Prosedyren for autorisasjon (godkjenning) skal foregå i 2 trinn. I det første trinnet skal det avgjøres hvilke stoffer på kandidatlisten (link nivå 4)som skal inkluderes i autorisasjonsprosedyren, hvilke stoffer som skal unntas (link nivå 4) fra kravene om autorisasjon (f.eks. fordi det foreligger tilstrekkelig kontroll gjennom annet regelverk) og hvilke tidsfrister som skal gis før søknader om autorisasjon må leveres. Når et stoff er inkludert i systemet og står i vedlegg XIV (link nivå 4) i REACH, begynner andre trinnet i prosedyren. De som vil bruke eller markedsføre et slikt stoff, må søke om autorisasjon for hvert bruksområdet innen tidsfristen som er satt. Søknaden skal inkludere en analyse av mulige alternativer. Hvis analysen viser at det foreligger tilfredsstillende alternativer, skal det også leveres en substitusjonsplan. Hvis alternativer ikke finnes, må det leveres informasjon om relevante forsknings- og utviklingsaktiviteter der det finnes.

Autorisasjonsordningen er uavhengig av produksjonsmengde og har i stedet fokus på hvordan stoffene brukes.

Hvilke spesielt farlige stoffer er omfattet?
Følgende stoffer skal ifølge forordningen omfattes av autorisasjonsordningen:

• Stoffer som er klassifisert som CMR-stoffer i kategori 1 og 2.
• PBT- (ordlistelink) og vPvB-stoffer (ordlistelink) identifisert i henhold til kriteriene i forordningens vedlegg XIII.
• Andre stoffer hvor det foreligger vitenskapelig dokumentasjon for sannsynlige alvorlige virkninger på menneskers helse og miljøet, og som gir grunn til bekymring i samme grad som de ovennevnte stoffene. Det gjelder for eksempel hormonforstyrrende stoffer.

En søknad om autorisasjon vil bli innvilget med gitte betingelser hvis det kan dokumenteres at risikoen ved bruk av stoffet er under tilstrekkelig kontroll. Hvis det ikke er tilstrekkelig kontroll, kan søknaden likevel innvilges hvis de sosioøkonomiske fordelene er større enn risikoen og hvis det ikke foreligger tilfredsstillende alternative stoffer eller prosedyrer. PBT/ vPvB-stoffer og CMR-stoffer hvor det ikke kan defineres en terskelverdi, kan ikke innvilges autorisasjon basert på tilfredsstillende kontroll. Disse stoffene vil ikke bli innvilget autorisasjon hvis det finnes alternative stoffer.

Kommisjonen vil innvilge autorisasjon for hvert bruksområde som tilfredsstiller kriteriene nevnt ovenfor. Alle innvilgede autorisasjoner skal revurderes etter en gitt tidsfrist som avgjøres fra sak til sak. Når Kommisjonen fastsetter lengden for revurderingsperioden, skal all relevant informasjon legges til grunn (stoffets og alternative stoffers risiko, sosioøkonomiske fordeler, analyse av alternativer og enhver substitusjonsplan). Hvis tilfredsstillende alternative stoffer blir tilgjengelig innen fristen for revurdering, kan Kommisjonen endre betingelsene ved eller trekke tilbake en innvilget autorisasjonen selv om stoffet er under tilfredsstillende kontroll. En nedstrømsbruker kan søke om autorisasjon for sitt eget bruksområde eller kan bruke et stoff innen et godkjent bruksområde, hvis nedstrømsbrukeren mottar stoffet fra et firma som er innvilget autorisasjon og vilkårene for autorisasjonen er oppfylt. Nedstrømsbrukeren må da notifisere til Kjemikaliebyrået at de bruker et autorisert stoff.

Det skal betales gebyrer for søknader om autorisasjon av stoffene.

Les mer:

• Spørsmål og svar om autorisasjonsordningen