Søvn og sommerfugler
Som lite barn hadde jeg et naturlig og sunt forhold til
søvn. Dette ble langsomt mer komplisert etter hvert som
jeg vokste til. I ungdommen fikk jeg etter egen oppfattning
altfor lite søvn, mens mine foreldre mente jeg fikk for
mye. Det man vet er sant, er at jeg konsekvent lot være
å sove på de tilrettelagte tidspunktene, og at jeg gjorde
mer enn å sove i sengen. I dag ser jeg at slutten av denne
perioden må ha vært et slags puppestadium som endte med
en, i mine foreldres øyne, mirakuløs oppstandelse. En dag
sto jeg opp som ung kvinne med antydninger til retning og
ambisjoner. Man bør altså ikke mase for mye på et ungt menneske
som har lagt seg ned for å gro personlighet og vinger. Man
flyr allikevel flere ganger i vinduet senere. Noen flyr
for nær stearinlyset, men det er en annen historie. Mitt
første ambisiøse valg var folkehøyskole. Der fant den naturlige
søvnen og de skjøre personlige egenskapene særlig umulige
utfordringer, både i egen og andres endringer i sivil status.
Veldig unge mennesker sover og slumrer når de har kjæreste,
lever og er våkne når de ikke har det. Man kan nesten lure
på om det kan ha vært så attraktivt med kjæreste fordi man
også trengte søvn og hvile. Sånn sett, fordi et ungt forhold
krever så mye samsoving, er det kanskje ikke unaturlig at
interessen for astrologi og drømmetydning ofte tar seg opp
hos unge kvinner i denne perioden av livet. Slik utnyttes
slumresøvnen av unge sommerfugler som fortiden ikke flyr
til å utvikle egenskaper for nettopp flygning. Det har forekommet
meg litt bittert at så store deler av mitt unge liv ble
til søvn og drømmer, men som så ofte før kan litt tid og
nye erfaringer endre synet på historien. Siden jeg fikk
mitt første barn har søvnen hatt de ringeste vilkår. Ikke
bare fordi min sønn holder meg våken, men fordi jeg har
blitt den som opprettholder paradiset. Det er jeg som blander
saft og smører skiver. Det er jeg som er trøster og tilrettelegger.
Det er jeg som sover og våker. Minner om tidløs slumring
i kjærestens armkork gir utrolig mye hvile når soving blir
en skiftordning. Livet vet mer enn oss selv om hva vi trenger
av søvn, med den erfaringen skal jeg trygt gi meg hen om
det viser seg at man får nye sjanser. Barndommens paradis
kan være det nærmeste vi kommer himmelen.
