- Beste løsning for
narkomane i dag

Livreddende tiltak. – Det er etiske problem knyttet til et kommunalt sprøyterom, men vi er nødt til å prioritere enkeltpersonene i saken, sier Thor Brekkeflat, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet og gateprest i Kirkens Bymisjon.

Tekst: Ingvill Fjell Naterstad, Thomas Nicolai Wergeland og Eirik Meling
Foto: Skjalg Ekeland og Henrik O. Jenssen

– Brukerne søker til et trygt og varmt rom i stedet for busker og kratt i Nygårdsparken når de skal ta sine sprøyter. Slik det er nå, er toalettet på Studentsenteret det beste alternativet for de narkomane på Høyden. Brekkeflat er frustrert over byrådets narkotikapolitikk. Han mener at de svakeste i samfunnet blir nedprioritert og at problemer med narkotikamisbruk blir feid under teppet. Byråd for helse og bydeler, Helen Nordeide Fløisand fra KrF, mener derimot at byens narkotikaproblemer blir prioritert.
– Vi har økt bevilgningene med ti millioner i det siste budsjettet, og en skal huske at det er trange økonomiske tider for kommunen. Vi satser både på forebyggende tiltak og hjelp til tunge rusmisbrukere, men et sprøyterom er helt uaktuelt.

	Ulovlig. –Vi jobber alle mot det samme målet, men et sprøyterom er helt uaktuelt, sier Helen Nordeide Fløisand (KrF), byråd for helse og bydeler i Bergen kommune.

Vanskelig etisk spørsmål
Regjeringen har stilt seg åpen for en prøveordning med sprøyterom i de største norske byene. Byrådets innstilling var negativ da saken ble tatt opp i Bergen bystyre i januar i fjor, bystyret stemte også i mot, men med knapp margin. I Oslo og Stavanger er det derimot flertall for sprøyterom og her vil dette bli prøvd ut snart.
– Det er for mange etiske problemer med sprøyterom, særlig knyttet til en sniklegalisering av narkotika. Samtidig vil det ta ressurser fra kommunens andre tiltak. Kommunen kan ikke legge forholdene til rette for ulovlig virksomhet, sier Fløisand. Brekkeflat ser på sprøyterom som et livreddende tiltak. Han mener at det vil kunne fungere som helsestasjon og forbedre brukernes elendige helse.
– Dette er i større grad et helseproblem enn et juridisk problem. Vi må løfte blikket og se enkeltskjebnene i gruppen «de narkomane». Det har blitt sagt mange honnørord opp igjennom årene, men vi som er på gata ser til daglig at det er en lang vei å gå, forteller han.

---

– Gir verdighet

Anne Loennechen (bildet), avdelingssjef ved Straxhuset i Bergen, mener at sprøyterom fører til liten reduksjon av overdosedødsfall. Hun mener likevel at det kan gi de narkomane et mer verdig liv.

– Dersom målet for et sprøyterom er å hindre overdosedødsfall, må vi være klar over at cirka 70 prosent av dem skjer i private hjem. Det er ikke noe som tilsier at et sprøyterom vil føre til en reduksjon av det antallet. Men et sprøyterom ville kunne øke verdigheten til brukerene, sier avdelingssjefen på Straxhuset. Hun viser samtidig til at de narkomane ikke ønsker et sprøyterom som går på bekostning av andre eksisterende tilbud, men at de i Strax sin undersøkelse blant 300 brukere i 2001, stilte seg positive. Straxhuset blir drevet i regi av Bergen kommune for stoffbrukere og stoffavhengige. Her kan du komme uansett tilstand, så lenge du opprettholder tre regler mens du er inne på senteret; ikke kjøpe eller selge narkotiske midler, ingen bruk av stoff, og ingen vold eller trusler.
– Både vi og brukerene ønsker at dette skal være et fristed. Brukere kan motta mat, hvile, støtte, helse- og sosiale tjenester, forteller Loennechen.
– Det er en stigmatisering av stoffbrukere, og de opplever mye utestenging. Men de er like forskjellige som resten av befolkningen. Det er mange greie folk, sier hun.

---

Ønsker sprøyterom

– Et sprøyterom vil gjøre hverdagen vår mye lettere. Vi hadde fått færre overdosedødsfall, og studentene ville blitt skånet for ubehagelige opplevelser, sier «Øystein», som godt vet hvor toalettet på Studentsenteret ligger.

«Øystein» blir 28 år i april. Han begynte å ruse seg da han var 17 år. I påvente av en dose hasj som aldri kom, satte han sitt første skudd heroin sammen med en gjeng kamerater. Av de åtte er det nå tre igjen, de andre har dukket under som følge av heroinens herjinger.

