 De
siste ukene har det vært en diskusjon i mediene om utdanningsminister
Kristin Clemets forslag om å kvotere inn menn til lærerstillinger.
Hun hevder at det er viktig i arbeidet for likestilling med
flere menn i barneskolen. For å rette opp kjønnsbalansen ønsker
Clemet å innføre moderat kjønnskvotering ved skolene. Norsk
Studentunion (NSU) hilser dette forslaget velkommen fra Clemet,
men lurer på om det vil være nok, skriver Kamil A. Azhar,
leder i Norsk Studentunion.
Moderat kjønnskvotering et tilstrekkelig
virkemiddel?
i retter utdanningsministerens oppmerksomhet
mot situasjonen ved universitetene. Likestillingskampen må
kjempes på flere fronter. Det vil si at hvis to søkere til
en lærerstilling har forskjellig kjønn, men ellers er likt
kvalifisert bør mannen velges. Moderat kjønnskvotering ved
ansettelse til vitenskapelige stillinger har vært vanlig praksis
ved flere universitet i lang tid. Likevel har man ikke klart
å rette opp på den skjeve kjønnsbalansen mellom kjønnene i
vitenskapelige stillinger. Ved Universitetet i Tromsø er tre
av ti førsteamanuenser og kun én av ti professorer kvinner.
Ved Universitetet i Oslo er tallet åtte prosent på førsteamanuensis
og 14 prosent på professorer. Dette på tross av at det i mange
år har vært formell likestilling og at kvinner har vært oppfordret
til å søke.
Kvinner utgjør nærmere 60 prosent av studentene
innen høyere utdanning i Norge. Da er det merkelig at kvinner
i liten grad er ledende innen forskning og undervisning. NSU
mener at dette skyldes organisatoriske og strukturelle forhold
i norsk høyere utdanning. Blant annet er ansettelsesprosessene
ved institusjonene med på å ekskludere kvinner. Universitetene
og høgskolene skal være premissleverandører til samfunnet.
Det er her nye ideer, løsninger og problemer skal utformes
og utfordres. Dette forutsetter at likestillingsperspektivet
forbedres også ved disse institusjonene. Det har vært formell
likestilling i Norge i lang tid. Samtidig har det lenge vært
politisk enighet om at full likestilling er ønskelig. Likevel
er det problemer knyttet til kjønn i utdanningssektoren. Likestillingssenteret
har beregnet at det først i 2077 vil være like mange kvinnelige
som mannlige vitenskapelige ansatte hvis utviklingen fortsetter
i dagens tempo, tross praksisen med moderat kjønnskvotering.
NSU vil ikke akseptere dagens skjevheter og
krever at myndighetene går mer aktivt inn for å rette opp
kjønnsbalansen ikke bare i skoleverket men også i akademia.
NSU krever blant annet at det blir sett nærmere på de organisatoriske
og strukturelle forhold ved ansettelser til vitenskapelige
stillinger. Dette innebærer flere ting:
– Det opprettes mentorprosjekter ved institusjonene.
Det er bred enighet om at rollemodeller er viktige for egen
karriere. Dette har man tatt konsekvensen av i flere private
bedrifter og opprettet såkalte mentorstillinger. NSU mener
at slike stillinger bør bli benyttet i akademia. Dette vil
kunne være med på å øke rekrutteringen videre oppover i systemet.
– Det bør bli foretatt en gjennomgang av tilsettingsprosessene
ved vitenskapelige stillinger. Det er grunn til å anta at
det rekrutteres få kvinner blant annet på grunn av ordningen
med såkalte kallelser. Kallelser er en ordning der institusjonen
ikke behøver å lyse ut en ledig stilling. Det kan for eksempel
være aktuelt hvis institusjonen mener at særlig en person
vil være å foretrekke eller at den mener at det ikke er andre
kvalifiserte. Problemet med kallelser er at det medfører at
det stort sett er menn som blir ansatt. Videre er det en selvfølge
at institusjonene tilstreber å følge målsettingen i Likestillingsloven
og at det derfor bør være minst 40 prosent av hvert kjønn
i en ansettelseskomite. Denne komiteen bør pålegges å aktivt
oppsøke kvinner.
Radikal kjønnskvotering i vitenskapelige stillinger
bør brukes som kortsiktig løsning. Formell likestilling har
ikke vært tilstrekkelig for å øke kvinneandelen blant de vitenskapelige
ansatte. Heller ikke har moderat kjønnskvotering fungert.
Dette er et akutt samfunnsproblem og krever drastiske løsninger.
NSU mener derfor at radikal kjønnskvotering bør benyttes for
på kort tid å øke kvinneandelen. Radikal kjønnskvotering klinger
dårlig i manges ører. Virkemidlet innebærer at et kjønn gis
forrang fremfor et annet. Det innebærer IKKE at en person
som ikke er kvalifisert ansettes framfor en som er det. Det
kan bety at man ved vurdering av to kvalifiserte personer
ikke nødvendigvis ansetter den som ved en rangering blir ansett
som mest kvalifisert basert på vitenskapelige kvalifikasjoner.
Hensikten med dette innlegget er å rose Clemet for et godt
initiativ, men samtidig utfordre henne til å ta skrittet helt
ut. Likestillingskampen er langt i fra over, og enkelte drastiske
trekk må til for å få ønsket resultat. Har vi tid til å vente
til 2077?
29.01.03
|
