Kjøtt eller sannhet
«Det är ännu mer beklagligt att en manipulativ och rätt
usel så kallad dokumentär får representera någon slags sanning
om pornografi och att filmens upphavskvinna konsekvent förvägrar
människor att uttrycka kritik mot hennes verk och åsikter.»
Dette skriver svenske Aftonbladet-journalist og feministkritiker
Petra Meyer i et leserbrev i Studvest for ganske nøyaktig
to år siden. Debatten var satt i gang av den svenske dokumentaren
«Shocking Truth». Filmen utløste et pornoramaskrik hos de
ikke lenger så tause allierte i pornodebatten, venstresiden
og kristenfolket. Har det skjedd noe nytt siden den gang?
Oktober, 2002: «Vi er mange, vi er sterke, vi skal knuse
pornoverket!», skrek pornomotstandere i Bergen sentrum da
Annie Sprinkle var aktuell med sitt enkvinne-show i oktober
før jul. Sprinkle tok med seg debatten hjem.
Februar, 2003: Sosiolog Kjetil Rolness gir ut boka «Sex,
Løgn og Videotape» og utløser ny debatt. Motstanden mot porno
er en av de få tingene som forener feminister og kristenfolk
her til lands. Mens Laila Dåvøy vagt kritiserer sexifiseringen
i samfunnet som et onde som må tøyles, får venstreradikale
feminister rikelig med spalteplass i Klassekampen. På kommentarplass
i samme avis kunne jeg forrige uke lese at det er naivt å
forsvare porno. Dette skrev pornomotstander Hannah Helseth.
Det dreier seg om undertrykking av kvinner, sier de. Porno
= prostitusjon. Verdens enkleste regnestykke. Det synes å
være litt naivt å sette ukritisk likhetstegn mellom mishandling,
prostitusjon og porno‚ men slik blir det vel når alle har
sett den samme dokumentaren. Ta den svenske pornodokumentaren.
Et marginalisert fenomen innenfor en gitt sjanger settes opp
som et kategorisk fenomen innenfor den samme sjangeren. På
den måten får aktivister satt premissene for hele debatten,
og våre folkevalgte svelger plutselig unna alt kritisk tankegods.
Det trengs ikke mer enn en dokumentarfilm for å vri hele debatten
inn i et umulig spor. Jeg kan nevne flere eksempler: En annen
«shocking truth» det norske folk fikk presentert var Helskogs
dopingavsløring, et mesterstykke i den fiksjonsdokumentariske
sjanger. Et lite øyeblikk en onsdagskveld i fjor revnet hele
den kjernesunne norske idrettsillusjonen fra skrittet og opp
på eplenikkersen.
Men porno altså; dokumentarens makt i pornodebatten har vist
seg effektiv før, men denne gangen kan vi kanskje få en nyansert
debatt. Det betyr ikke at alle må lese Kjetil Rolness sin
bok. Det holder å se en pornofilm.
Frode Martin Nordvik
Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon
05.03.03
|
