Hittil i år har konsumprisindeksen (KPI) i gjennomsnitt økt med 3,8 prosent fra samme periode i fjor. Tolvmåneders-veksten har steget fra 3,0 prosent i desember til 4,3 prosent i mai, se figur 2.1. I tillegg til økte avgifter er det særlig sterk vekst i strømprisene som har bidratt til å trekke opp den samlede prisveksten.
Merverdiavgiften ble økt med 1 prosentpoeng fra 1. januar i år, til 24 prosent. Samtidig ble strømavgiften økt og bensinavgiften redusert. Konsumprisindeksen korrigert for direkte effekter av endringer i avgifter (KPIX) har så langt i år økt med 3,3 prosent fra samme periode i fjor. I mai var veksten i KPIX 3,8 prosent.
Strømprisene har steget sammenhengende siden september og var i mai 36 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Både et rekordhøyt strømforbruk og lite nedbør på Vestlandet har bidratt til den sterke prisveksten på elektrisitet. Prisene på drivstoff, smøremidler og brensel har vært relativt stabile så langt i år. I fjor økte prisene på disse varegruppene i gjennomsnitt med 17 prosent fra året før. Konsumprisindeksen korrigert for direkte effekter av avgiftsendringer og energivarer (KPIXE) har så langt i år økt med 2,7 prosent fra samme periode i fjor. I mai var veksten i KPIXE 2,7 prosent. Ulike indikatorer for underliggende prisvekst er nærmere drøftet i egen ramme.
Ser vi bort fra energipriser og direkte effekter av avgifts-endringer, har prisveksten målt ved KPIXE vært relativt stabil siden forrige inflasjonsrapport, se figur 2.1. I løpet av det siste året har imidlertid prisveksten tatt seg markert opp, fra et gjennomsnitt på rundt 2 prosent de første fire månedene i fjor til 2,7 prosent så langt i år. Oppgangen skyldes i stor grad at prisveksten på tjenester utenom husleie steg gjennom fjoråret, se figur 2.2. Økningen i olje- og drivstoffprisene har ført til kraftig prisvekst for energiintensive varer og tjenester, blant annet transporttjenester. Etter en liten nedgang i vinter har prisveksten på transporttjenestene tatt seg opp igjen, og tolvmånedersveksten var 10,5 prosent i mai. Svakere konkurranse innen luftfarten og avregulering av drosje-næringen har trolig også bidratt til den sterke prisveksten på transporttjenester.
Den høye prisveksten på tjenester mer generelt må ses i lys av vedvarende høy lønnskostnadsvekst. For tjenester med lønn som dominerende faktor har gjennomsnittlig prisvekst vært 6,3 prosent hittil i år. Dette er noe høyere enn veksten i lønnskostnadene de senere årene. For ett år siden lå prisveksten på disse tjenestene rundt 5¾ prosent.
Underliggende inflasjon
Renteendringer påvirker inflasjonen først på noe sikt. Vi regner med at en vesentlig del av virkningene antas å komme innen to år. Inflasjonen i dag er derfor et resultat av den rente som ble satt for ett til to år siden og av andre forhold som har påvirket prisveksten. Dagens tall for inflasjonen gir ikke tilstrekkelig holdepunkt for hva renten bør settes til nå. Tallene for konsumprisindeksen (KPI) fra måned til måned blir også påvirket av tilfeldige eller midlertidige faktorer som har lite å gjøre med utviklingen i inflasjonen over tid. Forsøk på å motvirke midlertidige forstyrrelser i inflasjonen som likevel vil forsvinne, kan gi opphav til unødige svingninger i styringsrenten.
Selv om pengepolitikken ikke kan motvirke de direkte effektene av ulike midlertidige forstyrrelser, må sentralbanken forhindre eventuelle smittevirkninger av slike sjokk til den generelle pris- og kostnadsveksten og inflasjonsforventningene. Automatisk å korrigere inflasjonstallene for direkte virkninger av engangsfaktorer kan være en fallgruve. Avgiftsøkninger og økte elektrisitetspriser kan være kimer til tiltakende inflasjon, via overveltning i andre priser og i lønninger.
Det er likevel av interesse å rense månedlige inflasjonstall for virkningene av midlertidige forhold for å se om utviklingen i det vesentlige er slik vi ventet den skulle bli. Norges Bank legger derfor fram tall for veksten i konsumprisene som er korrigert for de direkte virkningene av en del midlertidige forhold. Slike indikatorer kan også være en veiledning i vurderingen av utsiktene for inflasjonen.
Erfaringene fra andre land med inflasjonsmål viser at indikatorene for underliggende inflasjon vil variere alt ettersom hvilke spesifikke faktorer som har ført til midlertidige forstyrrelser i hvert enkelt land.
I Storbritannia gjelder målet for inflasjonen en korrigert KPI der den direkte virkningen av renteendringer på konsumprisene er tatt ut (RPIX). Det er imidlertid gjort klart at andre midlertidige forhold kan drive prisveksten vekk fra målet uten at dette nødvendigvis skal ha pengepolitiske konsekvenser. I New Zealand er inflasjonsmålet spesifisert som veksten i konsumprisene, men i mandatet er det gjort rede for forhold som sentralbanken kan korrigere for. Slike forhold omfatter blant annet endringer i prisnivået som følge av store endringer i råvarepriser, endringer i indirekte skatter, betydelige endringer i økonomisk politikk som direkte påvirker prisene, samt naturkatastrofer. I Sverige og Canada gjelder inflasjonsmålet veksten i konsumprisene uten eksplisitte unntak, men også i disse landene benytter sentralbankene indikatorer for underliggende inflasjon i gjennomføringen og evalueringen av pengepolitikken. En sentral indikator i Sverige korrigerer for direkte virkninger av renter og indirekte skatter (UND1X). I likhet med Storbritannia har renten i Sverige direkte og betydelige virkninger på konsumprisindeksen. I Canada tas de åtte mest volatile komponentene ut av KPI, i tillegg til at det korrigeres for de direkte virkningene av indirekte skatter.
