 Det
er ikke lenger fet mat og småspising som truer folkehelsa,
skal vi tro ukebladene. Det er de tørre brødskivene, de kjedelige
gulrøttene og de smakløse potetene. Det passer mange av oss
innmari godt. Man trenger ikke spise kjedelig for å være sunn,
nå skal man spise seg slank med eksklusive salater fløyet
inn fra en annen verdensdel, kyllingbryst fra fugler fôret
med spesialmat, og linser håndplukket av en familie på den
andre siden av jorden, skriver Elisabeth Koren, hovedfagsstudent
i historie og medlem av AKA-redaksjonen.
Diett til begjær
For nå har Fedon Lindbergs diett «Naturlig Slank»
inntatt den norske offentligheten. Kort fortalt har Lindberg
utpekt karbohydratene til fiende nummer én. Karbohydrater
finnes i mat som tradisjonelt har vært sentral i det norske
kostholdet; brød, poteter og pasta. I stedet bør vi få mer
av energien vår fra proteiner, mener han. Å sette sammen kostholdet
slik skal visstnok være bra for helsen, at man blir slank
er bare en positiv sideeffekt.
Én av årsakene til at Fedon Lindbergs kur er
så populær er at den ikke dreier seg om måtehold. Askese og
selvbeherskelse er ikke tema. Ifølge Lindberg er det måten
kostholdet er sammensatt som fører til overvekt, ikke mengden
mat. For å slanke oss skal vi droppe potetene, ikke skinkesteken.
Smak er knyttet til identitet, og hva man spiser er i høyeste
grad et uttrykk for smak. Poteter, kokte gulrøtter og stekt
fisk signaliserer ikke klasse og stil. Det er lenge siden
pizza på lørdagskvelden viste at man var innenfor det gode
selskap. Det må være mer elegant enn det. Og ifølge Lindberg-kuren
er det nettopp den elegante maten som står sentralt. Det er
ikke overraskende at ekteparet Løkkeberg/Kristiansen står
fram hos Skavland som Lindberg-tilhengere. Det hele smaker
av Toscana, olivenolje og det gode liv. Og kultur skal vite.
Og mens Løkkeberg tar seg av Først og sist-segmentet, sprer
Moskva-Marit det glade buskap i Se og Hør.
Budskapet går spesielt inn hos de feite femtiåringene.
Vin og ost-generasjonen er rik og mett, men begynner å kjenne
på dødsangsten. Her kommer Fedon inn som den reddende engel.
Selv navnet hans klinger av sydland og raffinement. (Det er
ikke sikkert kuren hans hadde slått like godt an om han het
Børre.) Fedon gir de feite femtiåringene (og oss som snart
blir det) det ideologiske alibiet. For den dyre olivenoljen
og de eksotiske smårettene dreier seg plutselig like mye om
helse som om snobberi og nytelse. Grete Roede som har snakket
om selvkontroll og mosjon i alle år, står fram som amerikansk-vulgær
og moralistisk. Da vil vi heller høre på blide Fedon fra kulturlandet
Hellas.
Alle ønsker seg god helse. Når det gjelder helse-á-la-Lindberg,
kan den dessverre ikke fordeles så demokratisk som vi ønsker.
For når vi skal få vår energi fra animalsk protein fra dyr,
og dyrene må spise rundt ti ganger så mye korn som vi til
slutt spiser kjøtt, må det få konsekvenser for mattilgangen
i verden. Fedon mener vi skal spise mer av den ressurskrevende,
foredlede maten. Og selv om vi har råd til å fly linser og
hirsemel inn fra Afrika, har ikke Afrika råd til fly Europas
smøroverskudd tilbake. Hvorfor protesterer ikke Lindberg og
hans kumpaner på at hjelpeorganisasjoner sender ris og mel
til katastrofeområder? Bør man ikke sende ruccolasalat og
renskåret svinekjøtt? Hva med den glykemiske indeksen til
millioner av sultne mennesker verden over?
Fedon Lindbergs meninger om kosthold har, ikke
overraskende, utløst debatt. Norske kostholdseksperter mener
vi skal holde fast ved potetene. Fedon mener derimot at norske
kostholdsråd i for stor grad tar jordbrukspolitiske hensyn.
Her har han sikkert et poeng. Men et sted må vi faktisk få
maten vår fra. Og velfødde mennesker i den rike delen av verden
har et ansvar for klodens mindre heldig stilte. Helse er penger
og penger er makt. Men disse sammenhengene har ikke vært diskutert
i den norske kostholdsdebatten.
Folk ønsker å spise seg til et langt og lykkelig
liv. Dette er helt legitimt. Og den såkalte Lindberg-kuren
kan sikkert ha positive helseeffekter for noen. Folk har rett
til å vite hvordan de skal passe på sin egen helse. Men kunnskap
om kosthold og helse er usikker og forskningen finner stadig
nye sammenhenger mellom de to.
Alt som blir sagt om temaet befinner seg i en
kontekst av økonomiske interesser og regimer om den gode smak.
I dag er det Fedon-mat som signaliserer en sunn livsstil og
det gode liv. Selv venter jeg i spenning på øl-og-pølsedietten.
05.03.03
|
