«Kvalitet» på historie
Kvalitetsreformen er over oss, og mange av oss har så store
vanskeligheter med å puste at vi stryker med. Omtrent halvparten
av studentene på grunnfag historie strøk i høst. Professor
Meyer peker i forrige utgave av Studvest på «studentkulturen»,
og det at studentene generelt ikke liker tidlige forelesninger,
som en årsak til den høye strykprosenten. Den forklaringen
blir selvfølgelig for enkel.
Tettere oppfølging av studentene er en del av Kvalitetsreformen.
På historie har vi i løpet av semesteret skrevet tre oppgaver
som etter kritikker er blitt bearbeidet til nye (og bedre)
versjoner, og vi har deltatt i fagdebatter som har talt med
på den endelige karakteren. Vi har fulgt en fastlagt timeplan
med presise tidsfrister. Tett oppfølging, altså. Men så kommer
det en liten totimers-eksamen på tampen av semesteret, der
studenten skal plukke ut åtte av ti spørsmål som han skal
svare på. Hvis han svarer feil på ett - 1 - av spørsmålene
skal han i teorien stryke på hele modulen. Hvis han tror han
kan svare på «Hvilke oppgaver hadde en fut/fogd», men svarer
feil, så spiller det ingen rolle om han har skrevet perfekte
oppgaver og holdt alle tidsfrister gjennom semesteret. Det
er min sensor som forteller dette, og han ble forferdet over
at vi ikke hadde fått noen informasjon om denne eksamensordningen.
Og det er nettopp det som har manglet når nå denne reformen
legges over oss: Informasjon.
Men lånekassen smiler. Der innebærer også Kvalitetsreformen
tettere oppfølging av studentene, det vil si at deler av stipendet
er omgjort til lån helt til vi består eksamen. Selv om vi
har jobbet målbevisst og strukturert hele semesteret, taper
vi tusenvis av kroner. Lånekassen smiler helt til vi klarer
å svare på hvilke oppgaver en fogd/fut hadde.
Og Kvalitetsreformen tar stadig nye former. Til alt overmål
er denne avsluttende totimers-eksamenen på historie fjernet
dette semesteret. Da er det ikke til å undres over at vi føler
oss som ofre for et system som ikke fungerer. Men vi har i
hvert fall fått erfart noe av det vi har lært i historiefaget
satt ut i praksis: Når store reformer skal tres nedover folket,
må noen nødvendigvis ofres.
Thomas Mandal
Historie
Studvest - ei samling sytarar?
I leiaren «Sult, anno 2003» (Studvest 22.01.03) skildrar
ansvarleg redaktør i avisa, Grunde Grimstad, studentane sin
elendige økonomiske situasjon. Å hevde at studenttilværet
på lån og stipend ikkje akkurat inneber ekstravaganse, er
ikkje særleg kontroversielt. Men vert det ikkje vel mykje
svartmåling, eller syting?
Er det så ille? Å studere er trass alt frivillig. Utdanning
er ei investering i kunnskapskapital (med lån og tapt arbeidsinntekt
under studia som innsats). Arbeidsløysa blant akademikarar
er kanskje faretrugande høg, men utan vekttal og grad får
vi i alle fall ikkje dei etterlengta jobbane - som krev høg
utdanning. Lokala og inneklimaet er mange stader på UiB alt
anna enn optimale. Men: Er arbeidstidene så forferdelege?
Få studentar vil vel (med handa på hjartet) meine at arbeidstidene
er noko Arbeidstilsynet ville reagert på. Kor mange timar
er ei gjennomsnittleg studieveke? Om eg ikkje hugsar feil,
ligg ho trygt under 30 timar ...
Greitt nok, vi har korkje eigen bil eller eige hus. Kan hende
er det ei «fastgrodd innstilling» at studentar skal ha det
kummerleg. Men å dra Hamsun og romanen «Sult» inn i dette,
vert for tåpeleg. Forfattaren livnærte seg på mange slags
vis, mellom anna som krambusvein, lensmannsbetjent og vegarbeidar,
men student var han aldri. Hovudpersonen i «Sult» er fattig
forfattar, ikkje student. Likevel: Honnør for fokus på at
vi studentar, og utdanning generelt, ikkje vert høgt nok prioritert
i dagens samfunn. Ingen på Nygårdshøgda vil vere usamde i
det. Og det er, for svært mange av oss, eit klart misforhold
mellom mange lånefinansierte studieår og løna etter enda utdanning
(sjølv om «kunnskapsmakt» og interessant arbeid kanskje kan
bøte noko). Kontrasten er også påfallande mellom «Sult, anno
2003» og kommentaren på same side (skriven av Åge Avedal).
