Rasisme på Antirasistisk dag
26. april arrangerte Aktive Studenters Forening (ASF) Antirasistisk
dag på Kvarteret. Jeg var en av de 51 betalende på dette arrangementet
til ASF. Det var åpent for spørsmål fra salen, men det var
ikke særlig mange som fikk snakke. Jeg fikk ikke ordet, så
derfor skriver jeg dette innlegget istedenfor.
Selvfølgelig hadde ASF invitert Vidar Kleppe til å komme!
Skal man arrangere Antirasistisk dag bør det vel være minst
en person med ekstreme meninger som blir invitert. Mellom
fem og ti personer fra Bergen Antirasistisk Front okkuperte
debattpanelet. De ville at Vidar Kleppe skulle forlate debatten.
Men etter et kvarter ble demonstrantene ført vekk av vaktene
på Kvarteret. Men de klarte å få fram sin protest mot at Kvarteret
skal gi talerstol for den type meninger som Kleppe representerer.
Hva er poenget med å invitere en person med fremmedfiendtlige
holdninger på en antirasistisk markering? Jeg mener at han
generelt bør få delta i debatter av hensyn til ytringsfriheten,
og at man skal møte ham med argumenter. Men denne dagen skulle
være en «Antirasistisk dag», og jeg synes ikke at det er riktig
å bruke en slik dag til at Kleppe skal få komme frem med sitt
lite tolerante budskap.
Jeg antar at ASF sin intensjon var å underholde en masse
øldrikkende studenter. Jeg reagerer på at et alvorlig samfunnsproblem
som rasisme blir gjort til underholdning. Det vi trenger når
det gjelder rasisme er opplysende debatt og ikke sirkus! De
som vet mye om dette temaet kommer mindre til orde enn de
som kan formulere seg i friske vendinger, slik som Vidar Kleppe
og andre politikere. Kunnskap er en mangelvare i rasismedebatten.
Mener kanskje ASF at Kleppe ikke representerer ekstreme holdninger
overfor innvandrere? Det er mange som er fremmedfiendtlige
uten å være klar over det. Det er fremmedfiendtlig å fremheve
norsk kultur som kvalitativt bedre enn andre nasjoners kulturer.
Kleppe er redd for hva som skal skje med de norske verdiene
hvis det kommer for mange innvandrere til Norge. I debatten
på Kvarteret sa han at han var redd for at det skulle komme
innvandrere til Norge som tok seg til rette uten hensyn til
noen form for moral. Å generalisere slik Kleppe gjør overfor
hele folkegrupper er rasistisk. Jeg håper at neste gang ASF
skal arrangere Antirasistisk dag, så vil det skje uten talerstol
for den type holdninger. Hvorfor kan man for eksempel ikke
invitere en som forsker på rasisme? Er det bare politikere
som kan brukes i slike debatter?
I Studvest 2. mai står det at ASF er godt fornøyd med arrangementet
på Kvarteret. Aksjonen til Bergen Antirasistisk Front omtales
som barnslig. Å gjøre rasismedebatten om til underholdning
er imidlertid ikke barnslig, men direkte farlig. Ja det ble
sikkert solgt mye øl, og de fleste var sikkert enige etterpå
om at Vidar Kleppe var ekstrem. Men hvis ASF ønsker å bidra
med noe utover dette, så foreslår jeg at neste Antirasistisk
dag tar opp hvorfor rasisme eksisterer, hvordan rasismen overlever,
hvordan rasismen kan bekjempes og ikke minst hvordan vi kan
skape et samfunn uten rasisme. Men det kan selvfølgelig hende
at ASF har andre planer og heller vil invitere Jean-Marie
Le Pen til neste år!
ÅSMUND RØYRVIK
HOVEDFAGSSTUDENT I NORDISK OG
MEDLEM AV INTERNASJONALE SOSIALISTER
Redaktørrykter om reformen
I Studvest nr. 13 hadde redaktør Åbergsjord en lederartikkel,
«Et rykte om reform», der hun omtaler Kvalitetsreformen og
arbeidet med reformen ved UiB. Dessverre er fakta behandlet
så «upresist» i artikkelen at det er nødvendig med en kommentar.
Den største og altoverskyggende faktafeilen er knyttet til
det som blir sagt om arbeidet som er gjort for å informere
studentene om reformen. Jeg tenker ikke da på det faktum at
studentene som gruppe har hatt og har tilgang på all informasjon
i hele prosessen, men på konkrete informasjonstiltak. I samarbeid
med NSU ble det holdt informasjonsmøte om reformen for studenter
den 10. april. Videre besøkte jeg og medarbeidere fra Kontor
for studiekvalitet praktisk talt alle institutter og sentra
ved HF-, MN- og SV-fakultetet i januar og februar og orienterte
om arbeidet med Kvalitetsreformen, og der inngikk møte med
studenter i programmet. Og mens Åbergsjord satt og skrev sin
lederartikkel, var brev om reformen på veg fra Viserektor
til hver enkelt student ved UiB. Endelig har informasjon om
reformen vært tilgjengelig på nettet i lang tid, så lett tilgjengelig
at til og med utrente finner den med letthet på UiBs hjemmeside
under lenken Kvalitetsreformen. Da bør det kunne forventes
at dagens studenter, som har erfaring med og tilgang til nettet,
også finner fram til www.uib.no/kvalitetsreformen.
Der vil de konstatere at reformens hjemmeside slett ikke inneholder
en jungel av dokumenter slik Åbergsjord hevder, men utvalgte
sakspapirer og brev som omhandler sentrale spørsmål vedrørende
reformen. Hjemmesiden har blitt oppdatert fortløpende og har
derfor vært en utmerket informasjonskilde for alle som har
vært interessert i å holde seg orientert om reformen.
Videre tar Åbergsjord opp utdanningsinstitusjonene tildelte
beslutningsmyndighet og bruker spørsmål knyttet til bachelorgraden
som eksempel idet hun i kritisk hensikt bemerker at «har du
studert i tre år oppfyller du ikke automatisk kravene til
å få en bachelor». Dette er et dårlig eksempel, for i så måte
er det ingen forskjell på dagens ordning og den som vil gjelde
når Kvalitetsreformen blir innført. I dag kan en student studere
og bestå eksamener i både 5 og 6 år uten å oppnå cand. mag.-graden,
men informasjon hindrer at slikt normalt skjer. Etter at Kvalitetsreformen
er innført vil situasjonen for studentene faktisk bli mer
oversiktlig, for studieprogrammene som er under utarbeiding,
og kontraktene (utdanningsplanene, se www.uib.no/kvalitetsreformen
og tilsendt brev) som studentene skal undertegne (første gang
høsten 2003), vil sikre at valgte fagkombinasjoner oppfyller
de kravene UiB stiller til bachelorgraden.
Mot slutten av innlegget etterlyser Åbergsjord «informasjon
fra Universitetet om hva som er best av cand.mag og bachelor».
Hva slik informasjon skal være godt for, når universitetets
eier har bestemt at cand. mag.-graden skal avvikles, kan jeg
ikke begripe. Men jeg forstår at vi må informere mer om Kvalitetsreformen
i flere medier og på enda flere måter, og det kan jeg love
Åbergsjord vil skje, faktisk i henhold til en overordnet informasjonsstrategi.
Leiv K. Sydnes
Viserektor for utdanning
08.05.02
|
