 |
Solidaritet. Cathrine Askvig og Jihrka Gert viser
hvordan man bør dele en banan mellom to.
|
Så kommer det: Vi er i en ikke så steril trappeoppgang
i en av byens største studentghettoer. Det er fest med utvekslingsstudentene
på Hatleberg, og alle som var faddere for dem skal nå få
unngjelde for alle tåpelighetene de måtte lide seg gjennom
den første uka de kom til Norge.
Iskaldt kyss
En myndig kanadisk jente som heter Tara beorder oss til
å stå pent på rekke. Jeg tror vi er femten studenter, norske
og utvekslingsstudenter. En annen kanadisk jente, Britney,
tar frem en bøtte med isbiter som den selvfølgeligste ting
i Bergen. Like selvfølgelig putter hun en av isbitene i
munnen, og ler bedrevitende så vi nesten kan høre isbiten
klirre mellom tennene. Så snur hun seg, og med en litt robotaktig
bevegelse kysser hun sin kanadiske venninne. Den andre snur
seg mot oss og smiler. Det er hun som har isbiten nå. Hun
gestikulerer som for å vise at nå er det vår tur. Én isbit
fra ene enden på rekken til den andre. Jøss, mumler jeg,
litt svimmel, og tenker på om deltakende journalistikk egentlig
er en sjanger eller ikke. Undertegnede er sist i rekken,
skyller vekk svimmelheten med litt øl, og evaluerer situasjonen.
Ved siden av står heldigvis en jente, og ikke den storlemmede
grekeren lenger borte.
|
 |
Hjelp. Når man har drukket litt kan det være greit
å få en håndsrekning.
|
Bananfekting
En norsk student med glassøyne kommer vaklende. Han har
litt banan på munnviken, og spør hele tiden om det er borte
nå. Vi står i en ny korridor, helt lik den første. Jentene
med isbitene er erstattet med fire kanadiske gutter med
hockeykøller. Levningene av et tjuetalls bananer ligger
strødd nedover korridoren, og jeg sier: «I´m writing an
article», og slipper elegant unna hele oppstyret. Bananer
flås og sprayes med krem. Noen av gutta har skjønt den erotiske
analogien, holder bananen foran pungen, og prøver å fekte.
Bananfekting. Den ene kanadieren forklarer at det er ikke
sånn spillet funker, og når han viser det begynner vi allerede
å savne fektingen.
Stengetid
Det oppstår et rolig øyeblikk. Jeg snakker med en russisk
jente fra St. Petersburg. Hun sier hun gjerne vil bli i
Norge, men at hun er her på kvote. Det er vanskelig å få
visum, man må gifte seg og slikt. Men det er visst ikke
bare i Norge det er vanskelig:
– Resten av Europa er også stengt for meg, forteller hun.
– Hvordan er det i Norge i forhold til Russland, spør
jeg.
– It´s different, different but same.
