalansen ble 204 milliarder kroner i 2000, eller 14 prosent av BNP. Det rekordhøye overskuddet har sammenheng med høy oljepris og sterk dollarkurs. En anslått nedgang i oljeprisen vil bidra til å redusere overskuddet på driftsbalansen noe. Fortsatt vekst i oljeproduksjonen trekker i motsatt retning. Inneværende år venter vi et overskudd på 205 milliarder kroner. Overskuddet ventes å avta noe de neste årene, men vil likevel kunne bli nærmere 10 prosent av BNP.
Fortsatt høy kredittvekst
Tolvmånedersveksten i kreditt fra innenlandske kilder (K2) steg jevnt gjennom hele fjoråret, til 12,3 prosent i desember, se figur 4.10. Kredittveksten har senere avtatt til 11,5 prosent i april i år. Lavere kredittvekst for foretakssektoren bidro til nedgangen. Samlet kreditt fra innenlandske og utenlandske kilder til Fastlands-Norge (K3 for Fastlands-Norge) vokste sterkt gjennom fjoråret. Tolvmånedersveksten var 16,1 prosent i desember, men avtok til 14,2 prosent i mars i år. Kredittveksten er fortsatt på et høyt nivå.
Figur 4.10
Til tross for moderat konsumvekst det siste halve året, er husholdningenes lånevekst fortsatt høy. Tolvmåneders-veksten i innenlandsk kreditt til husholdningene har ligget jevnt over 10 prosent det siste året. Den sterke låneveksten må ses i sammenheng med høy vekst i boligprisene og økt omsetning av brukte boliger. I tillegg tok boliginvesteringene seg kraftig opp i fjor etter to år med nedgang.
Moderat konsumvekst
Etter svak forbruksvekst i fjor høst har varekonsumet tatt seg moderat opp i første kvartal i år. Veksten i varekonsumet har imidlertid vært sterkere enn det utviklingen i detaljhandelen og bilsalget skulle tilsi. Dette har sammenheng med at den kalde vinteren medførte et høyt forbruk av elektrisitet i januar og februar. Forventningsindikatoren for husholdningene har stabilisert seg de siste tre kvartalene, se figur 4.12. Det kan indikere at husholdningene har en avventende holdning til de økonomiske utsiktene.
Figur 4.11 Figur 4.12
I enkelte andre land, for eksempel USA, har det de siste årene vært en klar sammenheng mellom offentlig og privat sparing. Når offentlig sektor har økt sin sparing, har spareraten i husholdningene falt, slik at den samlede etterspørselsvirkningen er blitt motvirket. I Norge har husholdningene økt sin sparing noe til tross for rekordhøy offentlig sparing. Realinntektsveksten i husholdningene er fortsatt høy, slik at de kan opprettholde en viss konsumvekst uten å redusere sparingen. Konsumveksten inneværende år anslås til 1¾ prosent. Den moderate konsumveksten må ses i lys av at deler av inntektsveksten i fjor og i år ble tatt ut i form av økt ferie. Fra neste år legger vi til grunn at hele inntektsveksten kommer som lønnsutbetalinger. Dette vil sammen med noe lavere konsumprisvekst isolert sett bidra til at forbruket tar seg opp de neste årene. Samtidig kan den nye handlingsregelen for finanspolitikken gi rom for noe høyere vekst i overføringene til husholdningene enn tidligere lagt til grunn. Veksten i privat konsum anslås til 2½ prosent i 2002 og 2¾ prosent i 2003. Spareraten anslås å kunne øke fra 7,7 prosent i fjor til over 8 prosent i 2003.
Byggeaktiviteten i boligmarkedet tok seg kraftig opp gjennom fjoråret. Det ble satt i gang bygging av nærmere 23 500 nye boliger, en vekst på over 15 prosent fra året før. Dette bidro til en vekst i boliginvesteringene på over 12 prosent fra 1999 til 2000. Sterk vekst i igangsettingen av nye boliger i første kvartal indikerer fortsatt investeringsvekst inneværende år. Vi anslår en vekst i boliginvesteringene på 8 prosent i 2001.
IEtter fall i boligprisene i annet halvår i fjor, er det nå tegn til at aktiviteten i boligmarkedet har tatt seg opp igjen. Ifølge ECONs boligprisstatistikk steg boligprisene på landsbasis med 3,7 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år, se figur 4.13. I Oslo-området har prisoppgangen på boliger vært enda sterkere. I henhold til OBOS steg boligprisene med 7,8 prosent i den aktuelle perioden. På landsbasis anslår vi at boligprisene fortsetter å øke noe de nærmeste årene, men med lavere vekstrater enn det vi har sett de siste årene.
