 |
angst. – En er alltid litt nervøs før filmen begynner,
litt som å gå på polet før du er gammel nok, sier
Jan kristian Thommesen.
|
Trusselen finner vi på Viktoria, fremviseren
i maskinrommet til Bergen Filmklubb. Det er mørkt, varmt
og trangt. Innmari trangt. Film skal spleises, og «State
of the Nation» skal fremvises. Jan Kristian Thommesen er
maskinist. Det er rødsprit i vinduet, små lapper der det
står «Hold inne» og senere påført «LITT!», mange spoler,
tomme brusflasker og nok tape til atten kidnappinger .
Absurdo Extraordinaire
Jan Kristian ser seg lykkelig rundt.
- Noe av det beste er alt det absurde utstyret, hva faen
er det for eksempel? Han viser til noe som minner om et
klokkespill på veggen.
– Ingen vet hva det er til. Det er gammelt og råttent her
inne. Rett og slett litt kult, flirer han. I vår har Filmklubben
enda flere Cinema Extraordinaire-filmer enn i fjor, og det
er noe de er stolte av.
– Vi er idealister, men økonomien stanser oss noe. Hovedpoenget
er å vise filmer som ikke er vist før i Norge. Men filmer
som ikke er eid av en norsk distributør, er mye dyrere å
leie. Sigurd Vik er overmaskinistansvarlig, og kommer for
å ta en siste sjekk.
– Noen har tukla... senter på høyre? Ingen er helt sikre.
Kabler og knotter blir flyttet litt, og så litt tilbake.
Utstyret blir betegnet som «old school» og da er det best
å ikke trykke på noe en ikke vet hva utløser.
|
 |
| |
Mørket senker seg
Lyset slukkes, et par etternølere smyger seg ned i salen.
Jan Kristian lener seg fram og myser.
– En er alltid litt nervøs før filmen begynner, som å gå
på polet før du er gammel nok, forteller han. Da Jan Kristian
Thommesen møtte på intervju til styret i Filmklubben, var
det viktigste spørsmålet om han hadde god tid.
– Ja, svarte han den gang. På sitt åttende semester av hovedfag
er han ikke like sikker lenger.
