I fiendeland
På den andre siden av Torgallmenningen
finnes det utesteder du ikke kunne ha forestilt deg i
dine villeste drømmer. Eller mareritt.
 |
Full. Rebel without a cause.
Harald fra Bergen tolker James Dean.
|
Det er lørdag. Regnet ligger i luften, men
akkurat nå er det opplett. Lyden av tusen vorspiel strømmer
ut av sentrumshyblene betalt av lånekassens release-party.
Men vi skal ikke dit. Vi har en annen plan.
22.15: Finnegans. Ruten er lagt opp.
Vi tar en øl for å få en flytende start på kvelden. –
Dette blir nok siste stedet med studentpris på pilsen,
kommer det lettere indignert fra min kollega. Og han har
helt rett. For vi har ikke tenkt oss på Kvarteret eller
Hulen. Eller Naboen eller Garage. Vi har tenkt oss til
venstre for Torgallmenningen, på andre siden av Strandgaten.
Til utesteder hvor fransk middelalderlyrikk, Habermas´
offentlighetsteori og italiensk neo-realisme nok ikke
er basis for diskusjonen rundt bordene. Ikke for det at
vi driver med slikt, på ingen måte. Men fordommene er
der, både den ene og andre veien.
22.55: Torgallmenningen. Skopusseren
er på plass. Et knippe gentlemen samler seg rundt ham
og synger en sang av mangel på gatemusikantene som vanligvis
står der med frostsprengte fingre. – Everybody loves somebody
sometimes, skråler de før ferden går videre. Alle som
er ute går mot øst.
 |
Dirty Dancing. På det neste bildet på filmen hadde
begge jentene tatt av seg toppen. Det er helt sant.
|
23.08: Torget. På Torget Music Pub
er det fullt liv allerede, selv om klokken bare såvidt
har passert halv tolv. MTV lyser mot oss fra storskjermen.
Jackass både på skjerm og i lokalet. En ung pike sitter
allerede og griner utenfor toalettet mens venninnen prøver
å trøste. To unge jenter legger ivrig ut om stedets fortreffeligheter.
Det er faktisk stamstedet deres. Alle de kjenner som studerer
går her. Og hvor studerer de? Slotthaugen Videregående.
Ok. En skikkelig gammel afrikaner sitter i baren. Han
ligner på Morgan Freeman. Bare at han har bleket håret
sitt. Og drikker rusbrus. Vi tror ikke Morgan Freeman
drikker rusbrus. Vi går videre.
23.41 Scruffy Murphy´s. Dyrt! 58
kroner for en pils. Vil ikke engang fortelle hva en engelsk
sterksider koster. Kunne like godt ha kastet oss ut. Dama
bak disken er halvparten så gammel som gjestene. En fyr
i baren flørter vilt og hemningsløst med henne, mens han
innimellom bryter ut i lovprisinger av «nyyydlije Tronnhjæm».
Noen damer på vår alder kommer inn døren. De kom, de så,
de gikk. Fort. En kar som heter Harald har blitt sparket
ut. Allerede. Vi ser etter noen å snakke med. To damer
sitter alene rundt et bord. Før vi har kommet særlig langt
i praten, smyger en fyr seg bort og slår seg ned. Han
sier han reiser rundt i verden og skaffer artister til
utesteder. De fleste av dem har opptrådt på Sjøboden før,
men det er ingen av dem som har vært på Scruffy Murphy´s.
– Her kan vi virkelig få til noe, sier han entusiastisk.
Kanskje det, ja. Vet ikke helt om vi tror på ham. Men
damene følger iallfall etter når han går ut litt senere.
Latteren sitter løst. Og de ler slik som foreldre gjør
når de har fått litt innabords.
– Har du hilst på Are´n, hø,hø,hø. Folkene her liker nok
å fortelle historier, gjerne med seksuelle hentydninger,
kan vi ane.
– Sexy rompa, etterfulgt av latter og slåing i bordet.
Det er betydelig mer «høhø» enn «haha».
 |
Misforståelse. Fra ordboka: «Ex·o·dus: Late latin,
from Greek «exodos»: A departure of a large number
of people.» Disse folka har ikke skjønt noen ting.
|
00.26: Exodus. – Hei, vi kommer fra
Studvest og holder på med en liten utelivsguide. Kan vi
komme inn en tur?
– Ka?
– Vi kommer fra Studvest...., men før vi får avsluttet
blir vi henvist til andre døren.
– Hør med Endre, sier vakten bryskt. Men Endre er ikke
hjelpsom. Vi har ikke legitimasjon. Vi blir stående i
natten mens 18-åringene glir rett forbi. Nesten som første
klasse på gymnaset da vaktene lo rått av lånte bevis.
Noen grøler vanvittig høylydt i mobilene sine.
– Vi kom ikkje inn, for faen! De er ikke alene. Men alle
har lyst til å bli tatt bilde av.