I inflasjonsrapportene har Norges Bank tidligere gjengitt tidsserier for KPI korrigert for avgifter og elektrisitetspriser. Det siste året har vi i tillegg korrigert for bensinpriser. Derimot har banken ikke korrigert for direkte virkninger av renteendringer. Det skyldes at den norske husleieindeksen måler boligkostnadene ved utvalgsundersøkelser. I motsetning til Sverige og Storbritannia inkluderer konsumprisindeksen ikke rentekostnader direkte. Det er derfor vanskelig å identifisere direkte gjennomslag fra renteendringer til konsumprisene i den norske konsumprisindeksen. Rentekostnader inngår heller ikke direkte i andre deler av KPI, og foreløpige analyser tilsier at direkte effekter av renten normalt vil være neglisjerbare.
Figur 1 viser utviklingen siden 1995 for KPI, KPI korrigert for direkte effekter av avgiftsendringer (KPIX) og KPI korrigert for direkte effekter av avgiftsendringer og energipriser (KPIXE). Disse indikatorene er basert på å korrigere for konkrete enkeltforhold eller sjokk som har gjort det vanskelig å vurdere tendensen i prisstigningen. I de siste årene har det vært betydelige svingninger i strømprisene. Gjennom det siste året har drivstoffprisene økt kraftig. Avgiftsendringer har også gitt opphav til midlertidige svingninger i prisstigningen.
Figur 1
Som vist i figur 1 vil KPIXE normalt være mer stabil enn KPI og KPIX. Dette skyldes at energiprisene historisk har vært blant de komponentene i KPI som har variert mest, se figur 2. Samtidig har energiprisene en betydelig vekt i KPI. Store svingninger i disse prisene vil derfor gi midlertidige utslag i samlet KPI. Indeksen viser heller ikke en systematisk lavere eller høyere prisstigning enn KPI. Norges Bank vil legge vekt på utviklingen i KPIXE når banken i sin årsberetning skal vurdere resultatene av pengepolitikken. Statistisk sentralbyrå har nylig begynt å publisere informasjon om KPI eksklusive energivarer. SSB omtaler også virkninger på KPI-veksten av avgiftsendringer i forbindelse med publiseringen av KPI-tallene.
Figur 2
Økt konsumprisvekst internasjonalt
Til tross for at den økonomiske veksten internasjonalt er dempet, tiltar nå konsumprisveksten i mange land, se figur 2.3. Det er særlig økte energi- og matvarepriser som har trukket opp konsumprisveksten. I euroområdet bidro også svekkelsen av valutaen til at prisstigningen tiltok gjennom fjoråret. Foreløpige tall indikerer at konsumprisveksten steg til 3,3 prosent i mai. Dette skyldes først og fremst økte matvarepriser som følge av munn- og klovsyken og økte energipriser. Underliggende prisvekst – som korrigerer for utviklingen i prisene på matvarer og energi – økte til 2,3 prosent. I USA har prisveksten hittil i år vært noe høyere enn ventet på grunn av problemer med kraftforsyningen i California og økte bensinpriser. I april var tolvmånedersveksten i konsumprisene 3,3 prosent, mens den underliggende prisstigningen, som korrigerer for mat og energi, var 2,7 prosent. I Sverige har prisveksten tatt seg overraskende kraftig opp. Økte energipriser (bensin, elektrisitet og fyringsolje), fortsatt svak krone og høyere kjøttpriser bidro til at prisveksten målt fra samme måned året før steg fra 1,9 prosent i mars til 3,0 prosent i mai. Også i Storbritannia har prisstigningen økt, men er fortsatt lavere enn inflasjonsmålet. Prisveksten (RPIX) steg til 2,4 prosent i mai.
Figur 2.3
Lav prisvekst på importerte konsumvarer...
Prisveksten på importerte konsumvarer holder seg fortsatt lav, til tross for at høy oljepris etter hvert har gitt tiltakende prisvekst på en del internasjonale handelsvarer.
I begynnelsen av 2001 kunne det se ut til at prisveksten på importerte konsumvarer var i ferd med å ta seg opp. Tolvmånedersveksten i prisene på disse varene økte fra -0,6 prosent i desember til 1,8 prosent i februar, se figur 2.4. Prisene på importerte konsumvarer har imidlertid vært stabile de siste tre månedene. I mai var prisene på disse varene bare 0,3 prosent høyere enn for ett år siden. Justert for økt merverdiavgift har det dermed vært et lite fall i disse prisene i løpet av det siste året. Det er særlig prisutviklingen på klær og skotøy som har trukket ned prisveksten på importerte konsumvarer. I mai i år var prisene på klær og skotøy 3,1 prosent lavere enn i mai i fjor. Det har vært en mer eller mindre sammenhengende prisnedgang på disse varene siden begynnelsen av 1996. Dette har trolig sammenheng med at varene i økende grad importeres fra lavprisland i Asia og Øst-Europa, og stor konkurranse på verdensmarkedet.
Figur 2.4
...men sterk prisvekst på importerte innsatsvarer
Mens prisene på importerte konsumvarer samlet har vært stabile, har det vært sterk prisvekst på importerte innsatsvarer, se figur 2.5. Økningen har sammenheng med den kraftige veksten i oljeprisen gjennom fjoråret. Kostnadene ved å produsere typiske innsatsvarer og investeringsvarer påvirkes relativt raskt av store endringer i oljeprisen.
Figur 2.5
© 2001 Norges Bank webmaster@norges-bank.no