Årsrapport for Statens Petroleumsfond 1998

Utskrift

Mandat for Forvaltningen

Lov om Statens petroleumsfond av 22. juni 1990 nr. 36

§ 1. Loven skal regulere disponerings- og plasseringsmåtene for et fond som skal underbygge de langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntekter.

§ 2. Fondets inntekter er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir ført over fra statsbudsjettet og avkastningen av fondets formue.

Kontantstrømmen framkommer som summen av

• de samlede skatte- og avgiftsinntekter av petroleumsvirksomheten som innkreves ifølge petroleumsskatteloven og petroleumsloven
• avgiftsinntekter ved utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
• inntekter som følge av statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, definert som driftsinntekter og andre inntekter fratrukket driftsutgifter og andre direkte utgifter
• statlige inntekter på nettooverskuddsavtaler i enkelte utvinningstillatelser
• utbytte fra Den norske stats oljeselskap A/S
• overføringer fra Petroleumsforsikringsfondet
• statens inntekter i forbindelse med fjerning eller annen disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
• statens eventuelle salg av andeler i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

og fratrukket

• statens direkte investeringer i petroleumsvirksomheten
• statens utgifter til Petroleumsforsikringsfondet
• statens utgifter i forbindelse med fjerning eller annen disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
• statens eventuelle kjøp av andeler som ledd i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.

§ 3. Fondets midler kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Fondets midler kan ikke anvendes på annenmåte, heller ikke til å yte kreditt til staten eller private.

§ 4. Fondets kapital anbringes som statens øvrige midler.

§ 5. Fondet kan ikke oppta lån. Fondet kan ikke selv ha rettigheter og plikter overfor private eller offentlige myndigheter. Det kan ikke saksøke eller saksøkes.

§ 6. Finansdepartementet forvalter fondet.

§ 7. Kongen kan gi bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven, herunder omfondets opprettelse, forvaltning m.v.

§ 8. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Forskrift for forvaltning av Statens petroleumsfond

Forskriften som gjaldt i 1998 ble fastsatt av Finansdepartementet 3. oktober 1997 medhjemmel i lov av 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond § 7.

§ 1. Forvaltningen av Statens petroleumsfond

Norges Bank forvalter Statens petroleumsfond på vegne av Finansdepartementet. Banken kan benytte andre forvaltere. Slike forvaltere må ha betryggende interne etiske retningslinjer for sin egen virksomhet.

Norges Bank avgir rapport om forvaltningen av fondet etter retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet.

§ 2. Plassering av fondet

Statens petroleumsfond er plassert på særskilt konto i form av kroneinnskudd i Norges Bank. Norges Bank skal i bankens eget navn videreplassere dette innskuddet i finansielle instrumenter og kontantinnskudd denominert i utenlandsk valuta (den særskilte porteføljen). Norges Bank skal søke å oppnå en høyest mulig avkastning på den særskilte porteføljen innenfor de begrensninger som følger av forskriften.

§ 3. Fondets regnskapsmessige avkastning

Verdien på petroleumsfondets kronekonto settes lik verdien på den særskilte porteføljen. Norges Banks bokførte avkastning på den særskilte porteføljen, med fradrag for godtgjøring til Norges Bank, tillegges petroleumsfondets kronekonto pr. 31. desember hvert år.

§ 4. Referanseportefølje og relativ risiko

Finansdepartementet fastsetter, etter å ha innhentet råd fra Norges Bank, en referanseportefølje for den særskilte porteføljen. Departementet fastsetter en maksimal grense for de forventede avkastningsforskjeller mellom investeringene i den særskilte porteføljen og referanseporteføljen, i form av et mål for relativ volatilitet.

§ 5. Aktivafordeling

Den særskilte porteføljen skal plasseres i henhold til følgende fordeling av aktiva:

• Rentebærende instrumenter 50 - 70 %
• Egenkapitalinstrumenter 30 - 50 %

Ved beregningen av aktivafordelingen etter første ledd skal derivater hvor det underliggende instrumentet er et egenkapitalinstrument, regnes som om det var investert i de underliggende instrumenter direkte. Aktivafordelingen etter første ledd regnes av totalporteføljen eksklusive derivater.

[Trådte i kraft 1. juni 1998, jamfør § 11]

§ 6. Valuta - og markedsfordeling

Den særskilte porteføljen skal plasseres i henhold til følgende valuta - og markedsfordeling:

• Europa 40 - 60 %
• Amerika 20 - 40 %
• Asia og Oceania 10 - 30 %

Følgende liste angir hvor den særskilte porteføljen kan plasseres:

Europa: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Irland, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike

Amerika: Canada og USA.

