Matprat
Det ser ut til å ha blitt en sport blant kvinnelige celebriteter
å uttale seg om hvor mye de til en hver tid spiser. Spalteplass
og prime time fylles av dristige detaljer om stjernenes
utskeielser i matveien. Bad Ass Liv Tyler kan for eksempel
røpe at hun gjerne spiser frokost to ganger daglig. Cameron
Diaz legger gladelig ut om sin rikholdige lunsjmeny, som
kunne slått beina under den røsligste kantinesliter. Skjebnebarnet
Beyonce påpeker utrettelig hvor mange kremboller hun kunne
fortære på settet til «Goldmember». Og Jennifer Aniston
lar vanviddet ri henne når det kommer til sjokolade. Likevel
bærer deres spede legemer lite preg av å leve et liv basert
på junk. Hvordan kan det ha seg? Spørsmålet imøtegås som
regel med samme kokette avfeielse: «Nei, tynn har jeg alltid
vært. Høy forbrenning, vet du. Håpløst!»
Vi ser dem imidlertid aldri fortære all denne grisematen
på film og fjernsyn. De kan ville det, snakke om det, og
til og med nesten gjøre det. Men det er alltid noe som avbryter
dem. En søvntung Judging Amy strever tappert med å få ned
en bit havrekjeks til frokost, men må brekke seg før hun
kommer så langt. Utfriket av kjærlighetssorg, rekker Ally
Mc Beal så vidt å pirke i iskremen med tungespissen, før
dørklokken avverger det. «Friends»- jentene ligger slagne
på gulvet etter å ha inntatt en familiepizza hver, mens
vi andre ble oppholdt med TV2-reklame. Alltid er de for
syke, for avledet eller rett og slett ikke der.
Hollywoodkvinnene har kanskje til gode å dokumentere sitt
villstyrige matkonsum. Men for all del, det finnes etter
hvert et imponerende antall naturlig tynne mennesker, her
også. Kanskje er vi i ferd med å pådra oss det samme syndromet
som Hollywoodkvinnene? Snart spruter metabolismen ut av
ørene på oss alle. Hvem det er som sprenger behandlingstilbudet
for studenter med spiseforstyrrelser, vites ikke. Og de
tusener som daglig spyr for å kunne utstå seg selv, forsvinner
i mengden av naturlig tynne. Anoreksi og bulimi er tragedier
som alltid rammer en ukjent. Inntil noen forsvinner over
natten, slik min venninne gjorde. Hun ble 19. Så neste gang
du tyter om dine uforbederlige matvaner, Cameron. Kan du
ikke innta og fordøye din halve lunsj-ku på direkten? Da
vil vi kanskje begynne å tro deg.
29.01.03