Figur 4.13
Stabile oljeinvesteringer
Oljeinvesteringene steg gjennom store deler av 1990-tallet og nådde en foreløpig topp i 1998. Etter kraftig fall i oljeinvesteringene i 1999 og 2000, venter vi et moderat oppsving i oljeinvesteringene inneværende år, se figur 4.14. Dette er en noe sterkere utvikling i oljeinvesteringene enn tidligere lagt til grunn. Den kraftige økningen i oljeprisen gjennom fjoråret har bidratt til høye kontantstrømmer til oljeselskapene. Erfaringsmessig vil høyere oljepris etter en tid gi økte investeringer blant annet som følge av bedret lønnsomhet i investeringskalkylene og store fradragsmuligheter i petroleumsskattesystemet. Mer lang-siktige planer for utbygging i Nordsjøen tilsier imidlertid fallende oljeinvesteringer fra 2003.
Figur 4.14
Uendrede investeringer i Fastlands-Norge
Ifølge Konjunkturbarometeret er optimismen fremdeles høy i industrien, se figur 4.15. Ordrestatistikken viser god vekst i samlet ordrebeholdning. Bildet er likevel sammensatt. Utsiktene for oljerelatert industri er bedret etter oljeprisøkningen de siste to årene. Samtidig er lønnsomheten god i prosessindustrien som følge av høye verdensmarkedspriser, blant annet på aluminium. Bildet kan være noe annerledes for eksportrettede teknologibedrifter. Høy innenlandsk kostnadsvekst over flere år og moderat internasjonal prisvekst har resultert i at mange bedrifter flytter deler av produksjonen til andre land. Den klart viktigste årsaken til slik etablering er lavere kostnader, og det er særlig den mest arbeidsintensive produksjonen som flyttes ut.
Figur 4.15
Vi anslår at den innenlandske kostnadsveksten holder seg høy de neste årene. Det kan gi ytterligere økning i omfanget av uteproduksjon. Isolert sett kan dette føre til svakere investeringsutvikling hjemme. Statistisk sentralbyrås investeringstelling for andre kvartal viser imidlertid planer om flere store investeringsprosjekter neste år, særlig innen metallindustrien. På denne bakgrunn venter vi at industriinvesteringene tar seg opp i år og neste år.
Sterk investeringsvekst på slutten av 1990-tallet ga store kapasitetsutvidelser innen tjenesteyting og varehandel. Behovet for ytterligere utvidelser ansees derfor som mindre. Vi anslår om lag uendrede investeringer for fremskrivningsperioden sett under ett, se figur 4.16. Inneværende år venter vi et fall i investeringene som følge av moderat konsumvekst. Lav vekst i igangsettingen av driftsbygg fra 1999 til 2000 støtter også opp om denne utviklingen. Bortfall av investeringsavgiften neste år kan i tillegg føre til forskyvning av investeringer fra i år til 2002. Sammen med noe sterkere konsumvekst neste år bidrar dette til at vi venter en viss vekst i investeringene i 2002.
Figur 4.16
Økt bruk av oljeinntekter
Som retningslinje for budsjettpolitikken har vi i tidligere inflasjonsrapporter lagt til grunn at budsjettet virker om lag nøytralt på økonomien. I forbindelse med regjeringens langtidsprogram for 2002-2005 ble det i Stortingsmelding nr. 29 (2000-2001) varslet en ny handlingsregel for finanspolitikken. Som en langsiktig strategi for bruken av oljeinntektene legger Regjeringen her til grunn en innfasing av petroleumsinntektene om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Regjeringen legger fortsatt stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien.
Figur 4.17
Basert på de anslagene som er lagt til grunn i Langtidsprogrammet, innebærer den langsiktige strategien for finanspolitikken at en i 2010 vil bruke oljeinntekter over statsbudsjettet tilsvarende om lag 5½ prosent av BNP for Fastlands-Norge, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Handlingsregelen for finanspolitikken tilsier ut fra dette en anslått økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet på om lag 0,4 prosent av BNP for Fastlands-Norge som et årlig gjennomsnitt fram til 2010. Våre anslag tar utgangspunkt i dette. Som en beregningsteknisk forutsetning har vi lagt til grunn at budsjettsvekkelsen fordeler seg likt henholdsvis på offentlige kjøp av varer og tjenester og på overføringer eller skattelettelser til husholdningene. Sammenliknet med forrige inflasjons-rapport bidrar dette isolert sett til et noe strammere arbeidsmarked og høyere inntekter i husholdningene. Beregninger på RIMINI-modellen viser at en slik handlingsregel for finanspolitikken etter noen år isolert sett vil kunne komme til å øke den årlige veksten i konsumprisene med rundt ½ prosentpoeng sammenliknet med det Norges Bank tidligere har lagt til grunn.