Asia og Oceania: Australia, Hong Kong, Japan, New Zealand og Singapore.

Den særskilte porteføljen kan plasseres i egenkapitalinstrumenter notert på børsene i ovennevnte land/område og i rentebærende instrumenter utstedt i en valuta til et av ovennevnte land/område eller i den europeiske regne- og valutaenheten ECU. Utsteder av rentebærende instrumenter skal være hjemmehørende i et av ovennevnte land/område eller være en internasjonal organisasjon. [Trådte i kraft 1. juni 1998, jamfør § 11]

§ 7. Renterisiko

Modifisert durasjon på den samlede porteføljen av rentebærende instrumenter og tilknyttede derivater skal være mellom 3 og 7.

§ 8. Kredittrisiko

Finansdepartementet fastlegger rammer for kredittrisikoen i den særskilte porteføljen.

§ 9. Risikosystemer og risikostyring

Norges Bank skal påse at det eksisterer betryggende risikosystemer og kontrollrutiner for de instrumenter som brukes i forvaltningen av fondet. Det kan benyttes derivater i den utstrekning den økonomiske eksponeringen som følger av dette ikke overstiger den eksponering en ville ha fått ved å investere i de underliggende instrumenter direkte.

§ 10. Eie av aksjer

Den særskilte porteføljen kan ikke investeres i mer enn 1 prosent av aksjekapitalen i ett enkelt selskap. Norges Bank skal ikke utøve eierrettigheter knyttet til aksjer med mindre det er nødvendig for å sikre fondets finansielle interesser.

§ 11. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 1998, med unntak av §§ 5 og 6 som trer i kraft fra det tidspunkt Finansdepartementet bestemmer. Forskrift for forvaltning av Statens petroleumsfond av 10. mai 1996 oppheves 1. januar 1998.

[Fra 1. januar 1999 er referansen i § 6 til den europeiske regne- og valutaenheten ECU tatt ut. Finansdepartementet tok beslutningen om endringen av forskriften den 10. desember 1998]

Petroleumsfondets formål og forvaltning

I Revidert nasjonalbudsjett 1997 ble det foretatt en prinsipiell drøfting av retningslinjene for forvaltning av Statens petroleumsfond.

Finansdepartementet skrev om formålet med fondet i kapittel 3.5.2:

Det har vært lagt til grunn at petroleumsfondet skal være et finanspolitiskstyringsmiddel for å synliggjøre bruken av petroleumsinntektene. Det er understreket i forarbeidene til loven at avsetningen av fondsmidler må inngå i enhelhetlig budsjettprosess. Ved etableringen av fondet ble det derfor lagt vekt på at det ikke skal skje noen fondsoppbygging uten at dette gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet.

Formelt sett er petroleumsfondet en kronekonto i Norges Bank. Denne kronekontoen har sitt motstykke i at Norges Bank samtidig har investert et tilsvarende beløp i bankens eget navn i utenlandske verdipapirer. Avkastningen på disse utenlandske verdipapirene bestemmer nøyaktig avkastningen på petroleumsfondet.

Formuen i petroleumsfondet har to formål: Å være en buffer som gir større handlefrihet i den økonomiske politikken dersom oljeprisen eller aktiviteten i fastlandsøkonomien svikter, samt å være et redskap for å håndtere de finansielle utfordringene knyttet til bl.a. en aldrende befolkning og samtidig avtakende petroleumsinntekter. Samlet tilsier dette at fondet bør investeres med en langsiktig tidshorisont og slik at en kan trekke på fondet ved behov.

Om styringen av fondet skrev Finansdepartementet i kapittel 3.5.6:

I petroleumsfondloven er det som nevnt Finansdepartementet som er gitt ansvaret for å forvalte petroleumsfondet. Ansvaret for den operative forvaltningen av fondet er siden delegert til Norges Bank. Et aktuelt spørsmål ved investeringer i egenkapitalinstrumenter er å trekke inn andre forvaltere enn Norges Bank for å sikre tilstrekkelig kompetanse i forvaltningen av petroleumsfondet. Norges Bank benytter i dag i noen grad eksterne forvaltere i forvaltningen av deler av de ordinære valutareservene, bl.a. for å få en god sammenlikning av sin egen forvaltning. Dette bør også gjelde petroleumsfondet.

Norges Bank omtaler spørsmålet om eksterne forvaltere i sitt brev av 10. april:

"Ut fra hensynet til best mulig å sikre at de enkelte rammer for lav risiko for den samlede portefølje (fordeling mellom aktivaklasser, valuta - og markedsfordeling m.v.) som er fastlagt i Finansdepartementets retningslinjer er overholdt til enhver tid, bør ansvaret for den samlede kontroll sentraliseres til én institusjon. Denne institusjonen bør imidlertid ha adgang til å benytte seg av andre forvaltere for deler av porteføljen. Det må gjennomgående være hensiktsmessig å overlate det operative ansvaret for eventuelle aksjeplasseringer til de forvaltere som kan gjøre dette mest kostnadseffektivt."

