CV-ryttere og reddende engler
Da er studentrådsvalget over, og en brøkdel av studentene
har valgt inn studenter som de allerede har glemt navnet på,
hvis de ikke kjente dem fra før. Disse nyvalgte studentpolitikerne
skal nå velge seg selv inn i styrer og utvalg, som de fleste
ikke en gang har hørt om. Før de om et år passerer start og
kasserer sine CV-poeng, noen med en prestisjefylt tomt i Universitetsstyret
eller SiB-styret.
Selv om det i år var høyere valgdeltakelse enn på mange år,
kan man ikke akkurat hoppe i taket av en valgdeltakelse på
10-11 prosent. Positivt er det imidlertid at ingen av listene
klarte å kuppe valget slik Boligaksjonen klarte det i fjor,
selv om det ikke skulle være så vanskelig med studentenes
fraværende interesse for studentpolitikken. MacGyver-Listen,
selverklært humorparti, trengte for eksempel kun støtte av
92 studenter for å få inn en representant i Studentrådet.
Det er imidlertid ikke bare i Bergen det er lett å skaffe
seg en plass i studentdemokratiet. I Oslo, der de også sliter
med lav valgdeltagelse, fikk listen Fyllefis inn en representant
i Studentparlamentet i 2002, med fanesaken mykt toalettpapir.
Jeg er glad konfliktnivået på Universitetet ikke er så stort
at vi har en valgdeltakelse på oppimot 100 prosent, men et
demokratisk system der en av ti gidder å delta, kan neppe
kalles særlig representativt.
I tillegg til at det demokratiske systemet er lite representativt
er det også lite gjennomsiktig. Rektor, Kirsti Koch Christensen,
sa i forrige nummer av Studvest at det nesten kunne virke
som om noen ville holde systemet hemmelig. Er man på jakt
etter informasjon om studentdemokratiet eller møtereferater
fra Studentrådet bør man være svært tålmodig og ha en liten
Sherlock Holmes i magen. Det er fristende å spørre seg om
studentdemokratiet er blitt en tilholdsplass for CV-ryttere
uten noe tyngde fra studentene i ryggen. På den andre side
bør man, med tanke på valgoppslutningen, være glad over at
noen reddende engler gidder å tale «vår sak» i det hele tatt.
Så mens de fleste studenter svever videre i en lykkelig uvitende
tilstand til hvem som taler dere sak, og hvilke saker det
er tale om i det hele tatt, har nok «det politiske spillet»
om hvem som skal få de mest prestisjefylte stillingene i studentdemokratiet
allerede begynt.
10.11.03
|