– Trenger et sted å være
I gjengen er «Øystein» kanskje den som har klart seg best. Etter to overdoser går han nå kontinuerlig på «Temgesic», et reseptpreparat, som han er nødt til å kjøpe illegalt. Grunnet strenge krav har han allerede fått avslag på to søknader om «Subutex» fra Metadonklinikken i Bergen, og har en tredje søknad til behandling i skrivende stund. Nå klarer han seg med én dose heroin i uka. Men hvor han skal sette skuddet er et vedvarende problem.
– Vi får allerede utdelt sprøyter og rent vann. Det hadde vel ikke kostet så mye med et lite rom der vi kunne sette sprøytene våre, spør han. Selv har han store motforestillinger mot å sette dosen sin i full offentlighet.
– Jeg har liten lyst til at et lite barn på tre-fire år skal måtte se at jeg sitter der med en nål i armen. Han kjenner godt til at toalettene på Studentsenteret blir brukt til andre ting enn det de er ment for, og har full forståelse både overfor de som gjør det, og for at dette går utover studentene. Mottiltakene som har blitt gjort andre steder er han imidlertid ikke så begeistret for.
– Å innføre et nøkkelkort-system er ingen løsning, en slik ordning vil bare hindre adgangen til en viss grad. Blått lys er heller ingen vits, vi kan kjenne hvor årene er uansett. Begge disse tiltakene vil bare være sløsing av ressurser, slår han fast.

Ikke for langt unna
– Vi trenger et ordentlig tilbud, et sprøyterom med kvalifisert personell som kan hjelpe oss. Mange overdosedødsfall kan unngås på den måten, det er viktig å ha andre til stede, mener «Øystein». Men sprøyterommet må ligge i nærheten av Nygårdsparken, et tilbud på den andre siden av byen vil ikke være til noen hjelp.
– Det må ikke ta mer enn fem minutter å gå dit fra parken. Ligger det for langt unna stedene vi normalt befinner oss, vil ingen komme til å bruke det.

---

Nær døden på Studentsenteret

De narkomane i Bergen har ikke ett kommunalt sprøyterom. De har Studentsenteret. I år har allerede en omkommet av overdose på herretoalettet ifølge politiet.

Ambulansepersonellet setter sprøyter raskt og effektivt. Motgift i bytte mot liv. En ung mann våkner brått på gulvet av Studentsenteret. Politiet holder seg i bakgrunnen, studenter haster forbi. Alle har sett det før. Det gikk bra forrige onsdag.
– Jeg gikk frem og tilbake for å passe på at han pustet. Etter hvert var han ikke tilsnakkelig, forteller Tove May Stensland ved idrettsinformasjonen. Hun passet på mannen og reddet trolig livet hans da hun fikk tilkalt ambulanse. Dette er ikke første gangen.
– Jeg har ikke tall på alle de jeg har vekket på toalettet. Det er grusomt og groteskt, men det går jo rett og slett en vane i det, sier hun. Det er tre uker siden det var et dødsfall mens hun var på jobb på Studentsenteret.
– Nylig leste jeg dødsannonsen hans, fortsetter hun.

Velkjent toalett
Jan Helge Alver er utrykningsansvarlig for ambulansene ved Bergen Brannstasjon. I 2002 hadde de 62 registrerte utrykninger til Nygårdshøyden, hvorav mange var til Studentsenteret. Det faktiske tallet er mye høyere siden det bare er utrykninger der motgift blir gitt som registreres i ettertid.
– Ambulansepersonell hadde fått en bedre hverdag om det var et sprøyterom i Bergen, da hadde vi visst hvor de var, mener Alver. Bjørn Sebakk, skiftleder ved Bergen ambulanse, bekrefter at Studentsenteret er et vanlig sted for overdoser.
– Jeg kjenner det toalettet ganske godt ja, sier han. Bare i år har han vært der tre ganger. Sebakk forteller at de er mye på høyden. Han viser til at etter en økning i omsetning og bruk av rohypnol er det stadig flere overdosetilfeller. Ved kombinasjon av heroin og rohypnol svekkes pusteevnen. Dersom det skjer uten at brukerne blir funnet, dør de. Tove May Stensland er en av dem som finner overdoseofrene, som regel før det er for sent. Dersom hun oppdager de narkomane, ringer hun ambulansen, og ikke politiet.
– Jeg vil ikke gi dem mer trøbbel enn de allerede har, sier hun. Stensland har aldri opplevd trusler.
– De har jo stoffet sitt, og vil bare sette det. For tyve år siden kjente jeg dem, nå er det nye hver dag, forteller hun.

Dyrt for UiB
Eirik, som er vekter, er takknemlig for at ingen har strøket med på hans vakt.
– Om dette skjer ofte? Dumt spørsmål, det er jo her de er! Derfor kommer alltid ambulansen med en gang vi ringer, sier vekteren. Han vil ikke ha etternavnet på trykk. Tore André Andersen, bygningssjef ved UiB, er ansvarlig for vaktholdet. Han tror et kommunalt styrt sprøyterom kan ha en positiv virkning.
– Det går mye tid og energi vekk på dette. Til tider er de narkomane et veldig stort problem.

Tviler på sprøyterom
Trygve Hillestad, informasjonsleder ved Bergen Politikammer, ser en mulighet for at et sprøyterom kan forenkle politiets arbeid, men er likevel negativ. Han tviler dessuten på at et eventuelt sprøyterom vil redusere antall overdoser. De fleste Studvest har vært i kontakt med, tviler på at et sprøyterom blir realitet i nær forestående tid. I mellomtiden passer Tove May Stensland på de narkomane mens hun sjekker inngangskort til SiB sitt treningssenter.

tilbake til toppen Nyhende: 1 2 3 4 5

Lånekassen

Kollektivrabatt

Siste artikkel:
25. september 2002
Antall artikler: 18