Nyhende
Kultur
Tema




















Ansvarleg redaktør:
Grunde Grimstad

Vevs-ansvarleg:
Lars Storaas Tylden

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 51 48
55 54 52 06
55 54 52 21

Telefaks:
55 32 84 05
Les også
meir om avisen.
Studvest © 2003
Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen,
Norges Handelshøyskole og Høyskolen i Bergen.
Onsdag 12. februar 2003, nr. 4 - 58. årgang

Palestinar fanga i Bergen

I Bergen sit Ayman Abu Mustafa fastlåst, og vert ikkje tillate å reise tilbake til Vest-breidda. Tilstanden for studentar i Palestina vert stadig verre. – Gjennom systematisk trakassering vert studentlivet farlegare og dyrare, seier Kamal Abdelfattah ved Birzeit University.

Utestengt: Ayman Abu Mustafa er ferdig med masteroppgåva, men jobbar endå ved Senter for Midtausten- og islamske studier ved UiB. Tilbake til Vestbredda kan han ikkje reise, og sit regelrett fast i Bergen.
Tekst: Øyvind Lefdal Eidsvik og Magnus Odéen
Foto: Erik Reitan

– Vi skulle lese til eksamenen dagen etterpå, då styrkar frå militæret kom. Vi skunda oss å sløkkje alle lys, og la oss ned på golvet i håp om å ikkje bli oppdaga. Dei banka på alle dørene, og hadde dei brote seg inn til oss, hadde vi blitt arrestert og sendt tilbake til Gaza, seier Ayman Abu Mustafa. Som student på Vestbreidda levde han alltid under trusselen om å bli arrestert. Då han i 2000 fekk stønad frå Universitetet i Bergen (UiB), hadde han levd i sju år som tilnærma gissel. For å komme seg til Bergen måtte han snike seg ulovleg gjennom Israel til Gaza, og derfrå reise til Bergen. No har Ayman nett avslutta masteroppgåva si i historie, men får ikkje tillatelse til å reise tilbake til Vestbreidda. Dermed sit han meir eller mindre fast i Bergen.

Hjelpelause i Bergen
Ni studentar frå Gaza og Vestbreidda held i dag til ved Universitetet. I følgje Abu Mustafa er dei frustrerte over å sitje i Bergen, medan familie og vener lever i frykt.
– Når eg snakkar med familien min i Gaza, kan eg høyre skotsalvar gjennom telefonen, fortel han. For ei stund sidan vart 17 menneskje drepne 50 meter unna heimen i Khân Yûnis. Likevel ynskjer Abu Mustafa å reise tilbake til Palestina.
– Det er dårlege tilhøve heime, men eg vil tilbake. Dette er mitt land, og eg vil leve. Det er ei håplaus sak, seiar han.

Vestbredda i kaos
– Viljen til å få utdanning er høg her, seier Kamal Abdelfattah, koordinator for samarbeidet mellom UiB og Birzeit University på Vestbredda . Det har blitt stadig farlegare å vere student i Palestina dei siste åra, etter kvart som fleire og fleire israelske kontrollpostar har blitt etablert i områda rundt Birzeit.
– Småbyane og landet rundt universitetet i Birzeit vert meir og meir lukka. For studentar som bur i Ramallah, berre ti kilometer frå Birzeit, tar det no tre til fire gongar så lang tid å kome seg fram, forteljer Abdelfattah. Fyrst må dei ta ein bil til den fyrste kontrollposten, så gå 800 meter og inn i ein ny bil til den neste kontrollposten. Dette vert dyrt, og mange har ikkje lenger råd til å vere studentar.

Raid og trakassering
Abdelfattah kan fortelje om trakassering frå israelske militære både ved kontrollpostar, studentbustadar og ved Universitetet.
– Er du uheldig, kan du bli ståande fast i to timar berre for at vaktene skal sjå på id-kortet ditt. I gjennomsnitt kvar andre veke, raidar styrkar studentbustadar i Birzeit, fortel han.
– Å leve under okkupasjon, som vi har gjort sidan 1967, skaper sjølvsagt vanskar. Situasjonen vi har no påverkar heile Universitetet, ikkje minst våre fem tusen studentar, seier Abdelfattah. Men stadig nye studentar kjem til, og gjer til at studentmassen held seg stabil. Til saman er det kring 90.000 studentar på universiteta på Vestbreidda og Gaza-stripa.

– Delt ansvar
Når Birzeit blei stengd, vedtok NSU ein resolusjon som gav Israel som den sterkaste part, hovudansvaret i konflikten.
– Midtaustenkonflikten må bli sett i større rammer, dei arabiske landa har òg eit ansvar, meiner Ole Johan Settem, leiar i det nystarta studentlaget til Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) i Bergen. Han nemner at Israel har blitt angripe fem gongar sidan opprettinga i 1948, men legg til at han meiner det er bra at resolusjonen seier at begge partar har ansvar i konflikten. KrFU vil skilje politikk frå religion, og ikkje pårope seg ei religiøs grunngjeving for standpunktet sitt.
– Jødane har djupe historiske og kulturelle røter i området. Det gjer at staten Israel har rett til å eksistere, seier han til slutt.


tilbake til toppen
Nyhende: 1 2 3 4 5

Studvest
følger saken:

Siste artikkel:
2. oktober 2002
Antall artikler: 20

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 10

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11

Siste artikkel:
18. september 2002
Antall artikler: 14

Siste artikkel:
25. september 2002
Antall artikler: 18