00.31: The Harp Irish Pub. Eller
Harpen om du vil. Kjært barn har mange navn.
– Kan jeg spørre hva dere holder på med, spør vakten i
gangen inne med toalettene. Vi er ikke helt sikker selv,
men svarer selvsikkert.
– Klart det. Og så var det greit. Men det er ikke mye
igjen av irsk pub her nei. MC Hammer dundrer ut av høyttalerne.
«dudududu dudu dudu you can´t touch this». Ungpikene svinger
seg. Rusbrus i ene hånden. Og forelska i lærer´n. Noen
søler øl på en jente og vi har kveldens første slåsskamp.
Biljardbordet domineres av en mystisk utseende eldre mann
med skjegg og hatt. Noen sier han er ukrainsk ubåtkaptein,
andre hevder at han er sigøyner pimp. Vi tør ikke spørre.
 |
Farlig. Det går rykter om at denne mannen er ukrainsk
ubåtkaptein.
|
00.43: Sjøboden. Et klassisk sted
på Bryggen. Fullt av sjøting selvfølgelig. Måker og diverse
andre døde dyr i taket. Mye bedre enn Music Pubens fluoriserende
hodeskalle iallfall. Skipsklokken klinger hver gang det
tipses. Og det er ofte. Kan det ha noe å gjøre med at
Winona Ryder står i baren?
– E det BA som e ute, roper verdens fulleste mann. Mer
«høhøhø». Det er andre gangen vi får det spørsmålet i
løpet av kvelden. Det er tydelig hvilken avis som er foretrukket.
– Studentavisen? Ka e det for nokke då? Enmannsbandet
har pause når vi kommer, men bruker bare to sekunder på
å få en respons som selv Kaizers ville misunt ham. Totto
gir jernet. Vi treffer noen studenter. Litt beskjemt over
å bli oppdaget er de, men unnskyldningen er klar:
– Nå når Garage har fått 20-års aldersgrense for studenter,
må vi gå på sånne «loserplasser». To middelaldrende trøndere
står utenfor doen og har en dyp samtale. Det virker som
om den ene prøver å trøste den andre. Vi nærmer oss diskré:
– De e vikti å aldri gi opp. Ein dag får du dæ nokka.
Men de e vikti å senne goe, sexy sms’a. Totto synger «I
don’t wanna talk about it». Han har et poeng. Allsangen
står i taket. Akkurat nå er det Totto som er sjefen. Blant
klientellet er det bikers, trailersjåfører, og selvsagt
ungjenter. De er visst overalt.
– Dette er et helt vanlig sted altså, påpeker en snurt
mann. Han tror vi er ute etter å drite ut stedet. Vi vil
bare ha en pils.
01.27: Engelen. På vei inn på Engelen
blir vi tatt til side av to gutter på vei ut.
– Det er masse frekke jenter her. Bare å kjøre på. Men
det er laaaang kø. Og 75 kroner i inngangspenger. Vi spør
pent om å få komme inn en tur. En hyggelig vakt følger
oss opp tre etasjer for å snakke med sjefen.
– Det er hyggelige vakter her, men det er før du lager
bråk, forteller en tilfeldig forbipasserende. Men sier
ingenting om han snakker av egen erfaring. Verdens fulleste
mann fra Sjøboden har mirakuløst nok kommet seg inn her.
«100% hits!!» står det på plakaten. Det er GOD plass her.
Og da mener vi stort. To etasjer, sydenstemning, fullt
dansegulv og ketchup-sangen for alle penga. Og Avril Lavinge
i discoversjon.
– Har dere anmeldere her i kveld, spør en dame den hyggelige
vakten.
– Ja, så da har vi vel sparken hele gjengen i morgen,
svarer han lattermildt. Det er på tide å snu.
01.52: Utenfor Exodus. Du skal ikke
stå for lenge midt i gaten og veive med armene før onkel
kommer, finner en ung tølper fort ut. Folk har begynt
å velte ut på fortauet. En del interessante pardanser
utspiller seg:
– Nei, det blir’kje nokke på deg før vi kommer hem, hører
du! Jenten er sint, gutten er full. Ikke en helt heldig
kombinasjon, dog meget vanlig. Ihvertfall her.
02.00: Torget Music Pub. Baren er
nettopp stengt, noe som åpner for dansing på bardisken.
Og det er ikke bare én tøs som svinger seg. Det ser ut
som om det har vært en fin kveld. Avril Lavinge er på
storskjerm, men det later til at MTV-generasjonen har
fått sitt. Hvit topp og store bryster er en sikker vinner
her, men det kan ha noe med det fluoriserende lyset å
gjøre.
02.10: Torgallmenningen. Det har
begynt å regne. Noe annet var ikke å forvente. Folk sjangler
på vei til nattklubbene. På Torgallmenningen er det også
måker. Levende. Vi liker oss bedre her.