For 2002 har vi i samsvar med dette lagt til grunn en økning i det strukturelle budsjettunderskuddet på 4 milliarder kroner. Redusert merverdiavgift på matvarer fra 1. juli i år gir i tillegg isolert sett et inntektsmessig underheng for staten på 6 milliarder kroner neste år. I de realøkonomiske anslagene har vi, som i forrige rapport, lagt til grunn at dette underhenget dekkes inn igjen. Vi har som en beregningsteknisk forutsetning latt inndekningen slå ut i tilsvarende lavere realinntektsvekst i husholdningene. Vi har imidlertid ikke tatt konkret stilling til hvordan en slik inndekning skal skje. Dersom den skulle skje gjennom avgiftsøkninger, vil veksten i KPI kunne bli høyere neste år enn det vi nå anslår. Anslaget på veksten i KPIXE (konsumprisene korrigert for direkte effekter av avgiftsendringer og energipriser) påvirkes imidlertid ikke.
Arbeidsmarkedet holder seg stramt
Arbeidstilbudet antas å være en viktig begrensende faktor for den potensielle veksten i norsk økonomi de nærmeste årene. Etter sterk vekst i arbeidsstyrken gjennom 1990-tallet er yrkesfrekvensen oppe på et rekordhøyt nivå. De tre siste årene har yrkesfrekvensen vært stabil på rundt 73 prosent, se figur 4.18. Med uendret yrkesfrekvens indikerer befolkningsfremskrivinger fra SSB et demografisk bidrag til arbeidsstyrken på rundt ¾ prosentpoeng de neste to årene. Det er trolig lite potensiale for vekst i arbeidsstyrken utover dette.
Figur 4.18
Samtidig med høy vekst i arbeidsstyrken har tiltak som kontantstøtte til småbarnsforeldre og avtalefestet pensjon gjort at flere har valgt å trekke seg ut av arbeidsstyrken de senere år. En økning i antall uførepensjonister har også bidratt til å redusere arbeidsstyrken. Korrigert for demografiske forhold har vi lagt til grunn at tilgangen til disse ordningene ikke vil fortsette å øke.
Selv om arbeidsstyrken målt i personer skulle fortsette å øke, er det flere faktorer som kan trekke i retning av lav vekst i det effektive arbeidstilbudet målt i timeverk fremover. Innføringen av to ekstra feriedager i 2001 og 2002 bidrar isolert sett til å redusere den gjennomsnittlige arbeidstiden og dermed tilbudet av timeverk.
De siste årene har det i tillegg vært en trendnedgang i arbeidstiden. Dette gjenspeiles ved at veksten i sysselsettingen i snitt har vært om lag ½ prosentpoeng sterkere enn veksten i timeverkene siden 1995. Sterk vekst i sykefraværet siden 1994 har bidratt til å redusere gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt, se figur 4.19. De siste årene har økningen i sykefraværet isolert sett redusert det effektive arbeidstilbudet med nærmere 10 000 årsverk årlig, eller om lag ½ prosent av den "naturlige" veksten i det effektive arbeidstilbudet1. Fremover legger vi til grunn uendret nivå på sykefraværet. Det er videre lagt til grunn at det ikke settes i verk nye store arbeidstidsreformer som ytterligere begrenser timeverkinnsatsen.
Figur 4.19 Figur 4.20
Gitt begrenset vekst i arbeidstilbudet forventer vi at arbeidsmarkedet holder seg stramt. Sysselsettingen fortsetter å stige og var ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap 0,6 prosent høyere i første kvartal i år enn i samme kvartal i fjor. Sysselsettingen innenfor byggenæringen har samlet sett tatt seg kraftig opp det siste året. Dette må sees i sammenheng med høye igangsettingstall for boliger i 2000, det høyeste tallet siden 1989. Sysselsettingen har fortsatt å øke innenfor offentlig tjenesteyting, mens fallet i industrisysselsettingen har avtatt. Regional informasjon indikerer at det går bedre for verftsindustrien på Vestlandet. I en situasjon med nær full kapasitetsutnyttelse i økonomien legges det til grunn at en gradvis innfasing av petroleumsinntektene om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet isolert sett vil kunne bidra til at vilkårene for konkurranseutsatt virksomhet svekkes. Høy offentlig etterspørselsvekst og god inntektsvekst i husholdningene bidrar til fortsatt vekst i sysselsettingen i offentlig og privat tjenesteyting. På den annen side venter vi at fortsatt høy kostnadsvekst vil føre til fallende sysselsetting i industrien. Denne utviklingen vil forsterkes når oljeinvesteringene igjen faller fra 2003. Samlet anslås antallet sysselsatte personer å øke med ¾ prosent i år og neste år og ½ prosent i 2003.
Den registrerte ledigheten har vist en fallende tendens siden februar og utgjør nå sesongjustert 2,6 prosent av arbeidsstyrken. De geografiske forskjellene i utviklingstrekkene er blitt mindre de siste månedene. Alle vestlandsfylkene har nå en nedgang i ledigheten. Dette må ses i sammenheng med den økte aktiviteten innen oljevirksomheten. Arbeidsledigheten anslås å holde seg lav også i årene fremover. Personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak ventes å utgjøre om lag ½ prosent av arbeidsstyrken. AKU-ledigheten anslås til 3¼ prosent gjennom hele fremskrivningsperioden.
Figur 4.21
© 2001 Norges Bank webmaster@norges-bank.no