Departementet legger til grunn at bruk av andre forvaltere bør organiseres slik at det fortsatt er Norges Bank som har et overordnet ansvar for den operative forvaltningen av fondets midler, og at banken setter ut deler av porteføljen til andre forvaltere. I den sammenheng vises det til brevet fra Norges Bank av 10. april, der det heter:

"I vurderingen av intern kontra ekstern forvaltning vil en legge hovedvekt på forretningsmessige kriterier. Der det er grunn til å forvente at andre enn Norges Bank er i stand til å utføre forvaltningen rimeligere, og/eller med høyere forventet avkastning, bør selve forvaltningsoppgaven settes ut. Det vil imidlertid skje ut fra en samlet risikostyring i Norges Bank, basert på Finansdepartementets retningslinjer."

Ved valg av eksterne forvaltere forutsettes det at Norges Bank legger forretningsmessige kriterier til grunn. Både norske og utenlandske forvaltere kan være aktuelle i denne sammenheng.

Investering i egenkapitalinstrumenter vil medføre at det stilles økte krav til Norges Banks risikostyring og risikokontroll.

Ved fastsettelse av nye retningslinjer for forvaltningen av petroleumsfondet, som åpner for plassering av deler av fondets kapital i egenkapitalinstrumenter, vil det også bli tatt inn bestemmelser som setter grenser både for risikoen i aksjeporteføljen og i fondets samlede portefølje.

En viktig oppgave for departementet er å evaluere Norges Banks forvaltning av fondets midler. Departementet vil benytte ekstern ekspertise som hjelp i en slik vurdering, og det legges opp til at de rapportene departementet mottar vil være offentlige. Evalueringen vil finne sted ved at det på bakgrunn av retningslinjene for petroleumsfondets investeringer blir etablert en såkalt referanseportefølje, som kan sies å representere en nøytral investeringsstrategi ut fra retningslinjene. Forskjellen i avkastning mellomfondets portefølje og referanseporteføljen blir så splittet opp i ulike elementer og analysert.

Det er lagt opp til at Stortinget informeres om petroleumsfondets resultatregnskap i Statsregnskapet. Det kan også være naturlig at fondets halvårsresultat omtales i Nasjonalbudsjettet. Det vil i tillegg foreligge foreløpige tall over fondets verdi hver måned i og med at Norges Bank publiserer en oversikt over sine eiendeler og gjeld hver måned.

Departementet er blitt orientert om at det er inngått en avtale mellom Norges Banks revisjon og Riksrevisjonen i forbindelse med revisjon av Statens petroleumsfond. Den overordnede revisjonen av petroleumsfondet er tillagt Riksrevisjonen, og Riksrevisjonen bygger sin revisjon på det arbeidet som utføres av Norges Banks revisjon. Finansdepartementet får oversendt alle vesentlige rapporter fra Norges Banks revisjon om petroleumsfondet.

Forvaltningsavtale mellom Finansdepartementet og Norges Bank

Følgende forvaltningsavtale for Petroleumsfondet er inngått mellom Finansdepartementet og Norges Bank:

1. Avtalens innhold mv.

Staten ved Finansdepartementet har gitt Norges Bank i oppdrag å forestå den operative forvaltning av Statens petroleumsfond. Forvaltningen av fondet er regulert i lov om Statens petroleumsfond av 22. juni 1990 nr 36 med tilhørende forskrifter, samt andrevedtak og retningslinjer som er eller måtte bli vedtatt av Finansdepartementet. Denne avtale regulerer sammen med nevnte regelverk og vedtak forholdet mellom Finansdepartementet og Norges Bank i forbindelse med forvaltningen av fondet.

Alle meddelelser som berører denne avtale, skal være skriftlige og undertegnet. Slike meddelelser skal sendes til Norges Bank Kapitalforvaltning og til Økonomiavdelingen i Finansdepartementet.

2. Norges Banks plikter

2.1 Norges Banks ansvar

Norges Bank skal forvalte fondet i samsvar med lov, økonomireglement for staten, forskrifter og andre vedtak og retningslinjer som gjelder for fondet, jfr punktene 1 og3.1. Saker av særlig viktighet skal forelegges Finansdepartementet.