Eit litt pussig samantreff, for denne heiter nemleg «Eit folk
av sytarar» - og beskriv korleis vi nordmenn klagar og syt!
Her les eg mellom anna: «Media er kanskje den viktigaste eksponenten
for nordmenn si misnøye, og Studvest er langt frå noko unntak.»
Vi er alle sytarar, meg sjølv medrekna. Og ved å skrive dette
klageskrivet har eg bevist det ettertrykkeleg (glashuset er
reine drivhuset for steinkastande sytarar) ... Lenge leve
navleloa?
Tor Nes
Velstandens tyranni!
Norge har de siste 30 årene opplevd en velstandsutvikling
uten sidestykke i norsk historie. For meg blir det et stort
paradoks når vi ser en slik kollektiv massesyting prege dagens
offentlige debatt. En altoverskyggende syting som runger ut
i det patetiske spørsmål om hva mer kan politikerne gjøre
for meg? Den nye Studvestlederen er intet unntak. I forrige
utgave (Leder,Nr.1-03) har Grunde Grimstad skildret et forhold
som jeg tror de færreste studenter vil gjenkjenne. Kommentaren
er full av påstander som ikke har rot i virkeligheten.
Retorikken til Grimstad er gjennomsyret av dårlig skjult
misunnelse. Utsagnet om at «mange studenter piner seg igjennom
syv år,» demonstrerer et totalt forvridd virkelighets syn.
Hvis det for noen skulle fortone seg så galt som Grimstad
gir inntrykk av, kan studentene når som helst velge å gjøre
noe annet. Den formidable økningen de siste årene, illustrere
det motsatte av hva Grimstad beskriver. Tilværelsen som student
frister som aldri før. Videre skriver den nye Studvest redaktøren
at studenter har «arbeidstider som ville fått Arbeidstilsynet
til å utlyse lynsjingsvedtak». En slik karakteristikk begynner
å nærme seg det totalt absurde. Jeg kan etter beste evne ikke
begripe hva det her skulle refereres til. Etter meg bekjent
kan studentene mye av tiden selv bestemme når de vil studere.
Dette er en av fordelene vi har som studenter.
Jeg er ikke imponert over den anekdotiske bevisføringen til
Grimstad, eller rettere sagt mangelen på sådan. Hvor har han
eksemplene sine fra? Oversikt fra Statistisk sentralbyrå viser
det stikk motsatte. Personer med høyere utdanning har gjennomgående
høyere lønn enn de med lav utdanning. Grunde Grimstad spør
om hvorfor ikke en student skulle ha råd til å kjøpe egen
bil. Jeg vil snu spørsmålsstillingen: Hva i all verden skulle
tilsi at en student kun i form av å være student skulle få
egen bil? Norge har fra før en av verdens best finansierte
studieordninger. Det er også viktig å påpeke at høyere utdannelse
ikke er en kvalifikasjon i seg selv, men kun nyttig i den
grad personen evner å bruke den.
Et spørsmål jeg lurer på, når skal Studvest begynne å fokusere
på de positive sidene ved høyere utdanning? Mulighetene, gledene
og ikke minst fremtidsutsiktene. Selvsagt skal også Studvest
sette søkelyset på kritikkverdige forhold, men det må da være
mulig å sette ting i perspektiv. I så måte er lederkommentaren
(nr.1-03) et veldig dårlig utgangspunkt hva angår studentfokus.
Høyere utdanning vil bli enda viktigere i tiden fremover.
En prognose fra statsviter Erling Dokk Holm antyder at det
private forbruket vil stige med omtrent 30 prosent de neste
15 årene! Det skulle ikke forundre meg om klagingen kommer
til å stige proporsjonalt med velstanden. Det er nærliggende
å tro at høyere utdanning vil bli av større betydning i tiden
som kommer.
Et råd til Grimstad: Slutt å oppføre deg som om verden skylder
deg noe, en slik moralsk indignasjon vil ikke føre noe sted.
Vi trenger studenter som ser mulighetene, ikke begrensningene.
Eirik Løkke
Landsstyremedlem NSU og student historie
29.01.03
|