Kvartals- og årsrapporter om forvaltningen av fondet som Norges Bank avgir etterretningslinjer fastsatt av departementet, jfr forskriftens § 1, skal være bekreftet av Norges Banks Revisjon. Norges Bank skal uten ugrunnet opphold varsle departementet dersom det har funnet sted eller ventes å finne sted vesentlige endringer i fondets verdier. Norges Bank plikter å gi Finansdepartementet de opplysningene departementet ber om, herunder opplysninger i datalesbar form til selskap som bistår departementet i vurderingen av Norges Banks forvaltning av petroleumsfondet.

Norges Bank er erstatningspliktig overfor staten for tap som følge av uaktsomhet eller forsett fra bankens side eller fra eksterne forvaltere eller eksterne tjenesteytere som banken har inngått avtale med. jf. avtalens pkt. 2.2 første ledd.

2.2 Forvaltning av fondet

Norges Bank kan benytte eksterne forvaltere og også for øvrig gjøre bruk av eksterne tjenesteytere ved forvaltningen av fondsmidlene. Norges Bank er avtalepart med slike tjenesteytere, og skal føre tilsyn med deres virksomhet på vegne av fondet.

Finansdepartementet skal før endelig avtale inngås orienteres om valg av eksterne tjenesteytere av vesentlig betydning for forvaltningen og om grunnlaget for valget. Slik orientering skal alltid gis ved inngåelse av ny forvaltningsavtale med eksterne forvaltere. Finansdepartementet kan kreve å få seg forelagt de kontrakter Norges Bank inngår i forbindelse med forvaltningen av fondet.

2.3 Informasjon

Norges Bank skal innenfor offentlighetsloven og forvaltningslovens rammer, og etter nærmere retningslinjer fra Finansdepartementet, gi informasjon til offentligheten omutførelsen av forvalteroppdraget.

3. Finansdepartementets plikter

3.1 Forskrifter retningslinjer mv.

Norges Bank skal ha anledning til å uttale seg før det foretas endringer i forskrifter, vedtak eller retningslinjer om forvaltningen, og skal ha varsel i rimelig tid for å kunne foreta eventuelle endringer i porteføljen.

3.2 Godtgjøring

Godtgjøringen skal skje i samsvar med Vedlegg 1 til denne avtale. Godtgjøringen fastsettes med utgangspunkt i prinsippet om full kostnadsdekning for Norges Bank. Beregningsmåten for godtgjøringen kan innen 1. desember hvert år kreves endret av begge parter for det påfølgende kalenderår.

Godtgjøringen trekkes fra fondets brutto avkastning før netto avkastning tilføres fondets kronekonto pr. 31. desember hvert år. Norges Bank skal oversende sin beregning av godt gjøringen til Finansdepartementet så tidlig som mulig og senest en uke før endelig regnskapsavslutning.

Finansdepartementet skal på forhånd godkjenne klausuler i avtaler mellom Norges Bank og Norges Banks forvaltere som har direkte innvirkning på godtgjøringen Finansdepartementet betaler til Norges Bank.

3.3 Kreditering

Finansdepartementet foretar eventuelle overføringer av midler fra statskassen til fondets kronekonto i Norges Bank ved utgangen av hvert kvartal. Norges Bank skal i rimelig tid for tilpasning av porteføljen ha beskjed om omtrentlig størrelse på overføringen.

3.4 Debitering

Finansdepartementet gir Norges Bank melding i rimelig tid for tilpasning av porteføljen før det foretas trekk på fondet. Finansdepartementet gir beskjed om hvilken konto overføringen skal godskrives.

3.5 Skattespørsmål

Finansdepartementet skal bidra til å frembringe den dokumentasjon som er nødvendig for å avklare skatteposisjonen for de plasseringer av fondets midler som er foretatt i utlandet.

4. Endringer og ikrafttreden mv

4.1 Endringer

Avtalen skal endres når endringer i lov eller forskrift, vedtak eller retningslinjer tilsier det. For øvrig kan denne avtale med vedlegg ikke endres uten etter skriftlig samtykke fra begge parter.

4.2 Ikrafttreden og oppsigelse mv

Denne avtale trer i kraft 15. mai 1998, dog slik at Vedlegg 1 i denne avtale i sin helhet gjelder med virkning fra 1. januar 1998. Dersom ingen av partene innen 31. Desember i et år har gitt skriftlig melding om at avtalen skal opphøre pr. 31. Desember påfølgende år, vil avtalen løpe ytterligere ett år om gangen inntil slik melding blir gitt.

Finansdepartementet gir nærmere regler og instrukser ved avvikling av forvaltningsoppdraget, herunder om sluttvederlag og annen godtgjøring til Norges Bank i forbindelse med avviklingen. Punkt 3.1 gjelder tilsvarende.